GEIRANGER (Dagbladet): Buicken er skinnende og dyp rød i lakken. Det glinser i blankpussede lykter og detaljer. Bilen er en 1927 model, bygget i Canada og kjøpt til Geiranger i 1929 for å kjøre turister fra cruiseskipene. Den står som en bauta over bygda og hotellets historie.

Til seters etter melk
Familien Mjelvas Hotel Union ikke er et helt vanlig overnattingssted. Beliggenheten er unik, i en krapp sving med panoramautsikt til "Verdens vakreste" reisemål.

De fleste kommer hit for å oppleve naturen og verdensarven.

Mange mest for å se Karl Mjelvas veteranbilsamling. I kjelleren står de på rekke og rad. Bilene har en ting felles. De har kjørt velbeslåtte cruiseturister til fjells for å oppleve natur og utsikt.

Sine første år eiet av et av Geirangers skysslag. Mange har hatt en broket tilværelse, bygget om til lastebiler og traktorliknende bruk. Det er nesten umulig å se for seg at Buicken i resepsjonen har hatt mange år som melkebil i daglig tur mellom setrene og bygda.

Mjelva i 121 år
Hotellet drives av fjerde generasjon Mjelva. Sindre (40) gift med Monja Muren (35) har vært vertskap siden 2003. Monja utviser stor historiekunnskap om Sindres driftige oldemor, Julie, som var pådriver da hun og mannen Karl Johan kjøpte hotellet i 1999.

—Julie var bestyrerinne på Grand Hotell i Åndalsnes og Karl Johan Mjelva var kusk. Det oppsto kjærlighet og Julie ble gravid. Det fortelles at hun skal ha sagt til sin bror for å få ut sin del av arven fra familiegården på Hedmarken, «kjøper vi Union så gifter vi oss, hvis ikke så skal jeg klare meg utmerket alene» Hun fikk arven og de kjøpte Union.

—Julie Mjelva jobbet seinere aktivt for å fremme kvinners rolle i turistnæringen, forteller dagens vertinne.

Da elektrisiteten kom skrev hun «Den elektriske kogebog». Julie hadde en fast hånd på hotelldriften, mens husbonden Karl Johan drev Mjelva vognverksted og skrev seg inn i norsk bilhistorie.

Skyss av turister og hotelldrift hang tett sammen. Karl Johan Mjelva hadde kjøpt en fransk bil i 1911, men denne viste seg for svak og alt med for dårlig svingradius til å kunne erstatte hesteskyss i de krappe svingene opp Gerirangervegen og Ørnevegen.

Bilfabrikk
At en av hotellgjestene, en viss Adam Ople hadde egen bilfabrikk førte til at Karl Johan Mjelva dro til Tyskland med en annen bilmann, Bertel O. Steen. Det endte med modifisering og bygging av Opelbiler i Geiranger.

Syvseterne var basert på Opels lastebiler som hadde sterkere motorer enn personbilene og solide understell. Modifiseringen som ble gjort på forstillingene til bilene i Geiranger, for å bedre svingradiusen, ble seinere gjort også i den tyske produksjonen.

Seinere tok amerikanske biler over jobben med å frakte turister. Det ble dannet skysslag som kjøpte bilene sammen, det var ofte rundt ti eiere på hver bil. Investeringene var store, men det ga god avkastning. Bilene i Geiranger og Hotel Union har en felles historie.

Tredje generasjon Mjelva, Sindre sin far Karl, har trukket seg tilbake fra hotelldriften og bruker tida på å lete opp og kjøpe tilbake biler som har sine forhistorie fra Geiranger og aller helst Hotel Union.

På en låve
Et eller annet sted i eller nær Oslo står en av de gamle Opelene som er bygget av Mjelva. Den tilhørte Teknisk Museum, men var satt på et lager som bare direktøren kjente til. Han døde brått.

—Om noen har en gammel bil stående så kjennes den igjen ved å åpne panseret. På torpedoveggen står merket MJELVA., forteller Sindre. Vi skjønner at dette er bilen både faren Karl og han selv gjerne skulle sett tilbake i veteranbilgarasjen.

—Far min har som mål at alle biler som har hatt tilhørighet i Geiranger skal tilbake hit og restaureres.

På veteranbiltur
Som gjest på hotellet kan du leie en av de gamle bilene, med sjåfør, selvfølgelig. En tur opp svingene til Dalsnibba eller ut forbi kaia og opp til Ørnesvingen blir garantert en uforglemmelig opplevelse av den bilhistoriske sorten.

—De bilene vi leier ut til våre gjester er: Buciken fra 1932, Studebakeren fra 1932 og Nashen fra 1931, forteller Sindre Mjelva selv har vært igjennom farens "veteranbilsjåfør-kurs".

Det er nemlig bare et lite og bestemt utvalg av sjåfører som får kjøre disse bilene.

Oftest er det eieren selv, Karl Mjelva som er sjåfør.

For dem som ønsker å bevege egen kropp er mulighetene mange hele året. Merkede turstier er det mange av. Muligheten til å ta seg opp til en av de gamle gårdene og oppleve følelsen av « der du ikkje skulle tru at nokon kunne bu» vil overgå det meste av fotturer.

Eldgamle mattradisjoner
Union framstår som et moderne hotell, men med en arkitektur som gir assosiasjoner tilbake til trehotellet som en gang sto der. Over hundre år med tradisjoner kvalifiserer til medlemskap blant «De Historiske». Matvegen kysten er de også medlem av, med det medfører av råstoffer fra den nære fjord. Mjelvafamiliens sursild er en smaksopplevelse. Syltalaksen likeså. Og røyka laks fra eget røykehus.

Mest spektakulært er det om en får oppleve kjøkkensjefen lage mat på den aller eldste måten.
«Neiping» av lammeribbe over åpen ild gir en ny dimensjon til smaken av «pinnekjøtt».
Lammesteik lagt på glør i grop og dekket med torv er en annen variasjon av historisk matlaging. Det hele skjer på plenen foran hotellet, med verdensarven som bakgrunn. En regi for turister, men med smak for vikinger.

Om ikke utsikten, bilene eller maten er god nok grunn til å besøke Union og Geiranger, finnes enda en grunn.

Union SPA.

Kanskje Norges flotteste.

.