Kommunalminister Kleppa varsler handlingsplan for å få ned energiforbruket i bygninger i 2010.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Fakta om energieffektivisering
• 40 prosent av energiforbruket i Norge går til bygninger.
• Energieffektivisering i bygninger gir de største og raskeste klimagassreduksjonene, slår FNs klimapanel og det internasjonale energirådet fast.
• SINTEF Byggforsk mener vi i Norge kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Det tilsvarer årlig energibruk i 600 000 boliger. Tre tiltak mener de er nødvendige for å få dette til: Stadig mer energieffektive nybygg, rehabilitering til en høy energistandard, samt enøktiltak på den resterende bygningsmassen som ikke gjennomgår omfattende rehabilitering.
• Det regjeringsetablerte Lavenergiutvalget la i sommer fram en rapport der de foreslår en halvering av energibruken i bygg innen 2040.
• Regjeringen vurderer å innføre krav om passivhusstandard på alle nybygg innen 2020.
• Energieffektivisering i bygninger gir de største og raskeste klimagassreduksjonene, slår FNs klimapanel og det internasjonale energirådet fast.
• SINTEF Byggforsk mener vi i Norge kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Det tilsvarer årlig energibruk i 600 000 boliger. Tre tiltak mener de er nødvendige for å få dette til: Stadig mer energieffektive nybygg, rehabilitering til en høy energistandard, samt enøktiltak på den resterende bygningsmassen som ikke gjennomgår omfattende rehabilitering.
• Det regjeringsetablerte Lavenergiutvalget la i sommer fram en rapport der de foreslår en halvering av energibruken i bygg innen 2040.
• Regjeringen vurderer å innføre krav om passivhusstandard på alle nybygg innen 2020.
Lavenergiboliger og passivhus
• Både lavenergiboliger og passivhus er boliger der det er gjort spesielle tiltak for å redusere energiforbruket.
• Det finnes ikke noen entydig definisjon av lavenergiboliger, men det defineres gjerne som boliger som bare trenger 50 prosent av energibehovet til en vanlig bolig.
• For et passivhus skal det totale energibehovet være bare 25 prosent av energibehovet til en vanlig bolig.
Oppvarmingsbehovet er 15 kWh per kvadratmeter.
• For både lavenergiboliger og passivhus tar man i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning.
Kilder: Lavenergiboliger.no, passiv.no, Forbrukerportalen, SINTEF ByggforskKlikk for innhold
• Det finnes ikke noen entydig definisjon av lavenergiboliger, men det defineres gjerne som boliger som bare trenger 50 prosent av energibehovet til en vanlig bolig.
• For et passivhus skal det totale energibehovet være bare 25 prosent av energibehovet til en vanlig bolig.
Oppvarmingsbehovet er 15 kWh per kvadratmeter.
• For både lavenergiboliger og passivhus tar man i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning.
Kilder: Lavenergiboliger.no, passiv.no, Forbrukerportalen, SINTEF ByggforskKlikk for innhold
(Dagbladet.no): På et møte arrangert av Byggenæringens landsforening (BNL) i dag, sa kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa at energibruk i bygg er et tema som ikke får nok oppmerksomhet. Hun varsler at en handlingsplan for energieffektivisering i bygg, som er et av tiltakene som nevnes i den nye regjeringsplattformen, skal være klar i 2010.
Handlingsplanen skal utrede hvordan man kan nå en standard for svært lite energikrevende nybygg (passivhus) i 2020. Den skal også se på tiltak som kan gjøres for energieffektivisering i byggene vi allerede har.
En gruppe med representanter fra byggenæringen, styringsmaktene og miljøorganisasjoner skal snart begynne arbeidet for å lage handlingsplanen.
- Vi har dårlig tid, og må få i gang dette arbeidet raskt. Vi håper å sette ned en gruppe i løpet av neste måned, som vil ha en plan klar til våren, sier Kleppa til Dagbladet.
Vil ikke love statlige midler
I en rapport som ble lagt fram denne uka sier SINTEF Byggforsk at det er potensial til å spare 12 TWh i bygninger innen 2020. Det tilsvarer energibruken i 600 000 boliger. For å få til dette, må staten gå inn med 1,6 milliarder årlig fra 2010, som bør øke til 2,6 milliarder i 2020.
Kleppa mener dette er mye penger, og vil ikke komme med lovnader om hva slags økonomiske rammer som vil følge handlingsplanen.
- I tida framover kan vi ikke slå om oss med nye midler, og det finnes også mange eksisterende økonomiske støtteordninger innenfor Enova og i forhold til låneordninger. Vi får se hva gruppa som vi setter ned, sier om dette, sier Kleppa.
70 prosent av de samme bygningene i 2030
Kleppa talte i dag på representantskapsmøtet i BNL, der temaet var byggenæringens utfordringer. Hun la vekt på at det er nødvendig å rehabilitere den bygningsmassen vi har i dag.
- Mange bygg vi har i dag vil stå i mange år framover, så det er viktig å se på konkrete tiltak for dem, sa Kleppa på møtet.
BNL mener også det største potensialet for å spare energi i bygg ligger nettopp i de byggene vi allerede har; 70 prosent av dagens bygninger vil fremdeles være i bruk i 2030, ifølge deres beregninger.
- Jeg er sikker på at vi i 2020 bygger passivhus så det holder. Men det er aller mest å spare på energieffektivisering i eksisterende bygg, påpekte administrerende direktør i BNL Ketil Lyng.
Vil foreslå mer penger til Husbanken
Kleppa varslet også at regjeringen snart vil fremme et forslag om økte lånerammer for Husbanken, som blant annet finansierer lån til miljøvennlige nybygg.
- Folks husdrøm skal ikke bli knust av at Husbanken ikke kan innvilge flere lånesøknader, sa Kleppa.
Samtidig annonserte Kleppa at hun vil utsette byggedelen av den nye plan- og bygningsloven, etter at bransjen har gitt uttrykk for at det har vært for kort tid til å forberede seg på den. Byggedelen utsettes derfor et halvt år, fra 1. januar 2010 til 1. juli 2010.
Enova svarte leserne om energiforbruk og rehabilitering i hjemmet på Dagbladet.no i dag. Les svarene fra rådgiver Jan Peter Amundal her.
Handlingsplanen skal utrede hvordan man kan nå en standard for svært lite energikrevende nybygg (passivhus) i 2020. Den skal også se på tiltak som kan gjøres for energieffektivisering i byggene vi allerede har.
En gruppe med representanter fra byggenæringen, styringsmaktene og miljøorganisasjoner skal snart begynne arbeidet for å lage handlingsplanen.
- Vi har dårlig tid, og må få i gang dette arbeidet raskt. Vi håper å sette ned en gruppe i løpet av neste måned, som vil ha en plan klar til våren, sier Kleppa til Dagbladet.
Vil ikke love statlige midler
I en rapport som ble lagt fram denne uka sier SINTEF Byggforsk at det er potensial til å spare 12 TWh i bygninger innen 2020. Det tilsvarer energibruken i 600 000 boliger. For å få til dette, må staten gå inn med 1,6 milliarder årlig fra 2010, som bør øke til 2,6 milliarder i 2020.
Kleppa mener dette er mye penger, og vil ikke komme med lovnader om hva slags økonomiske rammer som vil følge handlingsplanen.
- I tida framover kan vi ikke slå om oss med nye midler, og det finnes også mange eksisterende økonomiske støtteordninger innenfor Enova og i forhold til låneordninger. Vi får se hva gruppa som vi setter ned, sier om dette, sier Kleppa.
70 prosent av de samme bygningene i 2030
Kleppa talte i dag på representantskapsmøtet i BNL, der temaet var byggenæringens utfordringer. Hun la vekt på at det er nødvendig å rehabilitere den bygningsmassen vi har i dag.
- Mange bygg vi har i dag vil stå i mange år framover, så det er viktig å se på konkrete tiltak for dem, sa Kleppa på møtet.
BNL mener også det største potensialet for å spare energi i bygg ligger nettopp i de byggene vi allerede har; 70 prosent av dagens bygninger vil fremdeles være i bruk i 2030, ifølge deres beregninger.
- Jeg er sikker på at vi i 2020 bygger passivhus så det holder. Men det er aller mest å spare på energieffektivisering i eksisterende bygg, påpekte administrerende direktør i BNL Ketil Lyng.
Vil foreslå mer penger til Husbanken
Kleppa varslet også at regjeringen snart vil fremme et forslag om økte lånerammer for Husbanken, som blant annet finansierer lån til miljøvennlige nybygg.
- Folks husdrøm skal ikke bli knust av at Husbanken ikke kan innvilge flere lånesøknader, sa Kleppa.
Samtidig annonserte Kleppa at hun vil utsette byggedelen av den nye plan- og bygningsloven, etter at bransjen har gitt uttrykk for at det har vært for kort tid til å forberede seg på den. Byggedelen utsettes derfor et halvt år, fra 1. januar 2010 til 1. juli 2010.
Enova svarte leserne om energiforbruk og rehabilitering i hjemmet på Dagbladet.no i dag. Les svarene fra rådgiver Jan Peter Amundal her.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen