Hun var en av sju kvinner som ble uteksaminert som de aller første ved Politiskolen i Oslo, 30. september 1959. Det er nå 15 år siden hun gikk av med pensjon, 57 år gammel. Da hadde hun gått gradene gjennom vekslende tjeneste, de siste ti år som politiførstebetjent ved utlendingsavdelingen i Oslo.

To sluttet etter få år, trolig fordi tjenesten nok var en annen enn de trodde da de søkte seg inn. Selv var hun en av tre fra førstekullet som gjennomførte løpet til veis ende i yrkeskarrieren.

KVINNEKAMP VAR IKKE et tema den gangen. Kristmoen er ikke så sikker på om hun og hennes medsøstre søkte seg til det mannsdominerte yrket for å bryte barrierer.

- Kvinnefrigjøring var ikke tema for å søke. Iallfall ikke for meg. Tror vel egentlig det var litt for spenningens skyld. Men det var et interessant yrke der vi fikk mye kontakt med mennesker.

- Det var nok også litt forlokkende at vi var pionerer, de første kvinner utdannet i yrket. Men først litt senere ble dette med kvinnekamp diskutert oss imellom, erindrer Kristmoen.

- Men følte dere støtte fra ledelsen den gang?

Kort, men talende taushet.

- Når sant skal sies, vi hadde veldig lite kontakt med politimester og hans nærmeste medarbeidere. Tror egentlig ikke de engasjerte seg så sterkt i vår situasjon...

Uviljen ga seg også utslag som kan sammenlignes med det «ferskinger» i militæret måtte finne seg i: alle drittjobbene. Sånn var det bare.

- Vi hadde også en voldsom kamp for å få lov til å gå i bukser. Iført trange skjørt var det ikke bare-bare å slåss med fulle mannfolk. Så hadde vi jo også disse forferdelige luene. De var så høye at de lett lot seg slå av hodet. Man oppnår ikke respekt på gata av sånt.

Hva syns hun om dagens kvinnelige politiuniformer?

- Tøffe og fine. Og det må de være for at jentene skal bli møtt med respekt, sier veteranen.

Mathilde Henriksen ble politibetjent i sørlandsbyen i 1910, utnevnt mot politimesterens vilje. Ikke lenge etter ble hun utsatt for en svertekampanje uten like av mannlige kolleger. Hun sto lagelig til for hogg: Mathilde hadde barn uten å være gift, kunne NRK-reporter Sjur Sætre fortelle i programmet Norgesglasset da det i 2005 var 100 år siden polititjenestemennene i Norge organiserte seg.

Dagens politikorps lever i et helt annet univers enn Mathilde og Grete Kristmoen selv opplevde i starten. Det får Kristmoen jevnlig bekreftet av sønn og datter. Begge er politifolk. Også hennes ektefelle var i politiet. - Så det ligger i familieblodet, sier pioneren fra Bærum.

(NTB-Arne Børcke)

Denne artikkelen er skrevet av NTB og publisert av Magasinets nettredaksjon. Den er ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.