Da jeg gikk i femte-sjette klasse, kom filmen «Grease». Jeg var den eneste på øya som gikk med John Travolta-frisyre.

12 år gamle Jan Bertin Østervold, kjent som stylisten Jan Thomas, nå gift Mørch Husby, made it all to Hollywood. Han stylet de hotteste, hadde sitt eget tv-show og gjorde modelljobber. Nå vil han vinne «Skal vi danse». Ta en Travolta. Den gangen hjemme i Austevoll dro han det litt for langt.

–Jeg reiste til Skien og kjøpte en sånn bukse som Olivia Newton-John har i filmen – med stramt skinn og splitt nederst. Men da satte foreldrene mine foten ned. Det er det eneste plagget de har forbudt meg å gå med, noen gang.

–De ville kanskje beskytte deg?

–Ja, de gjorde det med kjærlighet. Jeg er vokst opp med unconditional love.

Det er som om han ikke er helt av denne verden, denne mannen på 1,86 meter og oppunder 100 kilo, hvorav en kalkulert mengde muskler, og så dette vennlige ansiktet.

Han kommer 20 minutter for seint, i taxi, på høylys dag. En unorsk entré, sånn har det alltid vært.

Da han kom hjem til Norge etter 20 år i Hollywood og skulle jobbe i realityprogrammet «Tjukkholmen», trodde produksjonsselskapet de hadde gjort en feil.

–Der kom jeg ut på øya, i all min prakt – jeg snakket knapt nok norsk. Alt for glam, alt for brun, alt for hvite tenner, tenkte de. Det de ikke visste, er at jeg hadde jobbet med sånt i 20 år. 95 prosent av jobben min som stylist er å være hobbypsykolog.

Han forklarer:

–Er du syk, kan jeg ikke operere deg, jeg er ingen lege. Men i «God Morgen Norge» ligger det minst 5000 brev fra kvinner som vil styles – og de vil jo ikke bare få seg nye klær, men et bedre selvbilde. Kan jeg ta en historie til?

Don't get him started – han sier det selv: –Jeg snakker og snakker, du får bare stoppe meg:

–Store mennesker vil jo ikke høre hvor feite de er. Jeg tok med Erik, en av deltakerne, for å kjøpe klær til ham. En jeans, en skjorte, en jakke. Og pilotbriller. «Der er speilet», sa jeg. Så snudde han seg, og begynte og gråte. Han hadde aldri før fått på seg en jeans. Og han var noen og førti.

Etter ett spørsmål og et nærmere tre kvarter langt svar du bare har lest bruddstykker av, lirker fotografen forsiktig fram menyen. Jan Thomas unnskylder, overstrømmende, og bestiller en kyllingsalat og en Coke Zero. Det er et planlagt valg.

Stylisten mener dagsform og utseende er et resultat av søvn, fysisk aktivitet og kosthold, i forholdet 30-30-30. Nå danser han opptil fem timer hver dag og spiser fem til åtte måltider – for å få i seg nok energi, men også for gå ned de fire kiloene tv-skjermen legger på. Dagens meny: Frokost med havregryn, proteinpulver, litt honning og et eple, lunsj med kylling (protein), sushi (mer protein), proteinbarer og pasta (karbohydrater). Lettbrusen er en utskeielse.

–Det er ren gift for kroppen. Men mens andre koser seg med et glass vin, tar jeg en Coke Zero.

Han er on the top of the world denne dagen, kjenner seg sterk, at han kan tåle det som måtte komme. Sånn har det ikke alltid vært.

Jan Bertin, med Travolta-frisyre og skinnbukser så stramme som på en kvinne, gikk sine egne veier – som 17-åring til USA. Han mente selv at han ikke passet i Norge, men kom hjem. Til en mor som sto med tårer i øynene fordi hun aldri trodde hun skulle få sønnen sin tilbake på Frogner, men også til hevede øyebryn og avisoverskrifter, til kjeft og ren sjikane.

Det har handlet om Botox og amming som ødelegger puppene, om homoerotisk film, terningkast to for en poplåt til inntekt for kreftsaken og om rettstvister med tidligere ansatte. I de fleste tilfeller har han valgt å kontre.

–Humor er min forsvarsmekanisme. På skolen tullet jeg mye, og ble den kule.

–Trodde du…?

Han ler.

–Ja! Takk gud for selvironien jeg har.

Han har hyllet skaperne av «Fanthomas», animasjonsfilmen som har gjort suksess på nett, og sendt komiker Anne-Kat. Hærland en kalender med seg selv – 12 måneder i forskjellige badebukser – etter at hun gjorde narr av ham i showet sitt.

Men visst kan han bli sint.

–Blir jeg såret, har jeg gitt fra meg makten. Men det betyr ikke at jeg er immun.

På en sushibar så han en gang Magasinet i Dagbladet ligge der. Uka før hadde bladet trykket en artikkel om ham der han sa at han følte seg elsket og verdsatt i Norge.

–På side én sto det et leserinnlegg fra «husfrue i Asker». Jeg pleier aldri å lese sånt om meg selv. Nå gjorde jeg det. Jeg ble så sinna! «Jeg kan forsikre om at jeg verken elsker eller verdsetter Jan Thomas for det han står for», skrev hun. Jeg ville ta med meg Christopher og reise ut til Asker for å banke henne opp.

–Gjorde dere det?

–Nei. Men, he-he, når vi snakker om det: Det er jo aldri for seint!

Det er kort vei mellom latter og tårer hos Jan Thomas. Han lever hardt – som i inderlig – og vil så gjerne dele det livet lærer ham. Hans fjerde bok om styling skal handle om tenåringer.

–50 prosent skal fokusere på barndommen min. Om folk har rødt hår og fregner – vi hører dessverre om ungdommer som tar selvmord fordi de blir mobbet.



Under en boksignering sto en gutt usedvanlig lenge og ventet. Gutten spurte, forsiktig, om han kunne få pennen når Jan Thomas var ferdig. Han var en fan.

–Vet dere hva han fortalte? At han hadde byttet skole fordi han ble så mobbet. Og at faren hans hadde kalt ham «jævla horunge» på telefonen.

Han nærmest hvisker de stygge ordene.

–Gutten var elleve år!

Jan Thomas synes debatten rundt Erna Solbergs vekt er «spesiell».

–Vi skal velge våre ord med omhu – vi vet jo ikke hva folk tåler. Folk spyr ut gift – jeg prøver å ikke gjøre det selv, men greier det ikke alltid. Jeg vet med sikkerhet om flere kjente personer som kunne få seg til å ta slutt på livet sitt etter å ha blitt hengt ut i media. Vi må bli litt largere og slutte å kritisere alle som ikke passer inn i vår comfortsone, det er jo mobbing!

–Synes du selv du blir mobbet?

–Ja. Absolutt. Helt siden skoledagene. Men kanskje ikke noe mer eller mindre enn andre.

I foredragene om skjønnhet forteller Jan Thomas gjerne om den 67 år gamle damen i Bergen som i sine yngre dager kjøpte en vidunderlig hatt, men aldri fant noen anledning til å ha den på – hva skulle folk tro? Én gang hadde hun brukt den: på den offisielle hattedagen i Bergen.

–Hun var så styrt! Mitt råd er: Tør å være annerledes. Sett deg ned, hver dag, og spør: Følger jeg drømmene mine? Noen er leaders, noen er followers – noen styrer bussen mens andre liker å bli kjørt. Men hva skjer hvis bussjåføren setter seg i bakerste sete?

Jan Thomas holder blikket, enten han lytter eller snakker:

–Jeg tok på meg min hatt da jeg var to, og tredde den langt nedover hodet. Men det har sin pris.

Scener fra et ekteskap: Christopher Mørch Husby, mannen han har lovet seg til for resten av livet, setter seg ned ved bordet. Jan Thomas skal for første gang stemme i år, og de diskuterer hva «vi» har bestemt «oss» for – de to gjør alt sammen. Diskusjonen stopper med et skrik.

–Ringen min! Du har den med – jeg elsker deg! Har jeg blitt tatt bilde av uten den?

Én gang snudde han 20 minutter før Gardermoen og mistet flyet fordi han hadde glemt gifteringen. Dermed kommer historien, hikstende, om at de to kom 50 minutter for seint til sitt eget bryllup fordi hvitskjortene ikke passet – «tenk, en kjendisstylist som ikke har sjekket om skjorta passer!»

Jan Thomas kaster hodet tilbake, lener seg mot Christopher og legger hånda over hans. Det er den 22 år yngre ektemannen som har lært ham å leve.

–Min bedre halvdel spør alltid: «Trenger du å gjøre det der? Det er ok å leve også». Det har vært sunt for meg å komme ut av Jan-boblen min. Christopher har lært meg å si nei, og gjort meg mer menneskelig.

Denne dagen skal de trekke de seg tilbake til hjemmet på Frogner, som de nærmest har fredet for gjester, og lage mat og se film.

–Vi avskyr fest, sier Jan Thomas.

Glitter og glamour, derimot. Denne helgen debuterte han i «Skal vi danse» – ren påfugldans, vil noen mene. Men Jan Thomas vil vise folk at han er mer enn stylisten til Sharon Stone, mer enn brun hud og hvite tenner.

–Mediene fokuserer bare på privatlivet og kjendisene. En journalist spurte nylig om et intervju om intimbarbering, og begynte: «Du dro til USA da du var 17 år, og startet også med intimbarbering?» Med den åpningsreplikken der… What?

Han ler, med hevede øyebryn.

–Overskriften blir garantert «Har intimbarbert Sharon Stone».

mho@dagbladet.no