BOK: Emilie, 15 år, er på ferie med familien på Gran Canaria. Hun er besatt av sin magre kropp, og på en av sine lange, anorektiske løpeturer havner hun på en øde strand. Hun ser en overfylt båt langt der ute. En gutt vinker til henne, hopper over bord og er i ferd med å drukne. Emilie redder gutten, samt de andre utmagrede passasjerene. Hun finner et øde hus der de installerer seg, og løper av gårde for å finne mat til de skitne og apatiske båtflyktningene.

Stranger fikk god mottakelse for sin originale debut «Den veven av hendelser vi kaller verden» i 2003. Han fulgte opp med en vellykket og ambisiøs totalroman «Mnem». Den rake motsetning til denne særdeles enkle boka, utformet som en klassisk ungdomsroman: Tenåringen som setter sitt liv i fare ved å hjelpe mennesker i nød, og som sniker unna mat fra undrende foreldre og politiets årvåkne blikk. Litt kjærlighet er det også.

Hjerteskjærende lesning
I kursiv skrift får vi 18 år gamle Samuels historie. En fattig gutt fra Ghana som har fått med seg familiens sparepenger for å starte et nytt liv i Vesten, slik at han kan forsørge dem der hjemme. Vi følger hans dramatiske ferd. Slue menneskesmuglere lurer dem med på en livsfarlig reise til Gran Canaria, der bensinkannene viser seg å inneholde vann. Dagene i den drivende båten er hjerteskjærende lesning. Flyktningene dør en etter en, uten annen gravferd enn et plask i vannet.

Usentimentalt
Vi gjenkjenner den groteske problemstillingen: Vestlige spiseforstyrrelser satt opp mot reell nød. Stranger skriver enkelt, usentimentalt og med innsikt. Tittelen «Barsakh» er det arabiske ordet for skjærsild: ventetida etter døden. Og det blir antakelig Samuels skjebne: Et illegalt ikke-liv blant overmette Syden-turister, der han livnærer seg av å selge solbriller og skaivesker.

Dette er en roman som når utover den tidvis kunstige ungdomsboksjangeren. Boka både kan og bør leses av alle.