LÅT: Det mest «oppsiktsvekkende» og PR-karismatiske med den nye, Max Martin-produserte Britney-singelen, er at den handler om gruppesex, og at det er litt uheldig timing på namedroppingen av den amerikanske folktrioen Peter, Paul & Mary (Mary Travers døde nylig).

Utover det, er den på mange måter en ganske typisk «single-i-forkant-av-ny-samleplate»-låt («The Singles Collection» kommer i november) på den måten at den neppe hadde vært god nok til å singlefronte et nytt album. Den er likevel  artisttypisk og bunnsolid på et vis, og ergo gjør den heller ingen skade på resten av hitparaden den etter hvert skal smeltes sammen med - men som den knapt ville vært kvalifisert for ellers.

Når det er sagt, så er ikke «3» uten klebrige hitkvaliteter, særlig etter 10-12 gjennomlyttinger, da brodden er tatt ut av irritasjonsmomenter som den ekstremt effekttunge vokalen og de lett enerverende hoppetau/lekeplass/Lolita-konnotasjonene i den tilbakevendende, regleaktige «1-2-3»-tekstlinja.

Max Martin har snekret sammen en skarpkantet elektropopramme hvor ravesynthene hele tiden tøyser i bakgrunnen, og låtanatomien for øvrig er ganske typisk til å komme fra den kanten. Et klassisk grep er når han legger inn korte pust i bakken underveis, en og annen bridge som blir som en hurtig tilbaketrekning, der alt tas ned med strykere og mer avslappet vokal.

Slik sett er dette en låt som bokstavelig talt er skrudd sammen helt i tråd med gjeldende standarder.
«Three is a charm, two is not the same», synger Britney underveis. Det er verdt en helt grei firer.