Er ifølge forskerne beviset på at vi ikke stammer fra apene.
Tips:
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
APEMENNESKE: Forskerne mener Ardi er et bevis på at mennesket ikke stammer fra apene, men at vi har samme stamfar. De to artene skal så ha utviklet seg vekk fra hverandre. Forskerne mener Ardi er det nærmeste vi så langt kommer en felles stammor. Foto: Reuters
Ardi
• Ardi ble funnet ved Afar Rift i Etiopia.
• Arten levde i skoglandskap og kunne klatre på fire. Men arm og benstrukturen tyder på at lite tid ble brukt oppe i trærne
• Ifølge forskerne har Ardi mange egenskaper som ikke forekommer blant moderne afrikanske aper.
•Ardis tenner minner mer på moderne mennesker enn de sjimpanser og andre primater har.
• Studier tyder på et variert kosthold, hvor frukt, nøtter var ingredienser.
• Ardi hadde et apeliknende utseende, men med flere avvikende trekk.
• Hjernen er plassert på samme måte som hos dagens mennesker.
• Ardis hånd og håndledd mangler apenes kjennetegn. Hun kunne klatre, men med små håndflater og fleksible finger. Hun kunne dermed støtte seg til greiner, men ikke svinge og henge som dagens afrikanske aper.
• Benmusklaturen viser at beina var stive nok til å kunne gå på to bein. Men hun hadde også en sprikende stortå til bruk ved klatring.
• Trolig kunne hun løpe på to, men ikke i særlig høy hastighet.
Kilde: AP
• Arten levde i skoglandskap og kunne klatre på fire. Men arm og benstrukturen tyder på at lite tid ble brukt oppe i trærne
• Ifølge forskerne har Ardi mange egenskaper som ikke forekommer blant moderne afrikanske aper.
•Ardis tenner minner mer på moderne mennesker enn de sjimpanser og andre primater har.
• Studier tyder på et variert kosthold, hvor frukt, nøtter var ingredienser.
• Ardi hadde et apeliknende utseende, men med flere avvikende trekk.
• Hjernen er plassert på samme måte som hos dagens mennesker.
• Ardis hånd og håndledd mangler apenes kjennetegn. Hun kunne klatre, men med små håndflater og fleksible finger. Hun kunne dermed støtte seg til greiner, men ikke svinge og henge som dagens afrikanske aper.
• Benmusklaturen viser at beina var stive nok til å kunne gå på to bein. Men hun hadde også en sprikende stortå til bruk ved klatring.
• Trolig kunne hun løpe på to, men ikke i særlig høy hastighet.
Kilde: AP
ARDIS HJEM: Ardi ble funnet ved Afar Rift i Etiopia, et vulkansk område kjent for mange fossilfunn. Illustrasjon: Reuters
En ekspertgruppe fra USA, Etiopia og Japan har studert Ardi siden de første bitene ble funnet i Etiopia i 1994. I dag kunne de endelig presentere sine konklusjoner.
Får de rett, vil det endre den generelle oppfatningen om menneskets utvikling.
- Dette eldre skjelettet reverseres den vanlige oppfatningen av menneskets utvikling, sier antropolog C. Owen Lovejoy ved Kent State University.
Apen er vår bror
Basert på funnet mener forskerne rundt Ardi at mennesket ikke nedstammer fra et apelignende vesen.
De hevder i stedet at aper og mennesker stammer fra en annen forhistorisk skapning. Deretter skal aper og mennesker ha utviklet seg i ulik retning, men fra samme forfedre.
- Ardi er ikke den felles slektningen, men det nærmeste vi noen gang har klart å komme, sier direktør Tim White ved Human Evolution Research Center ved University of California.
Kortvokst dame
Ardi skal ha veid cirka 50 kilo og var 120 centimeter når hun sto oppreist. Basert på 125 beinbiter har forskerne laget et visuelt bilde av hvordan de mener Ardi kan ha sett ut.
- Dette er et av de viktigste funnene som er gjort for studien av menneskets evolusjon, sier kurator David Pilbeam ved Harvards Peabody Museum of Archaeology and Ethnology.
Han var ikke selv del av forskningsteamet og uttaler seg som uavhengig ekspert.
- Det er relativt komplett på den måten at hode, hender, føtter og noen andre viktige deler er bevart. Det representerer en slekt som er plausible forfedre til Australopithecus, som igjen er forfedre til vår egen slekt Homo, sier Pilbeam.
Lærte av Darwin
Lucy, som også ble funnet i Afrika kom først en million år senere.
White mener forskerne har tatt viktig lærdom av evolusjonsteoriens stamfar, Charles Darwin.
- Darwin sa vi matte være veldig forsiktige. Den eneste måten vi virkelig kan finne ut hvordan våre siste felles forfedre så ut, er å gå og finne dem. Vel, ved 4,4 millioner år fant vi noe svært nære det, sier White.
Samme far, ulik slekt
White hevder Darwin ville vært fornøyd med de konklusjoner forskerne har trukket:
- Akkurat som Darwin forutså, apelinjens evolusjon og menneskehetens utviklinglinje har pågått uavhengig av hverandre siden tiden da de to slektslinjene delte den siste stamfar, sier White.
Slekta har fått navnet Ardipithecus ramidus, som upresist oversatt betyr noe slikt som bakkeapens begynnelse.
