Erlend Loe (40) spøker med nazismen i sin nyeste bok. Selv oppdaget han ved en tilfeldighet i voksen alder at nær familie var landssvikere.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
OVER GJENNOMSNITTLIG OPPTATT: — Om det har påvirket boka på noen måte vet jeg ikke. Men jeg vil tro at det som har skjedd i min familie gjør at jeg er over gjennomsnittet opptatt av andre verdenskrig og de omkostningene det har hatt for folk i ettertid, sier Erlend Loe til Dagbladet. Foto: SCANPIX
Erlend Loe
• Født 24. mai 1969 i Trondheim.
• Har skrevet og oversatt en rekke bøker, film- og teatermanus, deriblant bøkene om truckføreren Kurt, «Naiv Super», «Tatt av kvinnen» og den siste romanen «Muleum».
• I fjor kom den siste Kurtboka, «Kurtby», en barnebok inspirert av Knutby-saken i Sverige.
• Ga ut romanen «Stille dager i mixing part» i høst.
• Har skrevet og oversatt en rekke bøker, film- og teatermanus, deriblant bøkene om truckføreren Kurt, «Naiv Super», «Tatt av kvinnen» og den siste romanen «Muleum».
• I fjor kom den siste Kurtboka, «Kurtby», en barnebok inspirert av Knutby-saken i Sverige.
• Ga ut romanen «Stille dager i mixing part» i høst.
LEGG DET BAK SEG: Skylden og skammen synes Gunnar Sønsteby det er på tide å legge bak seg, glemme, eller prate ut om med venner og bekjente. Foto: SCANPIX
— Ikke noe å skamme seg over
Hvis det er en person i Norge som merker at interessen for krigen fremdeles er stor i Norge, så er det krigshelten Gunnar Sønsteby.
Hver eneste dag ringer telefonen, så godt som kontinuerlig. På bordet ligger det hundre eposter med henvendelser fra nordmenn som ønsker å høre om Sønsteby kjenner til den eller den motstandsmannen.
Eller om en person var landssviker, for den saks skyld.
— Nysgjerrigheten er enorm, og jeg prøver å svare så mange jeg kan. Men jeg opplever ikke at følelsene er så store nå. Det burde de heller ikke være, sier Sønsteby på telefon til Dagbladet. Og
fortsetter:
— Ingen må skamme seg over å ha en landssviker i familien. Jeg kunne jo hatt en bror som var det. Selv om de var få, er det klart at det kan ramme enhver by eller bygd. Sånn er det bare. Men ingen må skamme seg på foreldres eller besteforeldres vegne, sier Sønsteby.
Han og kona er stadig på Hjemmefrontmuseet og snakker med krigsinteresserte.
De priser at helsa er i behold. Skylden og skammen synes Sønsteby det er på tide å legge bak seg, glemme, eller prate ut om med venner og bekjente.
Men det er en ting folk aldri må glemme:
— Vi må ikke glemme kampen for demokratiet, og vi må fortsette å kjempe for demokratiet. Det er hva som bør sitte igjen.
Og — det er viktig nok, sier Sønsteby.
Hver eneste dag ringer telefonen, så godt som kontinuerlig. På bordet ligger det hundre eposter med henvendelser fra nordmenn som ønsker å høre om Sønsteby kjenner til den eller den motstandsmannen.
Eller om en person var landssviker, for den saks skyld.
— Nysgjerrigheten er enorm, og jeg prøver å svare så mange jeg kan. Men jeg opplever ikke at følelsene er så store nå. Det burde de heller ikke være, sier Sønsteby på telefon til Dagbladet. Og
fortsetter:
— Ingen må skamme seg over å ha en landssviker i familien. Jeg kunne jo hatt en bror som var det. Selv om de var få, er det klart at det kan ramme enhver by eller bygd. Sånn er det bare. Men ingen må skamme seg på foreldres eller besteforeldres vegne, sier Sønsteby.
Han og kona er stadig på Hjemmefrontmuseet og snakker med krigsinteresserte.
De priser at helsa er i behold. Skylden og skammen synes Sønsteby det er på tide å legge bak seg, glemme, eller prate ut om med venner og bekjente.
Men det er en ting folk aldri må glemme:
— Vi må ikke glemme kampen for demokratiet, og vi må fortsette å kjempe for demokratiet. Det er hva som bør sitte igjen.
Og — det er viktig nok, sier Sønsteby.
(Dagbladet): — Jeg har ikke behov for å benekte historiske fakta i min eller andres familie. Tusenvis av norske familier har opplevd å oppdage at deler av slekten var på feil side under krigen uten at det blir snakket om. Slik er det også i min familie, sier
forfatter Erlend Loe til Dagbladet.
I sin nyeste bok, «Stille dager i Mixing Part», skildrer han en familie på ferie i Tyskland. Familiefaren i boka har lite til overs for landet og kommer med en rekke sleivete referanser til nazismen i løpet av oppholdet: Barna hans leker utendørs på nazigress, den lokale ølkneipa har naziquiz hver onsdag, og klokka på konas nattbord stemples som naziklokke fordi den går så nøyaktig.
— Har familiebakgrunnen din inspirert deg til å tulle med nazismen?
— Om det har påvirket boka på noen måte vet jeg ikke. Men jeg vil tro at det som har skjedd i min familie gjør at jeg er over gjennomsnittet opptatt av andre verdenskrig og de omkostningene det har hatt for folk i ettertid, sier Loe.
Forfatteren understreker at dette fortsatt er et sårt tema for hans familie.
100 000 berørt
Mange norske familier ble berørt i forbindelse med landssvik etter 1945, bekrefter historiker Hans Fredrik Dahl. Nesten 100 000 saker ble etterforsket av politiet under rettsoppgjøret, og drøyt 50 000 personer ble straffet med tvangsarbeid eller bøter. I tillegg ble mange berørt av uformelle sanksjoner fordi de ble regnet som «stripete», og ble utelukket fra fagforeninger eller boliglag.
— Jeg tror vi kan regne med opp mot 100 000 berørte familier. Det blir noe slik som hver åttende familie på den tida. I en vanlig skoleklasse var det gjerne to-tre som kom fra «nazistfamilier», og som fikk lide for det, sier Dahl.
Journalist og forfatter Bjørn Westlie ga i fjor ut den prisvinnende «Fars krig». Her tar han kritisk for seg sin egen far, som var frontkjemper og nazist under krigen. Etter utgivelsen har han fått utallige henvendelser, særlig fra sønner som har en liknende historie.
— Mange føler stor skam for hva foreldrene deres gjorde og sier at boka har vært en befrielse for dem. De sier det er vanskelig å stå fram fordi de er redde for at folk skal tro de mente det samme som faren eller moren.
Ifølge Westlie har mange som har kontaktet ham følt at det ikke går an å være glad i sine fedre uten å måtte forsvare det de gjorde.
Han mener imidlertid at det ikke er noen grunn til å i dag skamme seg over å være etterkommere av landssvikere.
— Selv om handlingene deres var skammelige, trenger man ikke føle skam for å være i være i familie med dem som gjorde dem.
Mer interesserte
Historiker Berit Nøkleby, som har gitt ut flere bøker om norsk okkupasjonshistorie, mener da også at barn og barnebarn av dem som ble dømt for landssvik har veldig ulikt forhold til familiens handlinger under krigen.
— I stedet for å føle skam er barnebarn heller interessert i hva som egentlig skjedde. Dette er et trekk som også går igjen i Tyskland. Økt åpenhet om fortida er veldig bra, sier hun.
Historiker Lars-Erik Vaale mener å se at viljen til å forstå folk som var på nazistenes side under krigen, er større i dag enn for bare 10 år siden.
— Tidsavstanden til krigen øker og det har kommet flere og flere bøker om folk på den andre siden. Det er et sunnhetstegn at man nå endelig kan ta tak i den tapende siden og se at de tidligere så klare frontene kanskje ikke var så klare likevel når man nå analyserer
dem, sier han.
forfatter Erlend Loe til Dagbladet.
I sin nyeste bok, «Stille dager i Mixing Part», skildrer han en familie på ferie i Tyskland. Familiefaren i boka har lite til overs for landet og kommer med en rekke sleivete referanser til nazismen i løpet av oppholdet: Barna hans leker utendørs på nazigress, den lokale ølkneipa har naziquiz hver onsdag, og klokka på konas nattbord stemples som naziklokke fordi den går så nøyaktig.
— Har familiebakgrunnen din inspirert deg til å tulle med nazismen?
— Om det har påvirket boka på noen måte vet jeg ikke. Men jeg vil tro at det som har skjedd i min familie gjør at jeg er over gjennomsnittet opptatt av andre verdenskrig og de omkostningene det har hatt for folk i ettertid, sier Loe.
Forfatteren understreker at dette fortsatt er et sårt tema for hans familie.
100 000 berørt
Mange norske familier ble berørt i forbindelse med landssvik etter 1945, bekrefter historiker Hans Fredrik Dahl. Nesten 100 000 saker ble etterforsket av politiet under rettsoppgjøret, og drøyt 50 000 personer ble straffet med tvangsarbeid eller bøter. I tillegg ble mange berørt av uformelle sanksjoner fordi de ble regnet som «stripete», og ble utelukket fra fagforeninger eller boliglag.
— Jeg tror vi kan regne med opp mot 100 000 berørte familier. Det blir noe slik som hver åttende familie på den tida. I en vanlig skoleklasse var det gjerne to-tre som kom fra «nazistfamilier», og som fikk lide for det, sier Dahl.
Journalist og forfatter Bjørn Westlie ga i fjor ut den prisvinnende «Fars krig». Her tar han kritisk for seg sin egen far, som var frontkjemper og nazist under krigen. Etter utgivelsen har han fått utallige henvendelser, særlig fra sønner som har en liknende historie.
— Mange føler stor skam for hva foreldrene deres gjorde og sier at boka har vært en befrielse for dem. De sier det er vanskelig å stå fram fordi de er redde for at folk skal tro de mente det samme som faren eller moren.
Ifølge Westlie har mange som har kontaktet ham følt at det ikke går an å være glad i sine fedre uten å måtte forsvare det de gjorde.
Han mener imidlertid at det ikke er noen grunn til å i dag skamme seg over å være etterkommere av landssvikere.
— Selv om handlingene deres var skammelige, trenger man ikke føle skam for å være i være i familie med dem som gjorde dem.
Mer interesserte
Historiker Berit Nøkleby, som har gitt ut flere bøker om norsk okkupasjonshistorie, mener da også at barn og barnebarn av dem som ble dømt for landssvik har veldig ulikt forhold til familiens handlinger under krigen.
— I stedet for å føle skam er barnebarn heller interessert i hva som egentlig skjedde. Dette er et trekk som også går igjen i Tyskland. Økt åpenhet om fortida er veldig bra, sier hun.
Historiker Lars-Erik Vaale mener å se at viljen til å forstå folk som var på nazistenes side under krigen, er større i dag enn for bare 10 år siden.
— Tidsavstanden til krigen øker og det har kommet flere og flere bøker om folk på den andre siden. Det er et sunnhetstegn at man nå endelig kan ta tak i den tapende siden og se at de tidligere så klare frontene kanskje ikke var så klare likevel når man nå analyserer
dem, sier han.
PÅ FEIL SIDE: — Jeg har ikke behov for å benekte historiske fakta i min eller andres familie. Tusenvis av norske familier har opplevd å oppdage at deler av slekten var på feil side under krigen uten at det blir snakket om. Slik er det også i min familie, sier forfatter Erlend Loe til Dagbladet. Foto: SCANPIX
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen