Hvem har skylda?

Tips oss 2400
For to dager siden , litt over halv ti om morgenen, kastet en 51 år gammel tobarnsfar seg ut fra en motorvei-bro i nærheten av byen Annecy vest i Frankrike. Han etterlot seg et brev til kona, der han forklarte at han ikke orket å leve mer, fordi arbeidsforholdene på jobben i France Telecom var blitt uutholdelige.

Det er en personlig tragedie, men også en høyspent politisk sak i Frankrike. For den 51 år gamle mannen var del av en dyster rekke: 24 ansatte i det tidligere statseide teleselskapet har begått selvmord de siste atten månedene. Tidligere denne måneden hoppet en 32 år gammel kvinnelig ansatt ut av vinduet i selskapets kundesenter i Paris. Noen dager tidligere overlevde en 49 år gammel mann så vidt, etter at han stakk seg selv i magen med en kniv under et møte på jobben. Han hadde fått vite at jobben hans var i fare.

Kolleger og fagforeninger er ikke i tvil: De mener selvmordene skyldes en arbeidskultur som har blitt stadig råere og mer kynisk etter at teleselskapet ble privatisert for litt over ti år siden. Oppsigelser er én ting — vel så omdiskutert er omdefinering av arbeidsoppgaver: Selskapet har flyttet store mengder ansatte fra fagstillinger innen telemontering, for eksempel, over i telefonsalgsjobber — slik som den 51 år gamle mannen som tok livet sitt denne uka.

«Det er skamfullt», uttalte en fagforeningsleder «Han ble satt til å jobbe et sted der det ikke var noen interesse for mennesker som individer, ingen menneskelighet. De ansatte ble behandlet som kveg.»

Ledelsen i France Telecom har lenge benektet at arbeidsforholdene har ført til selvmordene. Problemet er snarere den store oppmerksomheten dødsfallene har fått i pressen, har de hevdet. Da sjefen for personalavdelingen uttalte seg til en fransk avis tidligere år, gikk han langt i å avfeie det hele: «Det er ikke så dramatisk — jeg har sett verre».

Det høres i overkant inhumant ut, selv for en parodi på en kynisk bedriftsleder. Men argumentet hans er ikke psykopatisk: France Telecom har rett i at den gjennomsnittlige selvmordsraten i Frankrike faktisk er høyere enn den er blant de ansatte i selskapet,
hvor mer enn 100 000 jobber.

Man kommer likevel ikke unna budskapet i de tragiske selvmordsbrevene. Og situasjonen har blitt uutholdelig også for regjeringen, som er redde for at hendelsene skal kunne brukes som bevis for at deres tiltak mot finanskrisa ikke virker. Franske myndigheter er vant til ekstreme protestformer mot jobbnedleggelser — sommeren har vært full av sjefsnappinger, for eksempel, der bedriftsledere har blitt holdt innesperret av illsinte ansatte. Selvmordsbølger er vanskeligere å takle.

Den franske arbeidsministeren har innkalt France Telecom til møter, og krever en mer human drift av selskapet. Det franske sosialistpartiet krever at tele-sjefen går av. En rekke tiltak er iverksatt, som hjelpestasjoner med psykologisk assistanse på jobben. Som seg hør og bør i et teleselskap, har France Telecom også opprettet et telefonnummer der ansatte kan ringe anonymt og få hjelp. Problemet er imidlertid at de ansatte ikke har bedt om anonymitet — de demonstrerer i dagslys for å beholde jobben slik den er. Det kan holde hardt: Som France Telecom-sjefen nylig uttalte: «Det er utenkelig at restruktureringene ikke fortsetter.»