(Dagbladet.no): —Vi kom til et punkt der vi ville gjøre noe. Vi kjente at leilighetene var kalde, og så at det var store kostnader til vedlikehold. Derfor ville vi komme på offensiven og heve standarden, både for å spare energi og få bedre bokomfort, sier Jon Sverre Berg, styreleder i Tinnbo borettslag.

De 114 leilighetene i borettslaget, som ble bygget i 1974, skal nå rehabiliteres til lavenergistandard. Det vil si at de bare kommer til å bruke om lag halvparten så mye energi som vanlige boliger.

Rehabilitering av boliger er et av tre hovedtiltak som må til for å få til en omfattende energieffektivisering i bygningsmassen, skriver SINTEF Byggforsk i en ny rapport.

Isolering og ventilasjon For at Tinnbo skal oppnå lavenergistandard, skal det tilleggsisoleres og installeres et nytt ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning av ventilasjonslufta. Vinduene skal også skiftes ut.

Målet er at det skal redusere energiforbruket i det i dag svært lite energieffektive borettslaget med to tredjedeler. Dermed kan også det gamle oljefyringsanlegget i borettslaget tas ut av drift, noe som gir ytterligere miljøgevinst.

— Selv om det blir en økning i borettslagets gjeld, vil dette redusere de månedlige innbetalingene til vedlikehold, fyringsutgifter og strømforbruk. Slik blir det en vinn-vinn-situasjon for dem som bor der, sier bygningsingeniør og prosjektleder Per Aanonsen i Kristiansand og omegn boligbyggelag (KOBB).

Les mer om temaet i dagens utgave av Dagbladet.
  KOBB har gjort en rammeavtale med Enova til et stort prosjekt der de skal rehabilitere nærmere 900 leiligheter i løpet av fem år, der Tinnbo borettslag er et av prosjektene. Til sammen er målet at rehabiliteringsprosjektene i Kristiansand, som utføres av Skanska, skal spare 16 millioner kWt i året.

KOBB har opplevd en økning i interessen for ambisiøse rehabiliteringsprosjekter.

— Dette prosjektet har hatt en stor smitteeffekt. Det kommer flere borettslag med lite fellesgjeld og stort vedlikeholdsbehov som vil gjøre det samme, sier Per Aanonsen.

Tinnbo borettslag får gunstige lån fra Husbanken til rehabiliteringen. Av de 40 millionene som rehabiliteringen vil koste, får de 600000 kroner i støtte fra Enova.

Det har også vært utredet om det er mulig å installere solfangere til oppvarming av vann i leilighetene. KOBB hadde ønsket seg mer støtte for å få til det.

— Hvis man får mer støtte, blir det også enklere å overbevise beboerne og styrene i at det er fornuftig å gjennomføre slike prosjekter. Støtteordningen er ei gulrot, men den gulrota er litt for liten i dag, sier Odd Helge Moen, teknisk sjef i KOBB.

For rehabiliteringsprosjekter har SINTEF sett at de månedlige kostnadene til husleie og energi blir lavere med en ambisiøs passivhusrehabilitering, sammenliknet med en vanlig fasaderehabilitering. Passivhus er boliger med enda lavere energiforbruk enn lavenergiboliger.

— Vi tror at de som står overfor en rehabilitering uansett, vil tjene på å rehabilitere spesielt for å få ned energiforbruket. Vi mener det er realistisk å gå ut fra at man kan få ned energiforbruket fra ca. 250 kWh per kvadratmeter til 80 kWh per kvadratmeter i mange boliger. Det bedrer også komforten og gir bedre inneklima, sier Tor Helge Dokka, seniorforsker i SINTEF Byggforsk.

Det er en utbredt oppfatning blant eksperter at lavenergiboliger bør ha et totalt energibehov ned mot 100 kWh per kvadratmeter, ifølge SINTEF.

— Men spørsmålet er hvor langt man går i hvert tilfelle. Ulike prosjekter har ulike forutsetninger for hvor mye det er mulig å gjøre, sier Dokka.

Byggenæringens landsforening mener det ligger et stort potensial i å rehabilitere den eksisterende bygningsmassen. Men de frykter at private boliger blir hengende bak næringsbygg i satsingen på energieffektivisering .

— Vi er nødt til å investere i de byggene vi har. Men hvis ikke det kommer tiltak som gjør at tilbakebetalingstida på slike investeringer blir kort, kommer ikke folk til å prioritere det, mener Ketil Lyng, direktør i BNL.

Tirsdag denne uka ble det lagt fram en ny rapport utarbeidet av SINTEF Byggforsk, Lavenergiprogrammet og Byggenæringens Landsforening. Den viser at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020, noe som tilsvarer den årlige energibruken i 600 000 boliger.

Dette vil imidlertid koste; SINTEF mener staten må gå inn med 1,6 milliarder kroner årlig fra 2010, som må økes til 2,6 milliarder kroner årlig i 2017.

—Vi mener dette er realistiske forutsetninger hvis staten går inn med støtte til 40 prosent av merkostnadene, og med hjelp til kompetanseheving i bransjen, sier Dokka i SINTEF Byggforsk.

Regjeringen kom 1. august med nye energikrav til nye boliger. Den uttalte ambisjonen er at alle nye bygg i 2020 skal ha passivhus-standard.

I løpet av høsten vil det bli satt ned en gruppe som skal utarbeide en tidsplan for å nå målet om passivhus innen 2020. Gruppa skal også komme med konkrete forslag til hvordan vi i praksis kan øke energieffektiviteten i den eksisterende bygningsmassen.