Biografien om Sigurd Evensmo er en politisk trekant, mener vår anmelder.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«Sigurd Evensmo. Alene blant de mange. En biografi»
- Forfatter:
- Forlag: Cappelen Damm
BOK: Når Stian Bromark og Halvor Finess Tretvoll skriver om Sigurd Evensmo møtes tre journalister, og den store fortellerfesten begynner. Biografien er ikke helstøpt, men det pretenderer den heller ikke.
La det være sagt, biografien er en sjanger med legio variasjoner. Det til tross for at mange biografer hevder å komme med den endelige, altomfattende versjonen. Slik ikke med Bromark og Tretvoll, de har skrevet en idéhistorisk og journalistisk biografi, med dertil strengt kildeutvalg. Og for noen kilder! Sigurd Evensmo utfoldet seg jo innen de fleste litterære sjangre og etterlot seg et rikt privatarkiv.
Innsidebiografi
Tospannet har kunnet fråtse i skjønne og saklige godbiter. Nettopp godbiter, skrevet av Evensmo selv. Det er Bromarks og Tretvolls litterære grep å bygge biografien med Evensmos egne ord, særlig de som sto på trykk i aviser og romaner eller ført i pennen i dagbøker og privatbrev. Resultatet er en innsidebiografi, der få eller tidvis ingen andre stemmer får innpass.
Én setning kan være nok: «Evensmo stiller ingen kritiske spørsmål til dette», skriver Bromark og Tretvoll om teatersensuren Evensmo fortalte om under Moskva-besøket i 1934.
Freud og Marx
Hva som er de to biografenes agenda, trenger ikke leseren lure lenge på; den er generasjonen fra kulturradikalismen og det tredje standpunkt. Motstandsmannen som med «Englandsfarere» reiste et monument over 18 drepte kamerater, er også deres helt.
De fem krigsåra får tre ganger så mye plass som hovedpersonens 18 første leveår. Greit nok, i biografier blir unge år, familie- og slektsforhold altfor ofte tværet ut. Men tospannets kortfattethet er underlig. Skjønt de ikke kjøper Evensmos barndomsmytologiske grenseland, kunne det vært interessant å komme mennesket nærmere. Også i lys av kulturradikalismens Freud og Marx.
Virker knuget
Sett fra utsida var Evensmos reise fra småborgerlige kår på Hamar til kultureliten i Oslo vellykket. Den unge mannen, som var filmstjernepen og damenes Jens, virker knuget. Men slike påkaller sympati. Med politiske kampår og til slutt nedleggelsen av livsverket Orientering, ble Evensmo for alvor en lonely cowboy. For 30 år siden red han desillusjonert inn i solnedgangen. Nå er han tilbake.
La det være sagt, biografien er en sjanger med legio variasjoner. Det til tross for at mange biografer hevder å komme med den endelige, altomfattende versjonen. Slik ikke med Bromark og Tretvoll, de har skrevet en idéhistorisk og journalistisk biografi, med dertil strengt kildeutvalg. Og for noen kilder! Sigurd Evensmo utfoldet seg jo innen de fleste litterære sjangre og etterlot seg et rikt privatarkiv.
Innsidebiografi
Tospannet har kunnet fråtse i skjønne og saklige godbiter. Nettopp godbiter, skrevet av Evensmo selv. Det er Bromarks og Tretvolls litterære grep å bygge biografien med Evensmos egne ord, særlig de som sto på trykk i aviser og romaner eller ført i pennen i dagbøker og privatbrev. Resultatet er en innsidebiografi, der få eller tidvis ingen andre stemmer får innpass.
Én setning kan være nok: «Evensmo stiller ingen kritiske spørsmål til dette», skriver Bromark og Tretvoll om teatersensuren Evensmo fortalte om under Moskva-besøket i 1934.
Freud og Marx
Hva som er de to biografenes agenda, trenger ikke leseren lure lenge på; den er generasjonen fra kulturradikalismen og det tredje standpunkt. Motstandsmannen som med «Englandsfarere» reiste et monument over 18 drepte kamerater, er også deres helt.
De fem krigsåra får tre ganger så mye plass som hovedpersonens 18 første leveår. Greit nok, i biografier blir unge år, familie- og slektsforhold altfor ofte tværet ut. Men tospannets kortfattethet er underlig. Skjønt de ikke kjøper Evensmos barndomsmytologiske grenseland, kunne det vært interessant å komme mennesket nærmere. Også i lys av kulturradikalismens Freud og Marx.
Virker knuget
Sett fra utsida var Evensmos reise fra småborgerlige kår på Hamar til kultureliten i Oslo vellykket. Den unge mannen, som var filmstjernepen og damenes Jens, virker knuget. Men slike påkaller sympati. Med politiske kampår og til slutt nedleggelsen av livsverket Orientering, ble Evensmo for alvor en lonely cowboy. For 30 år siden red han desillusjonert inn i solnedgangen. Nå er han tilbake.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen