Iran kan være nærmere enn noen gang til å skaffe seg atomvåpen.

Tips oss 2400
TESTRAKETTER: Iran skjøt forrige helg opp flere testraketter som angivelig skal nå til Israel. Foto: REUTERS/Fars News/Ali Shayegan/Scanpix

TESTRAKETTER: Iran skjøt forrige helg opp flere testraketter som angivelig skal nå til Israel. Foto: REUTERS/Fars News/Ali Shayegan/Scanpix

MØTER SIKKERHETSRÅDET: Irans president Mahmoud Ahmadinejad. Foto: REUTERS/Lucas Jackson/Scanpix

MØTER SIKKERHETSRÅDET: Irans president Mahmoud Ahmadinejad. Foto: REUTERS/Lucas Jackson/Scanpix

Fakta:

* Iran anriker uran som brukes til å produsere kjernekraft. Dette er kontroversielt fordi høyanriket uran kan brukes i produksjon av atomvåpen.
* FNs sikkerhetsråd krever at Iran innstiller all anriking mens det foregår samtaler om landets atomprogram. Dette nekter Iran å gjøre.
* FNs sikkerhetsråd har innført sanksjoner mot Iran. FNs medlemmer får ikke hjelpe Iran med utstyr eller teknologi som kan brukes til anrikning av uran og bygging av en tungtvannsreaktor, som kan brukes til produksjon av plutonium, samt utvikling av raketter som kan frakte atomvåpen.
* Iran avviser at landet har et atomvåpenprogram og påpeker at alle land tilsluttet ikkespredningsavtalen for atomvåpen (NPT) har rett å utvikle kjernekraft for sivil bruk.
* Fredag i forrige uke ble det kjent at landet er i ferd med å bygge et nytt anlegg for anriking av uran.
* USA, Frankrike og Storbritannia krevde øyeblikkelige inspeksjoner av anlegget.
(NTB)
(Dagbladet.no): Irans president Mahmoud Ahmadinejad møter i dag til forhandlinger med de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd i tillegg til Tyskland, en uke etter at landets nye anlegg for anriking av uran ble avslørt.

Iranerne mener atomanlegget vil blindene øynene på landets fiender.

Ahmadinejad er under hardt press fra blant annet Barack Obama og Gordon Brown, som har reagert kraftig på opplysningene om det hemmelige anlegget.


Atomstrids-hodeprogram

Presset blir trolig ikke mindre etter at Financial Times i går avslørte at britisk etterretningstjeneste mener landet har et hemmelig, aktivt program for å utvikle atomstridshoder.

Ifølge avisa mener britene at Iran har jobbet med prosjektet i skjul siden slutten av 2004 eller starten av 2005, og at de kan være kort tid unna å ha atomvåpen. Halvor Kippe, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), sier at britenes vurdering ikke har vært kjent for offentligheten tidligere.

- Det største hinderet for at Iran skal skaffe seg atomvåpen er fortsatt å få produsert nok metallisk uran av våpenkvalitet. Det har de ikke i dag, men de har mulighet til å produsere det i anrikningsanlegget i Natanz, dersom de legger om driften, sier Kippe til Dagbladet.no.


Iran største, og fram til i forrige uke eneste, atomanlegg ligger i Natanz. I fjor ble det anslått at anlegget hadde 6000 sentrifuger. Kippe mener en omlegging av produksjonen for å framstille uran til våpen vil være umulig uten at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) oppdager det.

Forskeren mener det gjør avsløringen av det nye atomanlegget ved byen Qom spesielt interessant. Anlegget skal være stort nok til å huse 3000 sentrifuger, som brukes i anrikingsprosessen. Dette skal gi nok uran i året til å produsere en bombe, men er ikke nok for et kjernekraftverk.

- IAEA og de fleste andre er tydelige på at Iran skulle ha meldt fra om planene om dette nye anlegget så fort det forelå en beslutning om å bygge det.  Iran hevder imidlertid at de ikke behøver å melde fra før 180 dager før de innfører uran i anlegget. I alle tilfeller fører en slik avsløring bare til svekket tillit til Irans angivelige fredelige intensjoner, sier Kippe.


Prosjekt før 2003

Det har tidligere vært påstått at Iran hadde et atomstridshodeprogram fram til 2003. Sjansen for at de har teknologien til å utvikle atomvåpen er store.

- Enkelte kilder har hevdet at Iran kunne legge ned utviklingen av kjernevåpendesign i 2003 fordi de hadde kommet så langt de kunne uten å prøvesprenge ekte varer. En regner uansett ikke med at selve designen av et kjernevåpen er noe spesielt stort hinder for en teknologisk utviklet stat som Iran, sier Kippe.


Nylig kom det fram i en rettssak at tysk etterretning tror at Iran videreførte atomstridshodeprogrammet etter 2003, noe britene nå også ser ut til å tro. Amerikansk etterretningstjeneste sa i 2007 at de trodde Iran hadde stanset prosjektet.

- Rent konkret var det et forskningssenter i Teheran, kalt Lavizan-Shian, som ble revet høsten 2003 etter påstander om nettopp forskning på kjernevåpendesign. IAEA har i flere år forsøkt å få intervjue mannen som ledet disse aktivitetene i Lavizan-Shian, Mohsen Fakrizadeh, uten at Iran vil tillate dette, sier Kippe.

Knyttes til Revolusjonsgarden

Satelittbilder fra det som angivelig skal vise det nye anrikningsanlegget i Qom viser at det ligger i et fjellanlegg som er i forbindelse med en sterkt befestet base som eies av Irans Revolusjonsgarde.


- De fleste skeptikere vil hevde at dette bare er nok en indikasjon på de militære dimensjonene i det iranske atomprogrammet. Iran vil på sin side vise til behovet for diskresjon og beskyttelse som følge av truslene om israelske flyangrep. Det er for øvrig flere koblinger til Revolusjonsgarden i det iranske atomprogrammet, sier Kippe.

Forrige helg skjøt Iran opp flere mellomdistanseraketter i en større øvelse. Rakettene skal angivelig kunne nå helt til Israel.

- Mange vil tolke disse testene som et forsøk på å komme i en sterk forhandlingsposisjon før forhandlinger med de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd og Tyskland. En modifisert variant av missilet Shahab-3 regnes for øvrig å være et aktuelt leveringsmiddel for kjernevåpen. Shahab-3 og dets avledede varianter har alle rekkevidder som gjør at hele Israel kan nås, men presisjonen er ikke spesielt høy, sier Kippe.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør