Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Bård Vegar Solhjell nedenfor.

folkehøgskolen

Hei Bård Vegar

Hva slags rammevilkår har dere tenkt å gi folkehøgskolen for neste år og de påfølgende årene?

Jeg jobber i folkehøgskolen som lærer og skolen jeg jobber ved er en av 4 skoler som jobber ekstra med de som har mest spesielle behov.

Vil regjeringen satse ekstra på disse skolene til neste år og i de nærmeste årene
Innsendt av: Dag- Christian Kaland

Hei

Vi viderefører støtta til folkehøgskolen, og for første gang på mange år godkjenner vi ein ny folkehøgskule i budsjettet!

No må eg dra, takk for mange spørsmål og beklager at eg ikkje rakk å svare på fleire!

Bård Vegar
 

SFO/Aktivitetsskole

Hva skjer med SFO? Timetallet i skolen utvides og 8 uketimer blir gratis. Hvor er behovet for SFO da? Den tiden som foreldre betaler for kortes betraktelig ned og behovet for tilsyn og aktivisering utover skoletilbudet blir utrolig lite. Og hvem skal eventuelt drive leksehjelpen? pedagoger eller SFO-ansatte? og hvem skal lønne disse? regner med at det kommer noen rammer på dette etterhvert.
Innsendt av: SFO ansatt

Hei

Det blir fortstat stort behov for SFO. Vi skal styrke SFO framover, med ein gratsi time dagen og betre kvalitet. Blant anna leksehjelp

Sjå forrige svar for meir om dette

Bård Vegar
 

Leksehjelp i SFO

Dette er et godt intensjonsmål, men det er to store hindre:

1. De fleste barn i NOrge bruker buss/drosje til skolen. Er de på SFO, mister de denne retten. Da er ikke leksehjelp en egentlig hjelp

2. Ansatte i SFO er som regel ufaglærte, i beste fall fagarbeidere. Hvordan skal vi sikre dem den nødvendige kompetansen for å bistå elevene i leksearbeid.
Innsendt av: Tove

Hei Tove

fleire spør om tilbodet om leksehjelp. Eg skal svare på noko av det, men også seie at vi no arbeider med lovreguleringa av dette tilbodet slik som kva kompetanse ein skal ha, korleis det skal foregå etc og må kome attende til detaljane.

Generelt:
Dei fleste stader går det store fleirtalet av barn i SFO i dag. Leksehjelpa vil ligge i den same tidsramma, og altså ikkje endre behovet for skyss.

Vi legg opp til at både lærarar, fagarbeidarar og andre kan delta i leksehjelp. Barn i denne alderen vil ha nytte av hjelp av andre enn lærarar og, men det må vere tett kontakt med skule og lærar og vi må vurdere kompetansekrav.

Bård Vegar
 

Tilrettelegging

Hei, har en sønn på 12 år som går siste år på barneskolen. Han har diagnosen ADHD og Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging i skolehverdagen. Overgangen til ungdomsskolen fortoner seg ofte for disse barna som et mareritt. Størst problematikk er det ifbm. lekser.... Spørsmålet mitt konkret er: Må alle barn ha lekser? I ungdomsskolen er det i tillegg svært mye gruppearbeid, og ingen ønsker å være på gruppe med de "svake faglige". Har du noen forslag til hva skolene kan gjøre for skåne disse barna?
Innsendt av: Trist mamma

Hei

Eg kan ikkje seie noko konkret om situasjonen for din sønn. Eg kjenner ikkje til den.

Men generelt; alle barn må ikkje ha lekser. Den enkelte skule og lærar bestemmer det. Det er særs viktig at han får eit opplegg som er tilpassa han, og at det er spesialpedagogisk støtte.

Eg er klar over at mange barn finn det vanskelegare å bli inkludert og trivast på ungdomsskulen. Det er ei stor utfordring for oss, og ikkje minst for den enkelte skule som må ta tak i dette.

Lukke til!

Bård Vegar
 

Praktisk fag

Vår erfaring tilsier at det er behov for et mer praktisk rettet fag på ungdomstrinnet. Da de gamle valgfagene ble borte ble skolen veldig teoretisk. Dette er svært uheldig for en del elever som ikke er teoristerke men har sin styrke på mer praktiske områder. Tanken bak et andre fremmedspråk for alle elever er god, men viser seg å fungere dårlig i praksis. Fint om du kunne tenke litt på dette.
Innsendt av: Rektor

Hei rektor

Då har eg ein gladnyheit til deg! For i Soria Moria 2 varslar vi at vi tek sikte på å innføre eit praktisk valgfag på ungdomsskulen. I haust begynte vi forsøk med dette på nokre skular, og i budsjettet for neste skuleår ligg det inne pengar til ei kraftig utviding av dette forsøket.

Foreslår at dokke på skulen og i kommunen diskuterer om dokke skal søke på å vere med i forsøket frå neste år av.


Bård Vegar
 

Mangfoldskole med suksess

Hei,
vil gjerne vite hva som er status på lån for renovering av tradisjonelle og velrenomerte St. Sunniva skole i Oslo?
Det er vel en av de skolene i Norge som virkerlig har lykkes å skape er positivt mangfold blandt elevene og samtidig nå høyt på karakterstatistikken, så hvordan kan Oslo tenke seg at ikke en slik skole skal bestå? Det må være rom for å velge i en hovedstad som Oslo, og barna må ikke lide for at ikke skolen skal på penger til renovering, det må være likt uansett privat eller offentlig skole. Leve St. Sunniva!
Innsendt av: Monica Figueroa

Status er at vi for nokre veker sidan opna for at den statlege ordninga med rentefrie lån til oppussing av skulebygg også kan gå til private skular, t.d St Sunniva. Oslo kommune kan velge å bruke sin pott også til private skular som St. Sunniva.

Det trur eg dei vil gjere, for tidl. byrådsleiar Lae skreiv brev til meg og oppfordra til at vi kunne gjere det slik. Gjennom denne ordninga kan St Sunniva få eit stort bidrag til oppussing.

Det var situasjonen på St. Sunniva som var den direkte årsaken til at vi endra regelverket, så eg vonar det løyser seg!

Bård Vegar
 

åtferdsproblem

Blir det enklare å vere lærar med tida? Eg slutta som lektor fordi eg ikkje takla at elevane med åtferdsvanskar (og ikkje faga)skulle ha hovudrolla kvar dag. Får vi tilbake spesialskulane, som har kvalifisert personell til å ta seg av slike elevar?

Alle lærarane eg kjenner er utmatta fordi dei må bruke 95% av arbeidstida (pluss fritida) på å vere sosionom og helsesøster istadenfor å få fred og ro til å undervise i faga dei har utdanning i.
Innsendt av: Jakob

Hei Jakob

Eit godt spørsmål, sjølv om du kanskje overdriv litt (95% av tida)

Eg meiner den sterke innkluderinga vi har i Noreg er rett, og at det er eit gode at flest mogeleg elevar kan gå i same skule. Det er lite som tydar på at segregering fører til betre læring, snarare tvert om.

Derimot trur eg vi treng fleire med anna kompetanse i skulen. Sosiallærarar, spesialpedagogar og rådgjevarar t.d. Så treng vi å organisere det spesialpedagogiske støtteapparatet betre, og å rydde tid hjå lærarane til at dei kan bruke tida si til å undervise, ikkje andre ting.

Bård Vegar
 

Hvordan fortsette å være en oppegående lærer?

Jeg er lærer på en stor videregående skole, og jeg opplever at jeg har faglig dyktige kollegaer, enn så lenge. For hvordan holder vi oss faglig oppdatert når skolen ikke har råd til å sende oss på kurs? Skolen blir tildelt ca 1000,- per lærer til kompetanseheving, og når kurser gjerne foregår i andre byer, sier det seg selv at dette er alt for lite. Jeg orker nesten ikke åpne eposter med kurstilbud, fordi jeg vet at dette har vi ikke råd til uansett. Hva har dere tenkt å gjøre for å sikre kompetanseheving i videregående skole?
Innsendt av: M. Moe

Hei

Eg viser til forrige svar om kompetansesatsing. Vi har starta eit løft no i haust. Det når ikkje ut på alle skular enno, i tillegg slit vi med å få kommunar og fylkeskommunar til å ta sin andel. Målet er at vi så raskt som råd skal ha det opp å stå som eit tilbod som om lag 2000 lærarar i året kan nyte godt av. I tillegg kjem den lokale etterutdanning som du viser til.

Kompetanseheving er blant dei aller viktigaste tinga i skulen, så eg er enig med deg i at det må styrkast

Bård Vegar
 

Se til Tyskland

Hvorfor ser vi ikke etter Tyskland og deres skolesystem der elever etter 4. klasse blir inndelt etter evner og prstasjoner noe som er til fordel både til elev og skole. Og så må vi også lære av dem når det gjelder autoritet og folkeskikk. Jeg mener også at alle elever i hele norge skal lære å snakke bokmål i offentlig sammenheng slik det er vanlig i Tyskland. Er du enig eller uenig ?
Innsendt av: Torbjørn

Det er sikkert mange bra ting ved skulen i Tyskland, men det er ikkje eit land som utmerkar seg spesielt internasjonalt.

Hei Torbjørn

Fast inndeling etter evner er blant dei tiltaka som forskarar meiner ikkje gjer betre læring for elevane, korkje dei svake eller dei sterke. Folkeskikk er noko vi forsøke å lære elevar i Noreg også.

At alle skal snakke bokmål i offentleg samanheng er eg heilt usamd i. Eg meiner alle skal få snakke dialekten sin, og skrive det skriftspråket dei vil på ein god og korrekt måte.

Bård Vegar
 

Etterutdanning av lærere.

De fleste vet at kvalitet og godt skolerte lærere henger sammen!

Spm:
Hvordan vil regjeringen følge opp tilbud om etterutdanning for lærere de kommende årene?

Mvh
Terje
(Lærer med fartstid fra 1980)
Innsendt av: Terje

Vi har i haust starta opp eit stort etter- og vidareutdanningsløft for lærarar. Vi bruker 400 mill på dette frå staten. Det betyr at borti 2000 lærarar i året kan ta kompetansegjevande vidareutdanning, i tillegg til at mange kan ta kortare etterutdanning. I tilleg finansierer vi ei eiga rektorutdanning gjennom dette. Det er også vedteke ein eigen EVU-strategi for dette.

Vi skal heilt sikkert satse meir pengar etterkvart. Problemet i første omgang er imidlertid ikkje for lite pengar, men for få lærarar på studieplassane.

Bård Vegar
 

Generell studiekompetanse

Hei, Bård

I valgkampen mener jeg å ha hørt Ap si de ville gi generell studiekompetanse etter fullført 12 års skolegang. Kommer dette til å skje?

Og til slutt, selv om sikkert alle kommer til å spørre om dette, hvordan forklarer du det med at du var en garantist for studiestøtte i 11 mnd., når dette ikke blir gjennomført?
Innsendt av: Peder Bruusgaard

Det vil ikkje bli generell studiekompetanse for 12 års skulegong (eller 13 år, som vi har no). Eg meiner det ville vere feil. Det kan ikkje automatisk vere sånn at antallet år gjer rett til å studere. Det er innhaldet i utdanninga som må avgjere

Eg har arbeidd hardt for 11.mnd studiestøtte, men SV fekk ikkje gjennomslag for dette i forhandlingane om Soria Moria 2. Eg forstår at mange er skuffa over det. Vi som meiner det er viktig må arbeide enno hardare for det framover

Bård Vegar
 

Er yrkesfaglige studieretninger glemt?

Jobber i videregående skole, og underviser i elektrofag og elektronikk.

Jeg henger faglig etter pga, mangel på kursing. På en avdeling med 20 lærere har vi 11 000,- til kursing på alle lærere. Hvordan skal vi greie å bli faglig oppdatert med slike latterlige summer.

Vi mangler undervisningsmateriale og forbruksmateriell. Er avhengig av goodwill fra leverandører og forhandlere, hvor vi gjerne har personlige forbindelser. Når skal vi få nok penger til å kunne kjøpe det utstyret vi trenger uten å måtte benytte oss av at vi har forbindelser?
Innsendt av: Frustrert yrkesfaglærer

Yrkesfag er ikkje gløymd, tvert imot. Vi satsar ekstra på yrkesfag no;
- Vi har auka etterutdanning av yrkesfaglærarar kraftig i år, sjølv om det ikkje har nådd din skule
- Vi skal forskriftsfeste yrkesretting av undervisninga, og gå gjennom læreplanane for å gjere dei meir praktiske
- Vi har innført praksisveien, eit meir praktisk løp
- og vi skal vurdere lovfesta rett til lærlingeplass.

Yrkesfag er viktig - det er kompetanse vi manglar, og det er her fråfallet er størst. Difor satsar vi på det

Bård Vegar
 

Gratis leksehjelp

Når skal foreldrene følge opp barna sin skolegang om de skal gjøre leksene på skolen/SFO? Tror dere det er lett for foreldrene å få et innblikk i fag og skolearbeid etter at barna har gjort seg ferdig med leksene på SFO? Eller er regjeringen av den oppfatningen at foreldrene ikke er viktige for å lykkes på skolen?
Innsendt av: Ståle Heggset

Hei Ståle

Foreldre er viktige, og vi bør halde fram med å gjere lekser med barna. Men mange barn får lite eller ingen hjelp med leksene. Og mange foreldre vil gjerne at barna skal gjere ein større del av leksene rundt skuledagen. Difor får alle no eit frivillig tilbod om gratis leksehjelp.

Bård Vegar