FIRE TYSKE FORSVARSTOPPER kom i 1949 til Norge under falsk identitet. Norges etterretningssjef Vilhelm Evang ville dra nytte av deres erfaringer etter å ha slåss mot Den røde hær under krigen.

I en måned jobbet de fire tyskerne med å utrede hvordan Norge kunne forsvares mot et sovjetisk angrep.

- Grunnen til at tyskerne ble hentet inn var trolig stor krigsfrykt og hastverk. Men det skjedde i stor hemmelighet, det var bare fire år etter krigen, og opinionen ville vært i harnisk om det ble kjent, sier forfatter og Nordlys-journalist Asbjørn Jaklin som nå gir ut boka «Isfront - den kalde krigen i nord».

I dag forteller Jaklin om sine funn til sin egen avis Nordlys.

I DET SVENSKE RIKSARKIVET har han sporet opp de topphemmelige rådene tyskerne kom med til Norge. Der begynte han å grave etter et tips fra den svenske historikeren Magnus Petersson. Og funnene var oppsiktsvekende. De var skjønt enige om at slaget kom til å stå på Nordkalotten.

- Admiral Ciliax mente atomvåpen burde settes inn umiddelbart etter et sovjetisk angrep, for å ta ut russiske støttepunkter i Murmansk og Arkhangelsk, sier Jaklin.

Omsorgen for sivile tap var liten. Ciliax mente at «hensynet til sivilbefolkningen ikke behøver å tas i samme utstrekning som for eksempel i det tettbefolkede Vest-Europa.»

- Så kan man jo forestille seg hva som ville blitt det sovjetiske svaret på atombombene, sier Jaklin.

USA presset lenge på for å plassere atomvåpen i Nord-Norge.

- På Bardufoss hadde de raketten «Honest John», som var totalt ubrukelig med mindre man satte atomstridshode på den.

BOKA «Isfront» fortsetter der hans forrige bok «Nordfronten» slapp.

- Nord-Norge var strategisk viktig under andre verdenskrig. Da krigen var slutt, havnet vi i et nytt stormaktsspill. Det er vår geografiske forbannelse. Vi hadde den eneste grensen direkte mot Sovjet, uten bufferstater. Og atomvåpenarsenalet lå rett over grensa, sier Jaklin.

Det var en tid med frykt og mistenksomhet.

- Jeg har forsøkt å fortelle konkrete historier, sier Jaklin.

Han forteller i boka historiene om flere agenter og dobbeltagenter i Finnmark.

- De ble gjerne vervet etter å ha varslet norske myndigheter om russere som kontaktet dem. Da var det ofte allerede opprettet sak mot dem, og de ble fanget i et dobbeltspill. Det var et vanvittig nervepress. Først måtte de ta seg over grensa og møte en konspirativ KGB-offiser, så møte en like konspirativ norsk føringsoffiser.

JAKLIN MENER den kalde krigen førte til store menneskelige omkostninger.

- Folk ble mistenkeliggjort på syltynt grunnlag. Det var en periode med begrenset ytringsfrihet. Folk ble enten villedet eller ikke informert overhodet. Vi skal være glad det er over.

DEN KALDE KRIGEN hadde også sine underholdende sider, som den åpne grensebyen Boris Gleb. Der krydde det av sovjetiske vervingsoffiserer, og billig brennevin fløt.

Planene for å evakuere alle reinsdyr på Finnmarksvidda er også hysterisk lesning, sier Jaklin.

- Man konkluderte med at reinsdyr ikke lar seg flytte etter frontlinjen.

Fortsatt er mye materiale fra epoken gradert.

- Dette har vært et puslespill. Jeg spår at det kommer flere overraskelser.

- Folk ble enten villedet eller ikke informert overhodet. Vi skal være glad det er over, sier Jaklin.
 
NÅ LETTER EN STAY BEHIND-AGENT også på sløret til forfatter Asbjørn Jaklin.

I 1961 ble Arvid Elvevold rekruttert til den topphemmelige beredskapsorganisasjonen Stay Behind.

Elvevold jobbet som skogfullmektig i Karasjok, da en venn tilbød ham å ta plassen i organisasjonen. Oppdraget var å bli igjen som agent og sabotør ved en eventuell sovjetisk invasjon. Elvevold takket ja av eventyrlyst og fordi han ble fritatt fra alminnelige repetisjonsøvelser. Dessuten hadde han liten tro på at en sovjetisk invasjon ville komme.

Elvevold ble kurset i sabotasjeaksjoner med sprengstoff. Bare kona og sjefen viste om hans tilknytning til en militær organisasjon. Selv visste han bare navnet på sin nærmeste overordnede og toppsjefen i Stay Behind — han kjente heller ikke til navnet Stay Behind.

Agentene kjente ikke hverandres identitet, og ingen vet hvor mange de var. Elvevold fikk en anelse da han hentet julegaven fra Stay Behind på postkontoret.

— «Fikk du også en slik pakke. Det var det flere andre også som fikk i dag», sa jenta som ekspederte.

Jaklin karakteriserer Elvevold som det fredeligste mennesket som tenkes kan.

— Det er vanskelig å forestille seg at han ble trent til sabotasjeaksjoner. Elvevold var tilnyttet organisasjonen i ti år, før han flyttet til Holt i Målselv der han bor i dag.
 
Denne artikkelen er skrevet av journalist Torkild Emberland i avisa Nordlys og publisert i Dagbladet.no etter avtale med avisa. Har du spørsmål eller kommentarer, send epost direkte til journalisten eller til oss i Dagbladet.