(Dagbladet.no): Tidligere likestillingsminister Karita Bekkemellem mener at Arbeiderpartiet har et spesielt ansvar for å feie for egen dør.

- Vi laget regler om 40 prosent kvinneandel i styrene i norsk næringsliv. Det har allerede hatt stor positiv effekt. Når Ap velger å gå et historisk skritt lenger med å innføre 50-50, må det få konsekvenser. Det handler om å gå fra ord til handling, fra krav til praksis, sier Bekkemellem, som i august begynte som administrerende direktør i Legemiddel- industriforeningen.

Fem av ti
Det er et krav internt i Ap at partiets vedtak om lik fordeling mellom menn og kvinner følges. Også i regjering.

- Vedtaket gjelder for verv i partiet, og strengt tatt ikke for fordelingen i regjering, men jeg mener likevel vedtak vi gjør bør etterstrebes, sier Marthinsen.

Dagbladet har snakket med en rekke sentrale kilder i Ap med mange gode innspill til statsministeren på kvinnelige statsrådskandidater.

På strak arm
En av dem er Anne Marit Bjørnflaten. I dag leder hun justiskomiteen på Stortinget. Bjørnflaten mener at Ap enkelt kunne heve kvinneandelen i topposisjonene.

- Jeg kan gi dere navn på strak arm: Eirin Sund, Eva Kristin Hansen, Marianne Aasen, Laila Gustavsen, Gunn Karin Gjul, Astri Aas-Hansen, Lise Christoffersen, Ingalill Olsen, Tove Karoline Knutsen, Annette Trettebergstuen, Marianne Marthinsen og Gry Larsen. Og da kan jeg likevel ha glemt noen, sier Bjørnflaten.

Dagens barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt er en av de mest selvsagte til en sentral posisjon i regjering. Men to av de mest nevnte navnene til nye statsrådsposter er stortingsrepresentant fra Akershus, Marianne Aasen , og statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Libe Rieber-Mohn .

Flere komitéledere
Et annet hett navn er Gunn Karin Gjul. Hun er i dag Aps fraksjonsleder i familie- og kulturkomiteen og har lang erfaring. Hun blir også trukket fram som mulig stortingspresident.

Anne Marit Bjørnflaten, som leder justiskomiteen, blir av mange nevnt som en som kan innta flere roller i regjeringen. Andre er Astrid Aas-Hansen, statssekretær for Knut Storberget i Justisdepartementet og Eirin Sund, som i tillegg til finanskomiteen på Stortinget har vært politisk rådgiver og statssekretær i tidligere regjeringer.

Krever flere
Stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen fra Sør-Trøndelag mener et tydelig krav internt i partiet om flere kvinner i regjeringen nå bør kunne innfris.

- Jeg synes det er naturlig å ha flere kvinnelige statsråder enn i dag, og jeg synes det er naturlig å ha flere kvinner i lederposisjoner i Stortinget enn det vi har hatt denne perioden, sier Hansen til Dagbladet.

32-32
Arbeiderpartiets Lise Christoffersen vil ikke nevne navn på kvinnelige statsrådsemner i Ap, men understreker at Jens Stoltenberg har et godt utvalg i den nye stortingsgruppa.

—Det er ikke noe problem å finne kvalifiserte kvinner i stortingsgruppa. Vi er 64, halvparten menn og kvinner. Det er et resultat av vår kjønnskvotering. Det er 32 kvinner som alle er flinke, sier hun.

Gry Larsen nevnes som et stort talent av flere. Ble like før valget statssekretær for Jonas Gahr Støre i Utenriksdepartementet. Den tidligere AUF-lederen har også vært politisk rådgiver samme sted. Trolig fortsetter hun der hun er.

Ikke rigid
Kirsti Kolle Grøndahl var kirke- og utdanningsminister da Gro Harlem Brundtland i 1986 satte sammen en regjering som vakte internasjonal oppsikt på grunn av kvinneandelen. Den besto av åtte kvinner og 10 menn. I 1993 ble Kolle Grøndahl tidenes første kvinnelige stortingspresident.

- Man må ikke bli for rigid. 40 prosent er en god ambisjon, men man er avhengig av fleksibilitet, sier Kirsti Kolle Grøndahl.

- Vi ble jo kalt kvinneregjering da vi var åtte av 18 statsråder. Du vet, når det er 40 prosent kvinner i en forsamling, virker det som om det er minst halvparten, humrer hun.