Den pensjonerte klokkeren kan ha levd inntil to dager etter de bestialske overgrepene. Dette går fram av tiltalen mot to menn på henholdsvis 25 og 37 år.

Statsadvokat Berit Johannessen vil legge ned påstand om forvaring i 18 år med en minstetid på 10 år for 25-åringen.

Johannessen, som har tatt ut tiltale etter ordre fra riksadvokaten, mener at en tidsbestemt fengselsstraff ikke er tilstrekkelig for å verne samfunnet mot 37-åringen. Påstanden mot 25-åringen vil bli fengselsstraff, etter det Dagbladet får opplyst.

Statsadvokaten mener at motivet for mishandlingen var å skjule et ran. Ifølge tiltalen tok de to med seg tabletter, en klokke, bankkort og til sammen minst 8000 kroner, før de forlot leiligheten i Calmeyers gate 4 i Oslo 7. august i fjor.

Knivkutt
Statsadvokaten mener ranet var grovt, fordi det ble brukt grov vold og Høyland på det tidspunktet var å betrakte som en forsvarsløs person.

73-åringen skal ha blitt slått og sparket før han ble bundet til en stol og kneblet. Dette for å tvinge fram kode til bankkort og opplysninger om hvor han oppbevarte kontanter, ifølge tiltalen.

Etter dette skal de tiltalte ha fortsatt å slå og sparke Høyland flere ganger i hodet og brystet, kuttet ham med kniv over panna og i tinningen og brent ham med en lighter i skrittet.

73-åringen døde seinest to dager etter mishandlingen, trolig som følge av kvelning i kombinasjon med knusningsskadene i hodet.

Klokker
Høyland (73) ble født i Bærum, men familien har røtter i Fyresdal i Telemark.

Høyland studerte teologi, men ble ikke prest. Seinere studerte han ved lærerhøyskolen i Oslo, og ble etter hvert lærer ved Marienlyst skole. Han underviste i matematikk og religion på både barne- og ungdomstrinnet.

Høyland begynte som kirketjener i Høvik kirke allerede i 1956. Han ble tilsatt som klokker i 1981, en jobb han hadde i 24 år. Han fikk tidlig mange venner blant hovedstadens utstøtte, og engasjerte seg i menneskene som gikk på «Fattighuset» og «Møtestedet » i Oslo.
Tidligere biskop Sigurd Oseberg kjente Høyland siden studietida, og jobbet sammen med ham i Høvik menighet.

- Det er dypt tragisk at Per, som var så varmhjertet, skulle bli tatt av dage, sa Osberg til Dagbladet i fjor sommer.