Les artikkelen: Polygami, utroskap og arrangerte ekteskap

Dagbladets journalist Astrid Meland refererer til min bok «Kampen om Ekteskapet og barnet» (2009) 16.09. Dels bruker hun noen løsrevne sitater fra boken uten å referere til sidetall, og dels gir hun en uetterrettelig beskrivelse av vår stevning av staten. Hun hevder at jeg mener at Likekjønnet ekteskap er diskriminerende for dem som giftet seg etter gammel ordning. Det mener jeg ikke.

Vi mener følgende: Det samtykke vi avga da vi giftet oss strekker ikke til Likekjønnet ekteskap. Alle som gifter seg samtykker til en bestemt ekteskapsinstitusjon.

Ekteskap krever samtykke for å være gyldig. Spørsmålet om samtykke er rettssakens gjenstand.

Det jeg (og gruppen) dessuten mener er at vi som frie borgere skal ha de samme rettigheter som partnere har fått ved overgang til Likekjønnet ekteskap: De har fått rett til å samtykke og si nei.

Karen Christine Friele sier nei. Partnere kan nøye seg med å sende et skjema inn til Folkeregisteret, svarbrevets dato er deres bryllupsdag.

Partnerskapsloven og den gamle ekteskapsloven var identiske lover, med unntak av første paragraf. Men alle vi som var gifte, er overført til en helt ny ekteskapsinstitusjon og vi har alle fått den samme bryllupsdag, 01.01.09.

Jens og Anniken er alles forlovere.

Vi mener at retten til samtykke skal kunne utøves både av heterofile og homofile, av gifte og av partnere. Det strider mot menneskerettighetene å forskjellsbehandle oss i dette spørsmålet.

Alle gifte kan gjøre seg opp sin egen mening om hvilken ekteskapsinstitusjon de vil være en del av. Politisk korrekte ektepar fra SV, AP, SP, V og Høyre bør fritt kunne samtykke til likekjønnet ekteskapsinstitusjon, men hva de måtte ønske for sin egen del kan ikke gjøres gjeldende for andre.

Likekjønnet ekteskapsinstitusjon er en partipolitisk programpost for radikalliberalerne. Svært mange gifte par tilhører ikke venstresiden i norsk politikk. Konservative må kunne kreve å være ikke-sosialistisk gift i et demokratisk land.

Vi må også kunne kreve religionsfrihet. Kristne har krav på et kristent ekteskap. Mange muslimer praktiserer i Norge i dag Sharia- ekteskapet, som blant annet innebærer medgift.

At det gjennom tidene har vært mange ulike ekteskapsordninger, tilsier ikke at vårt ekteskap skal kunne endres til det ugjenkjennelige i vår levetid.

Jeg minner om at 50 000  skrev under på protesten mot likekjønnet ekteskapsinstitusjon og at langt de fleste uttalelsene fra kristne forsamlinger og organisasjoner gikk sterkt imot forslaget. Ettersom våre politikere tror på dialog og mangfold må de kunne tåle det her i landet også.