Sønnesønnen skriver historien om «Bustefaen».

Tips oss 2400
Bustefaens historie«Bustefaen» var norsk presses største kranglefant. Han fikk ni måneder bak lås og slå, fordi han skrev i sin avis at Norges riksadvokat under krigen sendte norske motstandsfolk rett i tyskernes klør.

Nå vil sønnesønnen Frode Fanebust provosere med ny bok om sin farfar.

På høstparten i 1946 skrev redaktør Toralv Fanebust (1898-1971) i tidsskriftet «§100» om en sak som skaket ham opp. Det handlet om selveste riksadvokat Sven Arntzens rolle i et grovt angiveri fra krigens dager. Boka «Krigshistorien. Toralv Fanebust og Sannheten» kommer ut på forlaget Pax denne uka.

Oppgjørets time
Fanebust hadde i lang tid hamret løs mot rettsoppgjøret. Han påpekte at mange NS-folk ble dømt etter paragrafer som hadde tilbakevirkende kraft. 30 nordmenn fikk dødsdom. Nå satt de juristene som hadde skrevet lovtekstene for regjeringen i London, og dømte liten og stor.

For folk som hadde vært medlemmer i partiet NS, var det ingen nåde å regne med. De ble sendt i fengsel og stemplet som landsforrædere. Verst gikk det for dem som hadde angitt landsmenn til nazimyndighetene og tyskerne.

Fare for flukt
Riksadvokat Arntzen representerte i 1943 en gift kvinne som lå i skilsmisse. Ektemannen var en viktig aktør for motstandsbevegelsen. Da denne fikk utlevert pass for å foreta en forretningsreise til Tyskland, slo advokat Arntzen alarm.

Han skrev til NS-lensmannen på Nordstrand at det forelå fare for flukt til utlandet. Turen til Tyskland kunne være et forsøk på å vri seg unna barnebidragene. Arntzen fikk lensmannen til å begjære passet inndratt. Dette førte til at Gestapo automatisk ble alarmert.

Da tyske etterforskere kikket ektemannen nærmere etter i kortene, oppdaget de at han måtte ha ugler i mosen. Vedkommende ble arrestert og torturert. Etter hvert oppga han navnene på mange andre motstandsfolk, kanskje hele 70.

Varetekt for injurier
Hvorfor skulle ikke denne saken følges opp av et ellers nidkjært landsvikpoliti? I stedet kom fire etterforskere på besøk for å ransake redaktørens hjem, fordi han hadde skrevet om saken. Mannen ble anholdt samme dag og satt i varetekt. Først fire uker seinere kom Toralv Fanebust på fri fot igjen.

Den påfølgende rettssaken ble, ifølge sønnesønn Fanebust, en ren farse.

Han måtte først tråle landet for å finne en advokat som var villig til å representere seg. Den som til slutt tok oppdraget, var motvillig og sov gjerne i retten. En ledende representant for spionasjeorganisasjonen XU bekreftet at arrestasjonen som fulgte etter Sven Arntzens handlemåte, hadde fått katastrofale følger.

Fire ble henrettet, en skutt under flukt, 29 arrestert og 10 måtte flykte fra landet.

Sentralt vitne gjemt
Fanebust ville gjerne hatt den tidligere lensmannen som vitne. Myndighetene svarte at denne selvsagt satt i varetekt. Mannen kunne bare ikke finnes. Han ble stadig flyttet mellom ulike fengsler. Eller var han kanskje flyktet til Argentina?

Frode Fanebust har selv funnet svaret.

Den tidligere lensmannen som kunne fortalt ubehagelige sannheter om riksadvokat Sven Arntzens rolle under krigen, var blitt ansatt i Erstatningsdirektoratet. Han bodde i villaen sin i Oslo hele tida — og han ble aldri stilt til ansvar for det han drev med under krigen. Redaktøren — som myndighetene allerede hadde stemplet som «nazivennlig» — ble kjent skyldig og kastet i fengsel for ni måneder.

- Han skammet seg aldri over de ni månedene bak lås og slå, men betraktet det som overgrep, sier Fanebust.

Arvet arkiv
- Da faren min døde, fant jeg det bokstavelig talt mugne arkivet etter «Bustefaen» — og bestemte meg for å skrive bok. Siden jeg er siviløkonom av utdannelse, ba jeg forlaget sette faghistorikere til å gå gjennom manuset mitt. To advokater har også tatt det for seg.

- Du går Erling Fossen en høy gang i respektløs omgang med krigshistorien?

- Flere enn meg mente vel at Fossen kanskje burde skrevet ei bok først, og etterpå kommet med utspillene sine. Jeg syns han gjorde det for lett. Men også dette handler om at Max Manus og Hjemmefronten i virkeligheten bare utgjør en liten brøkdel av den virkelige historien om krigen.

- Men du vil reise bestefars kjerring?

- «Bustefaen» var - og er - den eneste i dette landet som har sittet i varetekt, siktet for injurier. Alle dokumentene som han kunne brukt til å forsvare seg med, ble tatt fra ham og beslaglagt i en årrekke. Han ble ikke skikkelig forsvart i retten. Og han ble dømt for injurier - selv om han hadde ført vitner og bevis for at alt han hevdet var sant og riktig. Bestefaren min var stridbar og sta, en kar som aldri gikk til grunne, men kjempet videre for det som var rett og riktig. Denne ironiske og humørfylte prinsipprytteren var sikker på at han en dag ville få fram historien sin. Her kommer den, sier Frode Fanebust.

I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør