ALBUM: Nå som vampyrene inntar tv-kanaler, filmlerret og bokhyller, er det ikke rart at man blir litt på vakt for hvert nye kulturprodukt man mottar. Spesielt med «Either Way I Think You Know» tvinger spørsmålet seg fram:

Er Minor Majority i det hele tatt levende?

Vampyrtest
Musikken deres trives best i dårlig opplyste årstider. De har en egen evne til å bli invitert hjem til kvinner i stearinopplyste hjem, trass i småslem oppførsel (Pål Angelskår i «(In That) Premature Way»: «And you might be good looking/ but you just don't look right», og i nye «Like Someone Changed the Rules For Us»: «I make you hate me for a while/And what is worse is that I don't mind»).

Lite nytt
Når de på sitt femte studioalbum heller ikke viser noen tendens til å eldes eller endres, er det god grunn til å spisse trepinnen.

For selv om de varslet både ærlighet og mer motstand i forkant av denne plata, blir det klinkende klart at Minor Majority ikke er de som søker største motstands vei.

Karen Jo Fields nynner med (igjen), Angelskår synger jamrende om kjærlighet (igjen), men rett før hvitløken henges over denne anmelders dør, dukker det opp sanger som «Dance», «To Let Go» og «Try Me» som riktignok er i overkant tidsriktige med sine strykere og banjo, men de gir samme effekt som et åpent vindu i gravkammeret.

Alle gode ting er tre
Disse sangene viser ikke bare at Minor Majority har puls, det viser også at de har enormt mye å tjene på å utfordre seg selv.

Å aldri endre et publikumsvinnende lag er ikke nødvendigvis den beste regelen å leve etter for Minor Majority, for de kan jo tydeligvis når de tør, også.

De nevnte sangene blir også de eneste tre argumentene for å kjøpe denne plata, for liker du Minor Majority har du jo strengt tatt alt det andre på denne plata fra før.