Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Enova nedenfor.

Etterisolering av gulv

Hei
har en enebolig i bergen på et plan fra 1964. har etterisolert loftet og lurer på om det er noe hensikt å rive opp gulvet i blindkjelleren og etterisolere der og. i dag er det 20 cm med type glassvatt av gammel type. er det mye å hente på det? varmen stiger jo opp.

Hilsen Thomas
Innsendt av: Thomas

Hei
Blindkjellere/krypkjellere er ikke så enkelt å komme med generelle anbefalninger til. Det har sammenheng med at slike kan være problematiske i forhold til bl.a. fukt. Energimessig vil du nok kunne hente noe på etterisolering, bl.a. ved å skifte ut den gamle glassvatten (som kanskje er sammensunket?)
 

Fleip eller fakta?

God dag. Mener jeg har lest en plass at om alle skrudde av standby knappen på TV, PC, kaffetraktere og alle andre duppeditter, når de ikke er i bruk, ville det tilsvare et Alta kraftverk?

Finnes det noen beregninger på dette?
Innsendt av: Arve

Ja, og mer enn som så også. dette gjelder jo ikke bare for Norge...Problemet er å få alle til å gjøre det. Det beste er vel om produsentene kutter ut standby-knappene slik at når man slår av så slår man virkelig av.
 

lys

på et rom man går mye inn og ut av, f. eks badet, vil det bruke mest strøm å la lyset stå på i to timer sammenhengende, eller er det mer økonomisk å skru lyset av hver gang man forlater rommet?
Innsendt av: Sigrid

Det er egentlig litt avhengig av armatur/lyskilde, og hvor ofte man går ut/inn. Vanligvis lønner det seg å slå av lyset. Levetiden på lysrør har en sammenheng med antall "start/stopp", men det er også for lysrør sjelden lønnsomt å la det stå på.
 

Tetningslister og varmtvannstank i kald kjeller

Er det mye potensielt å spare på å montere nye tetningslister, og er det mye man kan tape på å ha varmtvannstanken i en kald "jord"-kjeller?
Innsendt av: DJ TNT

Nye tetningslister er et veldig godt tiltak. Hvor mye man kan spare i energi på det avhenger veldig av tilstanden før man gjør noe, samt hvor store vinduer det er snakk om. Men dette tiltaket er uansett lønnsomt, fordi tetningslister er en svært billig investering. Pass imidlertid på å få tak i gode tetningslister, ikke de i skumgummi, bedre med EPDM gummi eller lignende. Spør på et byggvarehus.
Videre er det viktig at det er relativt varmt når man setter på listene for at de skal sitte godt, det er faktisk best å gjøre det på en sommerdag. Har man koblede vinduer er det viktig at man ikke tetter helt mellom glassene. Man bør la det stå igjen en liten åpning i topp og bunn mellom glassene for å hindre kondens.
Varmetapet fra en varmtvannstank blirt større desto kaldere rommmet den står i er. Det er da desto viktigere at varmtvannstanken er av nyere modell, da disse er vesentlig bedre isolert enn eldre modeller.Så om du har en eldre tank, kunne det vært en ide å bytte til en ny.
 

effektive tiltak

Hei, vi holder på å planlegge en stor oppussing av huset vårt. Huset er åpent over tre plan, med ca 220 kvm bruksareal. Vi er usikre på hvilket opplegg vi skal ha for oppvarming. Det er pipe i huset, så vi vil beholde mulighet for å fyre med ved. Videre har vi snakket om varmepumpe eller varmekabler (stue, kjøkken).
Hva anbefaler du?

Vi skal bytte vinduer - hvordan sikre at de er gode nok? Er det noen form for mål på isolasjonsevne? U-verdi eller noe slikt?

Mvh Geir
Innsendt av: Geir

Hei
Generellt anbefaler Enova at man først ser på bygningskroppen før man velger oppvarmingsløsning. Det er f.eks. ofte dumt å installere et nytt oppvarmingsanlegg i et hus som er dårlig isolert. Da blir oppvarmingsløsningen unødvendig stor og kostbar, samt at man fortsatt kan få et hus som kjennes kaldt ut (lite lunt, trekk, kalde gulv m.m).
Ved en omfattende oppussing som det er snakk om her (?)vil vi først anbefale etterisolering, vindtetting og utskifting av vindu. Enova har utarbeidet egne veiledere vedrørende dette, sjekk ut "Enova anbefaler" på www.enovaanbefaler.no/enova/
Deretter kan man se på mulige oppvarmingsløsninger. En varmepumpeløsning vil for en bolig av denne størrelsen være et godt alternativ. Luft - vann er vel sannsynligvis den mest økomiske løsningen, men den forutsetter da at man installerer vannbåren varme.
Enovas tilskuddsordning for husholdninger støtter luft - vann og/eller vann - vann varmepumper med inntil kr 10 000,-.
 

Lufting

Hvordan er det best og lufte i leilligheten "Sjokklufting" med alle vinduer oppe eller ha vinduet på gløtt over en lengre periode?
Innsendt av: Hans Olsson

Hei
Om sommeren når det ikke er fyringsbehov, så er det ikke så viktig hvordan det gjøres. I vinterhalvåret så vil vi absolutt anbefale sjokklufting. Sett vinduer på "vid gap" i ca tre minutter. Sørg da for at man får gjennomtrekk, dvs helst mer enn ett vindu åpnes evt en ytterdør. Det som da skjer er at man får skifta ut all gammel luft uten at man kjøler ned bygningskroppen innvendig. Vær oppmerksom på at hvis man har vannbåren varme (gulvvarmerør og/eller radiatorer) og det er minusgrader ute, så bør man være påpasselig så vannet ikke fryser. Det skal veldig mye til for at det skjer på 3 minutter, men hvis man har et vindu på gløtt ovewr lengre tid, så kan det skje.
 

Lurer vi oss selv ?

Jeg bor i en terasseblokk fa 1972. Her er det kun elektrisk oppvarming. Slik er det og slik kommer det til å bli.
Jeg mener jeg lurer meg selv ved å bytte ut alle glødelyspærer med sparepærer. La gå at jeg får samme lyssstyrken for mindre forbruk av strøm ved å benytte sparepærer, men jeg må bruke mer strøm for å kompensere for varmetapet glødepærene gir. I denne forbindelse er watt = effekt = varme. LUMEN = lysstyrke
Hilsen Petter
Innsendt av: Petter

Det er riktig at det aller meste av lyset går over til varme, og sånn sett kan redusere varmebehovet som f.eks. varmeovnene skal dekke. Men dette begrenses av en del faktorer:
- I sommerhalvåret er varmebehovet lite, og kanskej oikke tilstede i det hele tatt. Vi bruker også mindre lys i denne årstiden, men det brukes dog en del lys der man ikke har behov for varme lyset avgir.
- Lys er ikke konstruert for og plasseres ikke med tanke på oppvarming. Varmen fra lyset blir derfor ofte ikke like godt utnyttet som fra ovner. Lys er mao en lite effektiv oppvarmingskilde.
- Vanlige glødepærer har en levetid på typisk 1500 timer. Sparepærer har en levetid på godt over 10 000 timer (ofte 15 000 timer). Man sparer mao en del på færre lysskift.
 

Varmepumpe: luft-vann eller bergvarme-vann

Vi har pusset opp et hus fra 1969 og lagt gulvvarme i hele hovedetasjen. Nå ønsker vi å installere varmepumpe for å erstatte en gammel oljefyr, og vurderer enten å borre etter bergvarme eller å sette inn en noe rimeligere luft-til-vann-varmepumpe. Men vi er i tvil om luft til vann-pumpene har god nok effekt? Løsningen med luft til vann er jo noe rimeligere siden man slipper å borre osv, men er effekten så mye bedre ved bergvarme at det likevel lønner seg å velge den dyreste løsningen?
Innsendt av: Bodil

Det er ikke enkelt å gi deg noe konkret svar på hva som lønner seg her. Dette fordi det er en del faktorer som bestemmer dette. Det som må avklares er byggets varmebehov (avhenger av hvor bygget ligger, byggets oppvarmede areal og samt ikke minst hvor godt bygget er isolert og vindtettet) samt hva det koster å installere de forskjellige systemene.
Generellt kan man si at desto større varmebehovet er desto større er sannsynligheten for at bergvarme er den gunstigste løsningen.
Fordelen med bergvarme i forhold til luft er mer stabil temperatur på varmeopptakssiden. Dette fører til at bergvarmepumpa produserer mer "gratis"varme over året, spesielt i vinterhalvåret. Den stabile temperaturen på varmeopptakssiden vil nok også være gunstig i forhold til varmepumpas levetid, ettersom driftsforholdene varierer mindre enn med luft-vann varmepunpe.
Men bergvarmepumpe er vesentlig dyrere, og derfor vil en luft - vann varmepumpe i mange tilfeller være den økonomisk mest gunstige løsningen.

Jeg vil anbefale at dere innhenter pris på begge alternativene, og deretter kontakter Enovas svartjeneste, "Enova svarer" tlf. gratis grønt nummer 800 49 003 evt svarer@enova.no

 

Vannmåler for varmtvann

Hei
Vi er et borettslag som har varmtvann inkludert i husleien og dette utgjør en betydelig del av fellesutgiftene. Vi vurderer å installere vannmåler for varmtvann for å få ned forbruket. Siden vi må ha en både på bad og kjøkken blir dette en stor engangskostnad. Er det mulig å søke om tilskudd til dette?
Innsendt av: Gjermund

Enovas erfaringer viser at i boliganlegg (blokk, rekkehus m.m.) der energikostnader er inkludert i husleien, så er energibruken vesentlig høyere enn der hver enkelt har egen/egne målere (ofte mer enn 20% forskjell). Å installere egne målere i hver boenhet vil være et godt tiltak for å redusere forbruket av energi. Da betaler man for eget forbruk, uavhengig av hva naboene gjør, og har dermed også større mulighet til å påvirke egne bokostnader.
Enova har ikke tilskudd til enkelthusholdninger til dette. Borettslag kan søke om støtte gjennom Enovas støtteprogram "energibruk - bolig, bygg og anlegg" jfr denne linken: http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1260