PARMA (Dagbladet):
Små og store lokale vin- og matprodusenter er kommet til torgs med de beste de har å by på. Anledningen er Parmaskinkefestivalen, eller Strada del Prosciutto e dei Vini del colli di Parma, som er det offisielle navnet på en sammenslutning av lokale produsenter fra området rundt Parma.

Ren smak
— Kom og smak, sier Marco Montani, hos Monte delle Vigne, en lokal vinprodusent fra vinmarkene i Ozzano Taro.

Han frister med sju forskjellige viner, de musserende vinene Lambrusco og Spumante og flere søte malvasiaviner mellom Sauvignon Blanc og Chardonnay, samt viner laget på druene barbera og Merlot.
Det typiske for mange av vinprodusentene er at de bare selges akkurat her og nå.
Hver produsent lager ikke så mange flasker.

—Alt smaker like godt, sier turistene Helen og Steve og kan ikke bestemme seg etter å ha smakt på alle sju slag.

Det kommer opp en plakat på bordet hvor de åpne vinflaskene står på rekke og rad:.

«Til lunsj, straks tilbake.»

Ingen rører gratisvinflaskene. Vi er i Italia, tross alt. Vin er en del av det daglige måltidet.

Strenge skinkelover

Bare skinke som er produsert i Parma kan kalles Parmaskinke, slik er loven. Det er strenge regler for hvor og hvordan den skal produseres og lages.

Bare de aller beste skinkene får stemplet med en krone, og godkjent som Parmaskinke. De andre, vel, de er bare skinke, selv om de er produsert på samme sted.

Parmaskinkedagene er ikke bare fest.

Folk er samlet
På Piazza Garibaldi, byens hovedtorg holdes det auksjon til inntekt for Abruzzo, som ligger nordøst for Roma. Hele Italia står samlet bak oppbyggingen av områdene som ble rammet av jordskjelvet i april, den største jordskjelvkatastrofen i Italia på over ti år.

Høstens aller lekreste Parmaskinker skaffer 28 000 euro i kassa.

I borggården det store Pilotta-palasset arrangeres festmiddag med flere hundre deltakere Menyen her er som vanlig: Pasta, parmesan og parmaskinke. Brød og musserende vin, rød og hvit. Overskuddet går til Abruzzo.

Matfesten
I distriktene rundt Parma holdes det matfestivaler neste hele året. Bortsett fra i sommervarmen i juli og august.

Parmaskinkefesten er i september.
Fra oktober er det salamipølsefest under navnet Salame Mon Amour. Mens grisen feires med lokale markeder, vin og matsmaking i de mange småbyene rundt Parma i november.

På restauranter og trattoriaer æres Hans Majestet Grisen med alt det som kan lages av en gris.
I slottene i Parma og Piacenza holde holdes det musikkfestivaler, med dans og dikt innimellom måltidene.
I mai er det brødfestival i Pellegrino Parmense, en av Italias Slow Food byer.

Det er bare å si som det er:

—Dette er svinaktig godt.