- Kan spare 1,2 millioner tonn CO2 i året, sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
(Dagbladet): Norges Naturvernforbund krever at staten slutter å forskjellsbehandle gasskraftverkene Kårstø og Snøhvit.
- Norges utslipp kan kuttes med 1,2 millioner tonn CO2 årlig ved å stille de samme kravene til Kårstø som til Snøhvit. Billigere klimatiltak finnes nesten ikke, sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.
- Ville stått
Gasskraftverket på Kårstø, som årlig slipper ut CO2 tilsvarende 700 000 biler, ville trolig ikke vært lønnsomt uten særbehandling. Snøhvit er definert som en del av offshorevirksomhet og må både betale CO2-avgift og kjøpe CO2-kvoter. Gasskraftverket på Kårstø har ikke like strenge betingelser. Det får gratiskvoter fra staten og slipper CO2-avgift.
- Dersom Kårstø måtte betale for utslipp på lik linje med Snøhvit, ville det vært selvrensende. Det ville ha stått, sier Haltbrekken.
Ifølge Naturvernforbundets beregninger sponser staten Kårstø-anlegget tilsvarende 276,8 millioner kroner i året.
Krever rensing
Flere miljøorganisasjoner, både Zero, Bellona og Natur og Ungdom, har penger til rensing av Kårstø høyt på ønskelista foran morgendagens statsbudsjett. Renseplanene har lenge vært utsatt, og i den nye regjeringsplattformen står det at byggingen skal avventes inntil den er ferdig utredet.
- Inntil renseanlegg er på plass, trenger vi ikke godta et utslipp på 1,2 millioner tonn CO2 i året, sier Lars Haltbrekken.
Gasskraftverket på Kårstø har vært i drift mer eller mindre kontinuerlig siden februar i år, opplyser informasjonssjef Geir Fuglseth i Naturkraft. I 2008 var det bare i drift i to - tre uker. Resten av 2008 var det ikke lønnsomt nok å holde kraftverket i gang.
- Norges utslipp kan kuttes med 1,2 millioner tonn CO2 årlig ved å stille de samme kravene til Kårstø som til Snøhvit. Billigere klimatiltak finnes nesten ikke, sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.
- Ville stått
Gasskraftverket på Kårstø, som årlig slipper ut CO2 tilsvarende 700 000 biler, ville trolig ikke vært lønnsomt uten særbehandling. Snøhvit er definert som en del av offshorevirksomhet og må både betale CO2-avgift og kjøpe CO2-kvoter. Gasskraftverket på Kårstø har ikke like strenge betingelser. Det får gratiskvoter fra staten og slipper CO2-avgift.
- Dersom Kårstø måtte betale for utslipp på lik linje med Snøhvit, ville det vært selvrensende. Det ville ha stått, sier Haltbrekken.
Ifølge Naturvernforbundets beregninger sponser staten Kårstø-anlegget tilsvarende 276,8 millioner kroner i året.
Krever rensing
Flere miljøorganisasjoner, både Zero, Bellona og Natur og Ungdom, har penger til rensing av Kårstø høyt på ønskelista foran morgendagens statsbudsjett. Renseplanene har lenge vært utsatt, og i den nye regjeringsplattformen står det at byggingen skal avventes inntil den er ferdig utredet.
- Inntil renseanlegg er på plass, trenger vi ikke godta et utslipp på 1,2 millioner tonn CO2 i året, sier Lars Haltbrekken.
Gasskraftverket på Kårstø har vært i drift mer eller mindre kontinuerlig siden februar i år, opplyser informasjonssjef Geir Fuglseth i Naturkraft. I 2008 var det bare i drift i to - tre uker. Resten av 2008 var det ikke lønnsomt nok å holde kraftverket i gang.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen