DFL, «DRITINGS FØR LUNSJ», er parodien på Syden-reisende i dag.

En gjennomgang av den 50-årige norske charterferiehistorien i boka «Charter - 50 år til Syden» av Frøy Lode Wiig (redaktør) tyder på at helt andre faktorer enn billig alkohol har dratt nordmenn til til Syden. Status, for eksempel.

I charterturismens barndom var det nemlig kult å dra til Syden. Det kostet en månedslønn å komme seg dit.

Da dreide det seg ikke om flatfyll, men å ta på seg sine aller peneste klær for å ta flyet sørover. Det var folk i de beste lag som dro til Syden i delikate omgivelser. Flyvertinnene i Scanair måtte oppfylle vekt- og høydrekrav, beherske tre språk og være single. Helt fram til 1970 fikk de sparken om de giftet seg.

I DEN NYE BOKA feires selskapsreisen, et yndet hatobjekt siden 1980-tallet og fram til 2002, da humoristen Are Kalvø med sin bok «Syden» avdekket av det var moralistisk å latterliggjøre den harry charterturismen.

For Sydenturisten finnes i virkeligheten i oss alle. Du slipper ikke unna selv om du drar på båttur i Thailand eller finner et hotellrom på egen hånd. Det er Syden det også.

«Øyloffing i Hellas er Syden-ferie for folk som ikkje liker Syden-ferie,» fastslo Syden-kjenneren Kalvø.

Men tilbake til de rene røttene. 

DET VAR I JUNI 1959 35 chaterturister satte seg på flyet Convair 240 fra Fornebu til Mallorca. De reiste i et propellfly som tidligere hadde vært i dronning Elizabeths eie. Det tok sju og en halv time å komme seg til Syden, med innlagt mellomlanding i Geneve.

De 35 turistene har fått æren av å være de første nordmenn som dro på pakkereise, de deltok på et ferdig opplegg med fly og hotell inkludert.

Reisebyrået Erik Myhres Reisebyrå A/S sto bak. I oktober 1959 etablerte de en egen turoperatør: Saga Tours.

- Flystripene var av sand, det var palmetak i ankomsthallen på flyplassen og lokalbefolkningen kjørte esel og kjerre, forteller Vera (født i 1942), som dro til Mallorca i 1959.

Det første året var planen å sende 500 nordmenn til Mallorca.

INSPIRASJONEN KOM FRA DANMARK, hvor Tjæreborg reiser arrangerte busstur til Spania i 1950.

De norske flypassasjerene betalte 1200 kroner for turen til Mallorca for 50 år siden. Det er nesten 13 000 i dagens kroneverdi.

I 1959 var en gjennomsnittlig, norsk årslønn på 14 000 kroner. Men det var likevel billig å dra til Syden i forhold til en vanlig ruteflyreise, som var uoverkommelig for de fleste nordmenn på denne tida. Charterselskapene presset prisene ned fordi de kunne beregne nærmest fullt belegg på turene sine.

I 1964 ble det innført fire ukers ferie i Norge, noe som åpnet for flere turer til fjerne strøk.

I 1971 ga Saga Tours katalog følgende reisetips til turistene:

- Et tips til familiefaren: Pakk ned litt av den maten ungene er vant til hjemmefra. En liten geitos, litt søtt pålegg og andre spesialinteresser i matveien kan være av stor betydning for barnas trivsel. De har tross alt ikke samme omstillingsevne som voksne. Og voksne som koker kaffe på gammeldags maner bør også proviantere litt kokemalt kaffe hjemmefra. Det får de nemlig ikke i Spania.

MENS FOLK I DAG bruker barna som unnskyldning for å dra til Syden, måtte barna være hjemme i charterturismens barndom.

Det var godt voksne med god råd som dro. Og selvsagt fantes det ingen hoppe-på-turer. Sydenreisen var planlagt i månedsvis.

Kravene og ønskene turistene hadde den gangen var annerledes enn i dag. I alle fall mente en av reisearrangørene at man skulle holde seg unna havutsikten:

- At hotellværelsene vender de færreste mot havet, blant annet som beskyttelse mot den fuktige havvinden, skrev Saga Tours i sin katalog fra 1964.

Til forskjell fra i dag skrøt heller ikke reisekatalogenes forfattere av fantastiske hotellrom, tvert om sa de fra om at de var enkle og mest for soving. «Ingen refusjon!» advarte en av reisearrangørene.

Først senere kom flosklene inn i katalogene, og som Are Kalvø har avslørt betyr altså både «pittoresk», «autentisk» og «sjarmerende» i virkeligheten «gammelt.»

ARE KALVØ HAR DEFINERT Mallorca som «Ur-Syden.» I dag ser det ut til at Syden stadig utvides. Goa i India er for eksempel en del av de store charterselskapenes badeferier, noen tilbyr også pakketurer til Argentina.

I boka opererer imidlertid forfatter Lode Wiig med den klassiske definisjonen av Syden:

Syden er ifølge denne definisjonen: Kanariøyene, Spania, Mallorca, Ibiza, Algarve, Italia, Rimini, Hellas, Korfu, Kreta, De greske øyer, Kos, Rhodos, Bulgaria, Tyrkia, Kypros og Ayia Napa.

DA FOLK begynte å få mer penger mellom hendene utover på 1970-tallet økte kravene til Sydenturene. Det holdt ikke lenger med do på gangen. Noen av turistene ble da også vel pirkete, skal vi tro en reiseleders fortelling:

- Folk klager på de mest utrolige ting. En mann hadde bestilt et rom helt identisk med det han hadde hatt året før, og tatt med seg målebånd for å sikre at rommet var nøyaktig like stort. Det var dessverre 19 cm kortere enn fjorårets rom. Han ville ha penger tilbake og hadde regnet ut et forholdstall for hvor mange kroner han skulle ha per kvadratcentimeter, forteller forhenværende reiseleder Cira i boka.

Nå fikk også flere og flere barn tur til Syden. Det ble flere arrangerte aktiviteter på reisene, med morgentrim for alle og de sagnomsuste grisefestene.

Disse festene finnes for øvrig nesten ikke lenger, antakelig fordi de er blitt så utskjelt:

«I dag er grisefestar så sjeldne og vanskelige å finne at det er rett før dei blir autentiske», skrev Kalvø i sin bok om Syden i 2002.

Men på 1980-tallet var det grisefest og da dro «alle» til Syden. Kunnskapen om Syden økte. Det ble ikke helt uvanlig for folk å leie seg solarium hjemme for å forberede huden på den sterke sola.

I boka forteller 1970-talls generasjonen hvor kult det var å dra til Syden:

- På Nordstrand var du kul hvis du dro på ferie til Syden, spilte håndball og hadde merkeklær, sier Birgitte, født i 1974.

Men det skulle snart snu. Allerede i 1980 kom den første av Lasse Åbergs filmer «Selskapsreisen». Siden har både antallet Sydenreiser og latterhikstene økt .

NÅ DRAR EN MILLION nordmenn på charterferie hvert år.

- Star Tours fiks ferdige feriebyer av typen Blue Village framstår som et redselsfullt konsept - til en selv får barn, skrevs sosiolog Kjetil Rolness i en kronikk i Dagbladet for noen år siden. Og la til:

- La kulturstreberne dra til Nepal.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.