NORSKE HELSEMYNDIGHETER anbefaler HPV-vaksinen, som beskytter mot viruset som i verste fall fører til livmorhalskreft. Det samme gjør Gynekologforeningen, Kreftforeningen og Verdens Helseorganisasjon.

EU, Canada, USA og Australia går inn for vaksinen, rundt ti vestlige land har allerede innført den. Det er ikke dokumentert alvorlige bivirkninger eller dødsfall etter at millioner av doser nå er gitt unge jenter og kvinner.

Likevel er tvilen større enn vanlig hos norske foreldre som skal avgjøre om jentene deres skal få vaksinen eller ikke.

EN UNDERSØKELSE laget av InFact for VG viste mandag at mer enn 20 prosent av foreldrene til jenter i 7. klasse ikke vil vaksinere jentene sine mot livmorhalskreft.

HPV-vaksinering begynner i Norge i høst.

Enda mer oppsiktsvekkende er at bare fire av ti foreldre som kjenner tilbudet om HPV-vaksine, har bestemt seg positivt for at datteren deres skal ta den.

HVA SKYLDES DEN UTBREDTE TVILEN til vaksinen?

Denne uken kom meldingen om at en 14 år gammel britisk jente døde kort tid etter at hun hadde tatt HPV-vaksinen. Nå meldes det at jenta hadde en ondartet svulst som var årsaken til dødsfallet. Vaksinen var altså ikke grunnen til at hun døde. 

For et par år siden kom lignende meldinger om flere dødsfall i USA som sammenfalt med HPV-vaksinering. Men igjen - det er nå klart at disse dødsfallene ikke skyldtes vaksinen.

NOE AV GRUNNEN til at det meldes om dødsfall som senere viser seg å ha andre årsaker, er at innrapporteringsrutinene for bivirkninger ble endret i de fleste vestlige land for noen år siden, blant annet i Norge og USA.

Mens legene tidligere bare rapporterte inn effekter som sannsynligvis var relatert til medisinen, rapporteres nå alle symptomer som sammenfaller i tid med når medisinen eller vaksinen blir gitt.

Dermed får man en overrapportering av symptomer - og mange av dem viser seg å ha andre årsaker. Helsemyndighetene endret systemet så de kan sikre seg at de ikke går glipp av noen farlige effekter. Problemer kan likevel oppstå når vi i mediene rapporterer om slike dødsfall, uten at presiseringen om hva som egentlig var årsaken kommer fram til alle lesere når det senere blir klart.

HPV-vaksinen er relativt ny, og ikke testet mer enn i drøyt seks år. Langtidsvirkningene kan man ikke fastslå med 100 prosent sikkerhet, men helsemyndighetene fremhever at det ikke er indikasjoner på skadelige langtidsvirkninger.

DET FINNES FAGLIG STERKE miljøer som har innvendinger mot HPV-vaksinen og tidspunktet den blir innført. Disse er svært viktige i diskusjonen om HPV-vaksinen. Men det finnes også andre mer irrasjonelle strømninger som kan være med på å forme våre oppfatninger av vaksiner.

Enkelte snakker om en voksende anti-vaksinasjonsbevegelse internasjonalt.

Et eksempel er den voldsomme debatten som har omgitt trippelvaksinen (MMR) som beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder, spesielt i Storbritannia.

I 1998 publiserte dr. Andrew Wakefield en studie i det medisinske tidsskriftet Lancet der han konkluderte med at han hadde funnet en sammenheng mellom vaksinen og 12 barn som hadde fått autisme. Artikkelen skapte en lang rekke medieoppslag, og i mange år ble en mulig sammenheng mellom autisme og MMR-vaksinen diskutert.

Senere har det vist seg at Wakefield ble betalt av advokater som ville saksøke vaksineprodusenten, studien hans og hans faglige virke er diskreditert og en lang rekke studier er publisert som avviser at det finnes en slik sammenheng.

LIKEVEL ER KONSEKVENSEN KLAR: Meslingetilfellene er sterkt økende i Storbritannia, fordi mange fremdeles er redde for å ta vaksinen.

Internasjonalt dør en halv million mennesker av sykdommen, og en tilbakekomst av den også i vestlige land med gode helsetjenester kan få alvorlige konsekvenser.

Legen og spaltisten Ben Goldacre har dokumentert det han kaller «MMR-svindelen» grundig i en rekke bøker og artikler, og mener vi i mediene må ta hoveddelen av skylda for at så mange fremdeles er redde for konsekvenser som er rent oppspinn.

HELSEMYNDIGHETENE I NORGE anslår at 70-80 prosent av vår gode helse skyldes gode levekår, sånn som rent drikkevann, nok mat, gode boliger, sanitærforhold, alt som kjennetegner et rikt samfunn. De resterende 20-30 prosentene kan trolig tilskrives medisin og vaksiner.

Effekten av vaksiner i fattige land er enda mye større.

I Norge innebærer vaksinering helt konkret at vi ikke lenger har difteri, stivkrampe, meslinger, røde hunder eller kusma i særlig grad. Polio og kopper er utryddet, den siste sykdommen drepte hundrevis av millioner fram til 1970-tallet.

I diskusjoner om vaksiner er det ofte en fare at redselen for bivirkninger blir overdimensjonert i forhold til de enorme gevinstene vaksiner kan gi i en befolkning.

LIVMORHALSKREFT skyldes et virus som kalles humant papillomavirus (HPV). Det finnes mange typer, hver med sitt eget nummer. Minst 12 HPV-typer kan gi livmorhalskreft. De to vanligste er HPV 16 og HPV 18. I Norge er disse to virustypene årsak til ca. 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft, ifølge Folkehelseinstituttet.

HPV smitter svært lett ved seksuell kontakt og gir vanligvis ikke symptomer, og de fleste får en HPV-infeksjon i løpet av livet. Det er vanligst å bli smittet i ung alder.

HPV-infeksjoner forsvinner i de fleste tilfeller av seg selv, men hvis den blir langvarig, kan det utvikles forstadier til livmorhalskreft (celleforandringer).

I Norge får 250—300 kvinner livmorhalskreft hvert år. 75—100 kvinner dør årlig av kreftformen. Hvert år blir rundt 3 000 kvinner operert for alvorlige forstadier til livmorhalskreft for å unngå videre utvikling til kreft.

VAKSINEN SOM NÅ gis til norske 12-åringer gir over 95 prosent beskyttelse mot HPV 6, 11, 16 og 18, og vaksinen har fortsatt beskyttende effekt 5—7 år etter vaksinasjon, selv om det er uklart hvor lenge etter dette man er beskyttet.

Man regner at vaksinen kan redusere krefttilfellene kraftig, men siden livmorhalskreft tar så lang tid å utvikle, vet man ikke beskyttelsesgraden sikkert før om 10 til 30 år.

En viktig helsemessig gevinst ved vaksinen som er mindre kjent, er at mange av de 3000 operasjonene av celleforandringer (forstadier) trolig kan unngås med vaksinen. Slike operasjoner gir i mange tilfeller kvinnen vansker med å gjennomføre normale svangerskap.

EN AV DE VIKTIGSTE KRITIKERNE MOT måten vaksinen er innført i Norge, er redaktør i tidsskriftet for den norske legeforening, Charlotte Haug. Haug er selv lege og har en doktorgrad i virologi. Hun hevder at langtidseffekten av vaksinen foreløpig ikke er dokumentert, og at man heller ikke vet sikkert om den i verste fall har skadelige virkninger på lang sikt.

I en kommentar i New England Journal of Medicine i fjor som er omtalt i en rekke internasjonale medier, understreker hun at det vil ta tiår før vi vet med sikkerhet hvor godt vaksinen virker, og anbefaler mer forskning før storstilte vaksinasjonsprogram settes i gang.

Virker vaksinen for 12-år gamle jenter på samme måte som i kliniske tester på 16-24-åringer? Vil vaksinen endre (redusere) jentenes egen vilje til å screenes for livmorhalskreft fordi de tror de er beskyttet? Vil de variantene av HPV-viruset man ikke vaksinerer mot utvikles til å bli mer ondartet? Hvordan vil vaksinen påvirke den naturlige immuniteten mot HPV, spør Haug.

Bioteknologinemda er også kritiske, med mye av den samme argumentasjonen som Haug. De mener helsemyndighetene burde ventet med innføringen av vaksineprogrammet til man har sikrere kunnskap på en rekke områder, blant annet hvordan man skal hindre at kvinner unnlater å la seg screene for livmorkreft fordi de opplever at de er beskyttet av vaksinen.

Screening er svært effektivt i å forebygge livmorhalskreft.

DEN MEST KONTROVERSIELLE innvendingen mot vaksinen fra faglig hold i Norge kom i en betenkning i 2007.

Doktor i medisinsk filosofi Bjørn Hofmann advarte mot at vaksinen kan bli oppfattet som en generell vaksine mot kjønnssykdommer (HPV-viruset kan også gi kjønnsvorter og vaksinen forebygge dette). I praksis kan dette føre til «mer risikofull seksualatferd og flere tilfeller av kjønnssykdommer, aborter og andre typer HPV-infeksjoner fordi man øker seksuell atferd og antall seksualpartnere», skriver han i notatet fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Hofmann påpeker at jentene kan bli seksuelt aktive i ung alder fordi de oppfatter vaksinen som «tilslutning eller oppmuntring til seksuell aktivitet», og at vaksinen vil kunne «gripe inn i den seksualopplysningen som foreldrene ønsker (eller vegrer seg for) å gi sine barn».

Folkehelseinstituttet svarte med å påpeke at så å si alle blir smittet av viruset, også gutter, og at det å leve monogamt med en mann hele livet uansett kan gi smitte. En avsporing, konkluderte Geir Stene-Larsen.

- Notatet er forferdelig stigmatiserende, sa en sint generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.

Endel kristenkonservative i USA er motstandere av vaksinen i frykt for økt promiskuitet.

INNENFOR MILJØER som driver med alternativ medisin i Norge, finnes det på den andre siden helt udokumenterte påstander og forestillinger. I magasinet Visjon, som utgis av Alternativt Nettverk, hevdet blant annet Hans K. Gaarder i fjor at det er intim samrøre mellom media og legemiddelindustrien, at vaksiner er gift, og at barn har godt av å utsettes for barnesykdommer.

Påstanden om at MMR-vaksine fører til autisme gjentas i artikkelen, og han hevder alle helseplager som er innrapportert i forbindelse med HPV-vaksinen i USA underslås, uten å nevne at det bare er sammenfall i tid som er dokumentert, ikke at vaksinen er årsak til plagene.

Gaarder baserer sin artikkel den amerikanske kiropraktoren Tim O'Shea:

«Svaret på spørsmålet 'hvorfor forgifter vi systematisk våre barn?' er dette: 'Det skyldes forrykt religiøs overtro og blind tillit!' Den sikreste 'vaksinasjon' er å unnlate å vaksinere sine barn».

- MANGE I DETTE MILJØET HAR ET holistisk menneskesyn. De stiller kritiske spørsmål både til myndighetene og legemiddelindustrien. Det finnes en utbredt frykt for kjemikalier, og vaksiner er en del av dette. Frykt for klor er dessuten utbredt. Man hører ofte at vaksiner ødelegger kroppens eget immunforsvar.

Det forteller religionsviter Jørgen Lie som nettopp har levert en masteroppgave ved NTNU om magasinet Visjon.

- Det er vanlig å mene at kroppen ordner opp i egne problemer hvis det psykiske og fysiske henger sammen, at man kan hele seg selv hvis man har tanken med seg, forklarer Lie.

Innenfor alternativmiljøet finnes et bredt spekter av meninger om vaksiner. De færreste råder aktivt foreldre til ikke å vaksinere barna.

- Men det stilles ofte spørsmål om vaksine er det beste for deg. I mer ekstreme tilfeller har jeg sett paralleller dras mellom vaksinasjon og det at man ikke utvikles normalt. I en annen artikkel ble det påstått at vaksinasjon i ytterste konsekvens kan føre til at barna dine kan bli mobbeoffer fordi det ødelegger sinnet, sier Lie.
 
- Det tragiske er når man går helt over på den gale siden og fornekter alt det positive skolemedisin har klart å få til, for eksempel at man har utryddet kopper.

Lie mener det er helt greit å være skeptisk til vaksiner, og at alternativ medisin som supplement til skolemedisin er flott.

- Mye av argumentasjonen mot vaksiner man kan se i magasinet Visjon handler om bivirkninger, og de brukes som argument for å unngå dem. Den positive virkningen blir ikke diskutert i like stor grad, mener han.

DET ER EN VIKTIG forskjell på HPV-vaksinen og de andre vaksinene vi gir barna våre. For de andre vaksinene ønsker man det som kalles flokkimmunitet — det vil si at jo flere som er vaksinert jo bedre blir beskyttelsen, også for de som ikke vaksineres.

For disse sykdommene regner man med at en dekning på noen og 90 prosent vil vi kunne utrydde sykdommen i befolkningen. Når det gjelder HPV-vaksinen er ikke dette målet, da måtte vi ha vaksinert guttene.

Dermed handler det bare om hver enkelt jentes beskyttelse og helse om man vaksineres eller ikke.

- Noen har trukket fram at dette er en dyr vaksine. At bare 70 dødsfall i året ikke verdifullt nok — jeg syns det er et ganske høyt tall vi snakker om. Dette er på langt nær dyrere enn det vi ellers anbefaler av nye medisiner og nye medisinske tiltak. Jeg syns det er underlig at man vil bagatellisere dette, sier folkehelse-direktør Geir Stene-Larsen.

- Det har druknet i debatten at dette er en av våre største nyvinninger de siste årene — dette er en av de aller første gangene vi har fått en vaksine som kan forhindre kreft. Det er revolusjonerende, mener han.