STATENS PENSJONSFOND UTLAND, kjent som oljefondet, har investert flere hundre millioner kroner i selskaper som driver oljeleting i Øst-Kongo. drøyt 93 millioner kroner i det britiske oljeselskapet SOCO International.

Soco International signerte i 2008 en kontrakt om å drive oljeutvinning i grenseområdene mellom Kongo og Uganda, rundt Lake Albert. Stadig flere funn blir gjort i Lake Albert, og konflikt mellom Uganda og Kongo om ressursene og grensen har ført til en lang rekke krigshandlinger.

Både private sikkerhetsselskaper, militsgrupper og regjeringsstyrker betales for å bevokte oljeselskapene og deres installasjoner. Samtidig er det kjent at militsgrupper og regjeringsstyrker tjener store penger på illegal utvinning av mineraler. Mange av dem står bak grusomme overgrep mot sivilbefolkningen.

Kongos naturressurser er enorme. Uutvunnede oljessurser sammen med blant annet tømmer, gull, diamanter, coltan, tinn og kobber beløper seg til mer enn tusen milliarder kroner, anslås det.

Men rikdommene i øst har så langt finansiert krigførende parter og vært en forbannelse for sivile.

KIRKENS NØDHJELP ER kritiske til at oljefondet velger å investere i området. De mener pensjonsfondet risikerer å medvirke til voldtekter og tortur.

- Slik situasjonen er i Øst-Kongo i dag, er internasjonale selskaper ofte med på å holde liv i krigshandlingene i regionen, sier utenlandssjef Anne Kristin Sydnes i Kirkens Nødhjelp til Dagbladet.

I fjor økte Oljefondets investeringer i SOCO International med omkring 70 millioner kroner.

- Hvis oljefondet velger å være til stede, ligger det et utrolig stort ansvar på dem. De må forsikre seg om at selskapene de investerer i har kapasistet til å være til stede og sikre at det ikke skjer menneskerettighetsbrudd. Det er utrolig krevende oppfølging som skal til. Selskapene må hver dag kjenne til alt som skjer på bakken, og kan ikke benytte hvilke som helst sikkerhetsstyrker, sier Sydnes til Dagbladet.

- Ofte er det de samme militsgruppene som står for de verste overgrepene mot befolkningen med voldtekter og tortur som blir benyttet som sikkerhetsvakter for internasjonale selskaper. Det er et stort spørsmål om oljefondet har kapasitet til å drive et aktivt eierskap overfor slike selskaper, sier Sydnes. 

Kongo er et land som er rikt på naturressurser, men som mangler et forvaltningsregime som sikrer en rettferdig fordeling.

- Oljefondet kan i prinsippet også være med på å forandre forholdene til det bedre, men det forutsetter at det finnes et apparat her hjemme. Denne diskusjonen bør man ha i Norge nå, mener Anne Kristin Sydnes.

INTERNASJONALE INVESTERINGER I KONGO er nødvendige for å få til utvikling i landet, mener FAFO-forsker Morten Bøås. Men oljeutvinning ved Lake Albert er svært risikabelt, fremhever han.

- Jeg er ikke så bekymret for sikkerhetsstyrker, alle bruker dem i Kongo, det må man. Men jeg deler Sydnes' bekymring over investeringene.

-  Flere av oljeselskapene som opererer ved Lake Albert er rene lykkejegerselskaper. De går inn i områder mer velrennomerte selskaper ville betakket seg. De har ikke et omdømme å ta vare på, sier Bøås.

Heritage Oil er et av selskapene som driver oljevirksomhet på ugandisk side av grensen. Selskapet er grunnlagt av Anthony Buckingham, tidligere partner i det beryktede leiesoldat-selskapet Excecutive Outcomes, og Oljefondet hadde ved årsskiftet verdier for 36 millioner i selskapet.

Bøås kjenner først og fremst til situasjonen på ugandisk side, og sier at det blant annet er drevet letevirksomhet i en nasjonalpark ved Lake Albert. Dermed mister befolkningen fort de små inntektene de har fra turisme, samtidig som de sjelden er kvalifisert til å få jobb i oljevirksomheten.

- Hvis slik oljevirksomhet drives feil, kan befolkningen bli ekstremt fremmedgjorte.

- Kan man få konfliktsituasjoner som ved Nigerdeltaet?

- Hvis tradisjonelle leveveier blir borte — mens det fyker folk inn med mye penger, kan det kan skape grobunn for lignende situasjoner. Det håper jeg man klarer å unngå, sier Bøås.

FINANSDEPARTEMENTET VIL IKKE kommentere Oljefondets investeringer i enkeltselskaper. Statssekretær Roger Schjerva kommenterer saken på følgende måte:

«Jeg har full tillit til at Etikkrådet foretar grundige vurderinger av ulike enkeltselskaper og situasjoner, at de undersøker riktigheten i påstander som kommer fram, og at de konsulterer ulike kilder for å få et best mulig grunnlag for sine vurderinger», skriver han i en epost som svar på Dagbladets spørsmål.

«Selskapers virksomhet i krigs- og konfliktområder reiser spesielle problemstillinger, og vi har derfor beskrevet dette temaet nøye i Stortingsmeldingen om forvaltningen av fondet som ble avgitt før påske», fortsetter Schjerva.

Statssekretæren innrømmer at det er vanskelig å skaffe seg nok informasjon om hva som foregår i slike områder, og at det er grunn til ekstra aktpågivenhet. «Konflikter kan føre til sammenbrudd av andre samfunnsinstitusjoner, noe som kan føre til vold, overgrep og utnyttelse også fra selskapers side», skriver han.

Han hevder samtidig at det være positivt for sivilbefolkningen med tilstedeværelse fra internasjonale selskaper. I endel tilfeller kan det opprettholde arbeidsplasser, gi et minimum av velferd og beskyttelse til lokalsamfunn.

«Utelukkelse av selskaper utelukkende på grunn av tilstedeværelse i konfliktområder ville kunne oppfattes som en boikott, og det er bred enighet om at fondet ikke skal være et utenrikspolitisk instrument», fremhever han.

- Poenget er hvordan man investerer — norske og internasjonale selskaper bør investere i Kongo fordi de desperat trenger utvikling. Men selskapene må utvise stort samfunnsansvar, sier Bøås.

I SIN REDEGJØRELSE om Corporate Responsibility skriver SOCO International at de gjennomfører samtaler med lokalbefolkningen i Kongo for å skaffe forståelse for deres situasjon, og at de har bidratt til å reparere en vei og har bygget en bro.

De understreker at de satser på så mange lokalt ansatte som mulig.

Heritage rapporterer på sin side at de har bygget en skole og sørget for drikkevannskilder i Uganda.

Foreløpig er det bare leteaktivitet som er i gang, den lønnsomme utvinningen kommer senere.

- Den klassiske dynamikken er at folks forventninger går rett til værs, nå skal det bli gull og grønne skoger. Det skaper spenninger før aktiviteten begynner. Og Ituri-distriktet der Lake Albert ligger har nok av slike spenninger fra før, sier forsker Ingrid Samset fra Chr. Michelsens Institutt.

Oljevirksomheten kan gi håp - om at det blir mer å leve av. Men i verste fall går inntektene til ledere eller forsvinner i korrupsjon.

- Jeg ser ingen grunn til å avvise investeringene som noe kritikkverdig før man ser hva selskapene har gjort. Det er viktig at det kommer investeringer til denne sektoren gjort av selskaper som har en standard som kan bli etterprøvd, sier Samset.

Hun forklarer at befolkningen er redde for at de skal bli isolert.

- Fra utlandet er man redde for å investere på grunn av krig og Kongos dårlige rykte. Internasjonalt har man hatt en debatt om man bør boikotte alle mineraler fra Kongo på grunn av opprørsbevegelsene som utvinner mineraler i øst. Jeg er mot det, hvis det forsvinner har også menneskene enda mindre å leve av.

MEN DET ER ET KOMPLEKST BILDE, fremhever Samset, som sammen med Bøås og Sydnes mener man må kontrollere hva selskapene gjør.

- Helt tilbake til kolonitiden har utlendingene i Kongo først og fremst vært ute etter å utnytte ressursene i landet.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.