Flyselskapene og industrien slipper billigere unna.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
(Dagbladet): Bilistene og oljebransjen betaler mest per tonn CO2 som slippes ut. Flyselskapene og industrien slipper billigere unna.
- Bilistene burde betale mindre. Det skal være likt, sier Charlotte Helmersen fra Drøbak. Dagbladet treffer henne i det hun er i ferd med å hente en venninne på Oslo S.
Store forskjeller
Fordelingnøkkelen etter det nye statsbudsjettet er den samme. Ifølge Finansdepartement betaler bilistene i dag 354 kroner per tonn CO2. Oljeselskapene betaler rundt halvparten av dette, men er pålagt å kjøpe kvoter i tillegg. Flyselskapene betaler 255 kroner per tonn, mens industri som fyrer med olje, betaler rundt 200 kroner per tonn CO2 de slipper ut. Noen virksomheter har enda lavere satser. De som driver med produksjon av fiskemel og trevareforedling betaler bare 89 kroner per tonn CO2 når de fyrer med tunge oljer.
Klimaforsker Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning er enig med bilisten i at fordelingen bør være lik.
- Overraskende
- I utgangspunktet er det både mest rettferdig og mest effektivt om alle betaler like mye for utslipp, sier Kallbekken.
Han synes det er rart at politikerne fortsatt ikke legger mer CO2-ansvar på industrien.
- Det er overraskende å se at de ikke gjør mer for å skjerpe virkemiddelbruken. Det er fortsatt langt igjen til vi når klimamålene. Norge er i den uvanlige situasjonen at det er politisk billig å bruke penger på tiltak som stans i avskoging, mens det er politisk kostbart å kutte utslipp ved å øke avgiften, sier han.
Konkurransehensyn
Årsaken til forskjellsbehandlingen har vært at norske bedrifter ikke skal tape i konkurransen mot utenlandske bedrifter. Knapt noe land hadde CO2-prising da Norge innførte det tidlig på 90-tallet. Å legge en tung avgift på norsk industri kunne betydd nedlegging av norske bedrifter og flytting til andre lavkostland med en dårligere miljøpolitikk. Men det argumentet blir stadig svakere, mener Kallbekken.
- Virkeligheten har endret seg. Fire femtedeler av all norsk eksport går til EU, som har en ambisiøs klimapolitikk, og Kina utreder nå en CO2-avgift. Kanskje bilistene ville betale CO2-avgiften med litt mindre motvilje om de visste at industrien betalte det samme som dem, sier Kallbekken, men registrerer at regjeringen ikke går i den retningen i årets budsjett.
- Vi tåler mer
Ifølge Arild Hermstad i Framtiden i våre hender er det et verdensproblem at sektorer med store utslipp betaler lite.
- Vi burde ha en mer rettferdig fordeling, men ingen betaler for mye i dag. Nordmenn flest tåler å betale mer for bensinen, sier han.
- Bilistene burde betale mindre. Det skal være likt, sier Charlotte Helmersen fra Drøbak. Dagbladet treffer henne i det hun er i ferd med å hente en venninne på Oslo S.
Store forskjeller
Fordelingnøkkelen etter det nye statsbudsjettet er den samme. Ifølge Finansdepartement betaler bilistene i dag 354 kroner per tonn CO2. Oljeselskapene betaler rundt halvparten av dette, men er pålagt å kjøpe kvoter i tillegg. Flyselskapene betaler 255 kroner per tonn, mens industri som fyrer med olje, betaler rundt 200 kroner per tonn CO2 de slipper ut. Noen virksomheter har enda lavere satser. De som driver med produksjon av fiskemel og trevareforedling betaler bare 89 kroner per tonn CO2 når de fyrer med tunge oljer.
Klimaforsker Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning er enig med bilisten i at fordelingen bør være lik.
- Overraskende
- I utgangspunktet er det både mest rettferdig og mest effektivt om alle betaler like mye for utslipp, sier Kallbekken.
Han synes det er rart at politikerne fortsatt ikke legger mer CO2-ansvar på industrien.
- Det er overraskende å se at de ikke gjør mer for å skjerpe virkemiddelbruken. Det er fortsatt langt igjen til vi når klimamålene. Norge er i den uvanlige situasjonen at det er politisk billig å bruke penger på tiltak som stans i avskoging, mens det er politisk kostbart å kutte utslipp ved å øke avgiften, sier han.
Konkurransehensyn
Årsaken til forskjellsbehandlingen har vært at norske bedrifter ikke skal tape i konkurransen mot utenlandske bedrifter. Knapt noe land hadde CO2-prising da Norge innførte det tidlig på 90-tallet. Å legge en tung avgift på norsk industri kunne betydd nedlegging av norske bedrifter og flytting til andre lavkostland med en dårligere miljøpolitikk. Men det argumentet blir stadig svakere, mener Kallbekken.
- Virkeligheten har endret seg. Fire femtedeler av all norsk eksport går til EU, som har en ambisiøs klimapolitikk, og Kina utreder nå en CO2-avgift. Kanskje bilistene ville betale CO2-avgiften med litt mindre motvilje om de visste at industrien betalte det samme som dem, sier Kallbekken, men registrerer at regjeringen ikke går i den retningen i årets budsjett.
- Vi tåler mer
Ifølge Arild Hermstad i Framtiden i våre hender er det et verdensproblem at sektorer med store utslipp betaler lite.
- Vi burde ha en mer rettferdig fordeling, men ingen betaler for mye i dag. Nordmenn flest tåler å betale mer for bensinen, sier han.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen