Norsk kjønnsforsker slakter Harald Eias kilder.
Tips:
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
TIL ANGREP: Kjønnsforsker Agnes Bolsø. FOTO: TOM E. ØSTHUUS
— Jeg ble konfrontert med argumenter fra tre amerikanske genforskere, psykologer som står i en svært spesiell tradisjon, sier Agnes Bolsø.
Debatten om arv og miljø er en gjenganger i forskningsmiljøer. Harald Eias arbeid og konfronterende intervjuteknikk i opptakten til programmet «Hjernevask» har igjen skapt steile fronter i den polariserte debatten.
Følte seg lurt
Dagbladet skrev i går at Agnes Bolsø også trekker seg etter å ha blitt intervjuet av Eia.
Søndag kunngjorde sosiologiprofessor Willy Pedersen at han ville trekke seg, fordi han følte seg lurt da han ble intervjuet om motsetningene mellom arv og miljø.
Temaet for Eias intervju med Bolsø var seksualitet. Bolsø viser til at den ene av de tre amerikanske psykologene, Gerulf Rieger, tilhører en omstridt skole.
— Rieger har hatt J. Michael Bailey som mentor, og er hans laboratorieassistent. Bailey er arvehygieniker, og det er alltid dårlig nytt for «undermenneskene», for eksempel homofile, sier Bolsø.
Hun mener motivasjonen for denne typen forskning er tvilsom.
— Jeg tviler på at Eia ønsker å representere et slikt syn, sier Bolsø som legger til at hun har tenkt til å se enda nærmere på arbeidet til de tre forskerne.
Takket nei til Eia
Hun vil blant annet undersøke påstander i den amerikanske debatten om at Bailey moralsk forsvarer abort av fostre som de mener kommer til å utvikle seg homofilt.
Biologiprofessor Inger Nordal forteller til Dagbladet at hun takket nei da Eia ringte.
— I ettertid er jeg veldig glad for det. Jeg hadde en dårlig følelse, og skjønner veldig godt de som nå føler de har havnet i en knipe som de gjerne vil ut av, sier Nordal.
Hun mener sosiobiologien, som argumenterer for at genetikk styrer mye av utviklingen i samfunnet, tilbyr mangelfulle forklaringer.
— Det er veldig mye som er uforskbart, som likevel blir til forskningprosjekter. Noen har for eksempel kommet fram til at man kan se ulike trekk mellom gutter og jenter allerede som spedbarn — at jenter er mer opptatt av ansikter, mens gutter er mer opptatt av tekniske ting. Alle som har hatt befatning med spedbarn vet jo at det bare er tull, sier Nordal.
- Intervjuet ble litt ubehagelig
Harald Eia forteller at intervjuet med Anges Bolsø ble litt ubehagelig.
—Ingen tror at det finnes et «homo-gen». Men jeg vet at Bailey, som Riegel jobber for, har kommet med kontroversielle uttalelser rundt dette. Men han mener jo ikke at man skal fjerne homofile fostre, sier Eia.
Eia påpeker at Riegel selv er homofil, og at abort av homofile fostre ikke er noe mål med hans forskningsprosjekt. —Det er en ærlig sak å være uenig i forskningen, men det jeg ville var at Bolsø skulle begrunne sine egne antakelser. Jeg ga meg ikke på det, og det ble litt ubehagelig, sier Eia.
I et intervju med Eia i Dagbladet i sommer kom han med uttalelser om temaet som er blitt lagt merke til i forskerkretser:
—Jeg er en nysgjerrig fyr, og etter Blindern oppdaget jeg at det finnes en masse forskning som viser at den genetiske komponenten forklarer mye mer enn det sosialisering gjør. Men denne kunnskapen ble holdt unna og stemplet som høyrevridd, og det synes jeg er juks.
Harald Eia forstår at dette kan få folk til å tro han har en agenda.
—Ja, jeg forstår det, men jeg tror altså ikke at alt i samfunnet styres av gener. Som sosiolog er man opptatt av hvordan samfunnet henger sammen. For eksempel hvorfor skoleflinke foreldre ofte får skoleflinke barn. Jeg følte at genetikken ble holdt utenfor.
—Ingen tror at det finnes et «homo-gen». Men jeg vet at Bailey, som Riegel jobber for, har kommet med kontroversielle uttalelser rundt dette. Men han mener jo ikke at man skal fjerne homofile fostre, sier Eia.
Eia påpeker at Riegel selv er homofil, og at abort av homofile fostre ikke er noe mål med hans forskningsprosjekt. —Det er en ærlig sak å være uenig i forskningen, men det jeg ville var at Bolsø skulle begrunne sine egne antakelser. Jeg ga meg ikke på det, og det ble litt ubehagelig, sier Eia.
I et intervju med Eia i Dagbladet i sommer kom han med uttalelser om temaet som er blitt lagt merke til i forskerkretser:
—Jeg er en nysgjerrig fyr, og etter Blindern oppdaget jeg at det finnes en masse forskning som viser at den genetiske komponenten forklarer mye mer enn det sosialisering gjør. Men denne kunnskapen ble holdt unna og stemplet som høyrevridd, og det synes jeg er juks.
Harald Eia forstår at dette kan få folk til å tro han har en agenda.
—Ja, jeg forstår det, men jeg tror altså ikke at alt i samfunnet styres av gener. Som sosiolog er man opptatt av hvordan samfunnet henger sammen. For eksempel hvorfor skoleflinke foreldre ofte får skoleflinke barn. Jeg følte at genetikken ble holdt utenfor.
