- HOMOFILE, SOSIALISTER OG LIBERALISTER har tilranet seg definisjonsmakten over ekteskapet, skriver filosof Nina Karin Monsen i sin siste bok «Kampen om ekteskapet og barnet».

Monsen leverte sammen med ti andre en stevning i forrige uke. De saksøker staten i sin kamp mot den nye ekteskapsloven som ble innført 1. januar i år. Loven gjorde det mulig for folk av samme kjønn å gifte seg. Monsen mener dette er diskriminerende for dem som giftet seg under gammel ordning.

- De gamle definisjonene er blitt forvist av lovgivningen og gjort ugyldige, skriver Monsen i boka. Hun oppgir at hun skriver for kristne og andre verdikonservative, og legger til at ingen argumenter fra Bibelen eller tradisjonell kristendom vant fram i debatten.

MANGE KRISTNE JOBBER for å opprettholde ekteskapet slik de mener Gud innstiftet det. Kristenfolket og Nettverket bevar ekteskapet er noen. På Ekteskapet.no har de samlet 43 000 underskrifter for å hindre «en grunnleggende endring i forståelsen av hva et ekteskap er.»

Bakgrunnen er at kristne gjerne ser på ekteskapet som naturgitt, en del av skaperverket, noe som har eksistert til alle tider blant alle folk.

Ekteskapet må altså opprettholdes i sin tradisjonelle form. Men hva er egentlig den tradisjonelle formen?

DET VESTLIGE EKTESKAPETS HISTORIE går lenger tilbake enn vi mennesker kan overskue. I løpet av tusenvis av år har det forandret seg svært mye.

- Forestillingen om at ekteskapet er en institusjon som har vært uendret i tusener av år er en sentral del av mange menneskers trosforestillinger, selv om den ikke har noe historisk grunnlag, skriver religionsforsker ved Universitetet i Bergen Dag Øistein Endsjø i sin siste bok «Sex og religion».

Ekteskapet har både vært lite sentralt i krisetndommen og til og med i strid med den.

KRISTNE KILDER gir ikke det monogame heteroekteskapet noen enestående stilling. Polygami var tillatt i jødedommen, mange bibelske menn hadde som kjent flere koner.

Hverken Paulus eller Jesus drøftet eller forbød flerkoneri.

- Flergifte er ikke forbudt i Det nye testamentet. Dette at man skal være gift med én om gangen er en tradisjon som har oppstått under romersk innflytelse. Dette har ikke noe med Bibelen å gjøre, men Romerretten. Jødedommen i Palestina ble påvirket av den, mens i deler av Midt-Østen hadde jøder flere koner, sier Dag Øistein Endsjø til Dagbladet.no.

I norrøne Norge hadde for øvrig mektige menn også flere koner. Litt lengre sør herjet frankerkongen Klotar på 500-tallet. Han var kristen, men giftet seg med fire kvinner av strategiske hensyn. Tidlig i det katolske Norge fortsatte friller og følgekoner å være utbredt.

FØRST RUNDT 200 f.Kr. begynte den 1000 år gamle myten om Adam og Eva å komme i n, og fortsatt i dag brukes fortellingen som et argument for at ekteskapet skal bestå av en mann og en kvinne.

- Et dysfunksjonelt ideal. Om dette skal være et forbilde for ekteskapet har man problemer. Kvinnen prøver å lure mannen inn i syndefallet. Barna dreper hverandre og de som overlever driver incest, sier Endsjø.

På denne tida var ikke ekteskapet et sentralt rituale for de kristne. På Jesu tid regulerte de hedenske myndighetene ekteskapet, og slik fortsatte det i flere århundrer fordi ekteskapet verken hellig eller viktig. Det første beviset for inngåelse av kristne ekteskap har vi ikke før 300-tallet, vanligvis giftet folk seg i private arrangementer uten noen prest.

- Kirken lot folk gifte seg slik de alltid hadde gjort, de var ikke opptatt av ekteskapet, sier Endsjø.

Også i middelalderen fortsatte mange å gifte seg utenfor kirkelige rammer. Det holdt juridisk sett å gi hverandre et ekteskapsløfte hvor som helst. I England og Wales ble ikke kirkebryllup den eneste juridisk bindende måten å inngå ekteskap på før i 1753, da kirken tok over all ekteskapsinngåelse.

MEN GJENNOM MIDDELALDEREN ble kirken mer og mer involvert i ekteskapet.

På 1200-tallet ble ekteskapet et sakrament i den katolske kirken. Presten deltok for første gang på vielsene.

- Man skulle jo helst ha sex innenfor ekteskapet, i hvert fall gjaldt det kvinnene. Etter at man gjorde ekteskapet til sakrament fikk man større kontroll over folks seksualitet, sier Endsjø.

Utover på 1500-tallet innførte den katolske kirken en masse regler for å regulere menneskers samliv. For eksempel kom det kompliserte forbud mot giftemål mellom slektninger, også fjerne. Ofte måtte nitid gransking til for å forsikre seg om at reglene var fulgt.

- Seksualdriften er den eneste drift som forutsetter tilstedeværelse av en artsfelle. Derfor blir seksualiteten regulert, som andre sparsomme goder, når samfunnsdannelsene oppstår. Kvinner utveksles mellom menn, allianser dannes, i mange tilfeller med kvinner som medspillere med egne motiver, skriver den danske forfatteren og lektoren Jens Hougaard i fembindsverket «Romantisk kærlighed».

KIRKENS ENGASJEMENT førte ikke til at flerkoneriet forsvant.

I 1524 slo Martin Luther fast at han i prinsippet ikke kunne forby noen mann å gifte seg med flere kvinner, og i et brev til landgreve Filip av Hessen i 1540 anerkjente han grevens rett til å ta kone nummer to.

Luther mente ekteskapet var til for dem som led av begjær. Den katolske kirke var også fiendtlig innstilt til ekteskapet, kirkefedrene mente det var en institusjon til formering og for å bekjempe seksualdrift, et nødvendig onde som burde avgrenses. Sølibat og avholdenhet sto høyere i kurs. Mens man i andre store kulturer satte seksualiteten høyt i middelalderen, hørte ikke følelser og ekteskap sammen for de kristne myndighetene.

Så var heller ikke ekteskapet idealet i den tidlige kristendommen. Paulus fremhevet  avholdenhet som det beste. Ekteskap var noe man til nød kunnne inngå for å forhindre «hor.»

- Ekteskapet var en nødløsning for seksuelt inkontinente som ikke klarte å holde seg, sier Endsjø.

Sexsynet i kristendommen står i kontrast til blant annet islam og jødedommen, hvor ekteskapet (og dermed sex) har hatt en positiv verdi i seg selv.

I dag har kristendommen i stor grad forlatt sitt opprinnelige fokus på total avholdenhet og velsigner sex mellom gifte heterofile. Fortsatt i dag finnes det kristne sekter der avholdenhet er kravet. Polygami blant kristne er fortsatt utbredt, særlig i Afrika.

EKTESKAPET HAR TIL ALLE tider dreid om smarte forretningsavtaler, også etter at kirken fikk monopol.

De ble arrangert i de fleste religioner, og fremdeles noen steder stikk i strid med den moderne forståelsen av menneskerettighetene.

- Ekteskapet har vært en avtale mellom menn i årtusener. Kontraktsekteskap var den vanlige måten å utveksle kvinner på i de europeiske høykulturer, skriver Jens Hougaard.

TROFASTHET VAR HELLER ikke et ideal i ekteskapet, slik det er i dag.

Utenomekteskapelige forhold er blitt akseptert til alle tider, i alle fall for menn, og dette synet fortsatte å være fremherskende til 1800-tallet. Ikke en gang i den tilkneppede viktoriatida var det noe problem å leve dobbeltmoralsk så lenge fasaden ble opprettholdt.

I aristokratiet mente man lenge at giftemål og kjærlighet var uforenelig, og at kjærlighet bare kunne finnes ved utroskap. I Europas adel og overklasse på 1700-tallet skilte de strengt mellom kjærlighet på den ene siden og bevaring av familiedynastiet på den andre siden. Kjærlighet mellom ektefeller ble gjerne sett på som suspekt. Kristne autoriteter støttet dette synet, de advarte gjennom århundrene om kjærlighetstrusselen, som kunne få en til å glemme kjærligheten til Gud.

Innsnevringen i det utenomekteskapelige sexlivet kom på 1900-tallet, under innflytelse av kirken og staten, samt veksten i småborgerskapet. Ekteskapet fikk en monopolstilling.

TRENDEN ER ALLEREDE TYDELIG i litteraturen på slutten av 1700-tallet, hvor vi ifølge Jens Hougaard finner en voldsom kritikk mot aristokratiet, et oppgjør med kontraktsekteskapet og bruk av tvang for å oppnå seksuelle ytelser. Takket være blant andre Rosseau og Gothe kom lidenskap på moten.

Synet spredte seg i de opplyste salongdebattanter. Med opplysningstidas ideal om personlig frihet vant kjærlighetsekteskapet terreng.

Kritikken mot den gamle ekteskapsforordningen kom fra det framvoksende borgerskapet, som ville se på ekteskapet som uttrykk for følelsesmessig tilknytning mellom to parter.

Veien ble banet for et kompromiss, lidenskap skulle være drivkraften i kjærlighetslivet, men innenfor kontrollerte rammer. Ung lyst ble forsonet med faderlig kynisme, skriver Hougaard.

Kontraktsekteskapet fikk avsløsning av allianseekteskapet, som bygget på de unges lyst i den grad det var forenelig med sosiale hensyn. Kvinnen kunne velge fritt, om hun valgte riktig. Farens tillatelse var fremdeles viktigst, hun kunne ikke presse igjennom noe han ikke ønsket. Mannens egnethet som frier ble avgjort først og fremst av hans økonomi, altså evne til å forsørge kvinnen, mens personlighet talte mindre for de fleste fedre.

I romanene ble de adelige kvinnenes nedadgifte idealisert, og i mange verk ble borgerlige kvinner løftet opp i adelsstanden ved giftemål.

Også i kirken ble lidenskapen i høyere grad tolerert, fordi lidenskap og følelser nå kunne få en til å minnes Jesu lidelsesvei, kjærlighet ble identifisert med kulturens høyeste ideal, gudsforholdet.

SENERE FIKK DEN ROMANTISKE KJÆRLIGHETEN sitt gjennombrudd i populærkulturen. På 1920-tallet ble dating en ny hit. Kritikerne fryktet med rette for ekteskapet.

Idealekteskapet som forsvares av konservative talsmenn i dag er gjerne 1950-talls ekteskap, inngått av samtykkende parter mens skilsmisse fremdeles var uvanlig.

Men når ekteskap ble basert på følelser, ble også skilsmissene uunngåelige. For følelser kan som kjent endre seg. En av tre amerikanske par som giftet seg på 1950-tallet skilte seg.

Skilsmisseeksplosjonen var egentlig slutten på en 200 år lang prosess, skriver forsker Stephanie Coontz i boka «Marriage, A History».

- Dette var klimakset etter nesten 200 år med sammenhengende justering av den kjærlighetsbaserte modellen som ble oppfunnet sent på 1700-tallet. Prosessen kulminerte på 1950-tallet, da man hadde den kortlivede formen for ekteskap som folk siden har begynt å tenke på som det tradisjonelle ekteskapet. I 1970-årene, da den iboende ustabiliteten i det kjærlighetsbaserte ekteskapet ble rådende, ble millioner av mennesker overrasket. De hadde glemt uroen som oppsto da kjærlighetsekteskap først ble introdusert og krisen som fulgte da det ble modernisert på 1920-tallet. De kunne ikke forstå hvorfor den typen ekteskap som de mente hadde bestått i tusenvis av år, ble forlatt av den yngre generasjonen, skriver Coontz i boka.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.