Og der de er få. - Kunnskapen kan bli et nyttig verktøy for kommunene, sier SSB.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Fakta:
• Rapporten tar for seg innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra 17 utvalgte land.
• Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Chile, Filippinene, India, Irak, Iran, Kosovo, Marokko, Pakistan, Polen, Russland, Somalia, Sri Lanka, Thailand, Tyrkia og Vietnam.
• Innvandrere er personer som en eller annen gang har innvandret til Norge. I rapporten omfatter begrepet utvalgte land, og ikke alle innvandrere bosatt i Norge. Gruppen «innvandrere» i denne rapporten inkluderer personer fra landene i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og land i Europa utenfor EU-152 og Norden.
• Land som Polen, Romania og debaltiske landene er tatt med i gruppen innvandrere. Landene er valgt for å danne et relevant sammenligningsgrunnlag gjennom hele rapporten.
• Norskfødte med innvandrerforeldre er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. Norskfødte som har én utenlandsk og én norskfødt forelder regnes ikke blant norskfødte med innvandrerforeldre og er ikke tatt med i rapporten.
Kilde: SSB
• Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Chile, Filippinene, India, Irak, Iran, Kosovo, Marokko, Pakistan, Polen, Russland, Somalia, Sri Lanka, Thailand, Tyrkia og Vietnam.
• Innvandrere er personer som en eller annen gang har innvandret til Norge. I rapporten omfatter begrepet utvalgte land, og ikke alle innvandrere bosatt i Norge. Gruppen «innvandrere» i denne rapporten inkluderer personer fra landene i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og land i Europa utenfor EU-152 og Norden.
• Land som Polen, Romania og debaltiske landene er tatt med i gruppen innvandrere. Landene er valgt for å danne et relevant sammenligningsgrunnlag gjennom hele rapporten.
• Norskfødte med innvandrerforeldre er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. Norskfødte som har én utenlandsk og én norskfødt forelder regnes ikke blant norskfødte med innvandrerforeldre og er ikke tatt med i rapporten.
Kilde: SSB
(Dagbladet.no): I en omfattende rapport fra Statistisk Sentralbyrå, dokumenteres arbeidssituasjonen for landets innvandrere.
Tallene er delt inn etter bakgrunn og kommune i det som sies å være den mest omfattende og presise statistikken til dags dato.
• Les hele rapporten her.
- Vi ser at det er sammenheng mellom kommunenes størrelse og andelen sysselsatte blant innvandrere. Jo mindre kommunen er, jo høyere er sysselsettingen, står det i rapporten.
Hvorfor det er slik, er vanskelig å si sikkert.
- Det kan være arbeidsinnvandrere - særlig fra Øst-Europa, - som bor og arbeider også på små steder, men det kan også være det er lettere å bli integrert på mindre steder. Vi har ikke gått dypere inn i bakgrunnen, så ut over tallene blir det mest spekulasjoner, sier rådgiver Kristin Henriksen ved seksjon for levekårsstatistikk i SSB.
Lykkes med få
Forskerne i rapporten som er redigert av rådgiver Silje Vatne Pettersen, har sett på innvandrere fra 17 land, og gått gjennom situasjonen i totalt 61 norske kommuner. Ett av funnene viser at flere innvandrere er i arbeid i landets minste kommuner, enn i de større. Dette er et skille som ikke finnes i befolkningen under ett.
Det er også slik at flest innvandrere er i arbeid i kommuner der det er få andre innvandrere.
- Sysselsettingen blant innvandrere er høyere i kommuner hvor det bor få innvandrere enn i kommuner hvor det bor mange innvandrere, konkluderer rapporten.
Settes sammen
SSB håper det omfattende materialet vil gi landets kommuner grunnlaget de trenger for å tilpasse integrerings- og arbeidsmarkedstiltak. Det legges vekt på å se tallene i sammenheng med hverandre. For eksempel er det viktig å se hvor lenge en gruppe i snitt har vært i kommunen, i forhold til arbeidsaktiviteten.
Det er også viktig å vite at nyankomne flytninger har to års obligatorisk introduksjonsprogram med opplæring i blant annet norsk språk, og derfor per definisjon havner utenfor arbeidslivet.
Forskerne har sett på de mellom 25 og 54 år, for å få et mest mulig riktig bilde av den arbeidsføre befolkningen.
- Dette er en stor og omfattende rapport med mange variabler. Det kan være et nyttig verktøy for kommunene, og gir ny informasjon om de ulike gruppene, sier Agnes Aaby Hirsch til Dagbladet.
Polakker i toppen
Polakker (81 prosent), bosniere (77 prosent) og chilenere (76 prosent) er de tre innvandrergruppene som ligger nærmest ikke-innvandrere i arbeidsdeltakelse. I den andre enden av skalaen ligger marokkanere (53 prosent), irakere (49) og somaliere (38).
Somaliere ligger generelt lavest på lista, men i Bergen utmerker de seg positivt - sysselsettingen er seks prosentpoeng over landsgjennomsnittet for somaliere.
- Bergens somaliere har endog 1,2 år lavere botid enn somaliernes landsgjennomsnitt. Det er særlig mennene fra Somalia som trekker snittet opp — i Bergen er 59 prosent sysselsatt mot 49 prosent for mennene på landsnivå. Kvinnenes sysselsetting ligger 2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet for somaliske kvinner, heter det.
I Trondheim er det derimot færre somaliere i arbeid. Trondheims somaliere har hele 11 prosentpoeng lavere sysselsetting enn landsgjennomsnittet. Siden Oslo har så stor andel av landets innvandrere, ligger de jevnt over svært nært landsgjennomsnittet.
Forskjeller
- Vi [kan] ikke si at de forskjeller vi her finner utelukkende skyldes trekk vedkommunene, eller mer spesifikt: kommunenes integreringsarbeid. Likevel er detfor enkelte kommuner gjennomgående at sysselsettingen i de enkelte landgruppeneer høyere enn landsgjennomsnittet for gruppene. I Sandnes, Stavanger og Akershus-kommunene nord og vest for Oslo er sysselsettingen i de 17 gruppene gjennomgående høyere enn landsgjennomsnittet, mens Østfolds-kommunene og Skien kommer relativt dårlig ut, står det i rapportens konklusjon.
Best i vest
Høyest er sysselsettingen på Vestlandet (64,3 prosent). Lavest er den i Hedmark/Oppland (56,5 prosent). Det speiler den totale ledigheten i disse områdene.
Også i befolkningen i alt er sysselsettingen høyest på Vestlandet (73,2 prosent), mens den er lavest i Hedmark/Oppland (69,7 prosent) og på Sør-Østlandet (69,4 prosent). Variasjonen i sysselsettingmellom landsdelene er langt større for innvandrere enn for befolkningen i alt.
Tallene er delt inn etter bakgrunn og kommune i det som sies å være den mest omfattende og presise statistikken til dags dato.
• Les hele rapporten her.
- Vi ser at det er sammenheng mellom kommunenes størrelse og andelen sysselsatte blant innvandrere. Jo mindre kommunen er, jo høyere er sysselsettingen, står det i rapporten.
Hvorfor det er slik, er vanskelig å si sikkert.
- Det kan være arbeidsinnvandrere - særlig fra Øst-Europa, - som bor og arbeider også på små steder, men det kan også være det er lettere å bli integrert på mindre steder. Vi har ikke gått dypere inn i bakgrunnen, så ut over tallene blir det mest spekulasjoner, sier rådgiver Kristin Henriksen ved seksjon for levekårsstatistikk i SSB.
Lykkes med få
Forskerne i rapporten som er redigert av rådgiver Silje Vatne Pettersen, har sett på innvandrere fra 17 land, og gått gjennom situasjonen i totalt 61 norske kommuner. Ett av funnene viser at flere innvandrere er i arbeid i landets minste kommuner, enn i de større. Dette er et skille som ikke finnes i befolkningen under ett.
Det er også slik at flest innvandrere er i arbeid i kommuner der det er få andre innvandrere.
- Sysselsettingen blant innvandrere er høyere i kommuner hvor det bor få innvandrere enn i kommuner hvor det bor mange innvandrere, konkluderer rapporten.
Settes sammen
SSB håper det omfattende materialet vil gi landets kommuner grunnlaget de trenger for å tilpasse integrerings- og arbeidsmarkedstiltak. Det legges vekt på å se tallene i sammenheng med hverandre. For eksempel er det viktig å se hvor lenge en gruppe i snitt har vært i kommunen, i forhold til arbeidsaktiviteten.
Det er også viktig å vite at nyankomne flytninger har to års obligatorisk introduksjonsprogram med opplæring i blant annet norsk språk, og derfor per definisjon havner utenfor arbeidslivet.
Forskerne har sett på de mellom 25 og 54 år, for å få et mest mulig riktig bilde av den arbeidsføre befolkningen.
- Dette er en stor og omfattende rapport med mange variabler. Det kan være et nyttig verktøy for kommunene, og gir ny informasjon om de ulike gruppene, sier Agnes Aaby Hirsch til Dagbladet.
Polakker i toppen
Polakker (81 prosent), bosniere (77 prosent) og chilenere (76 prosent) er de tre innvandrergruppene som ligger nærmest ikke-innvandrere i arbeidsdeltakelse. I den andre enden av skalaen ligger marokkanere (53 prosent), irakere (49) og somaliere (38).
Somaliere ligger generelt lavest på lista, men i Bergen utmerker de seg positivt - sysselsettingen er seks prosentpoeng over landsgjennomsnittet for somaliere.
- Bergens somaliere har endog 1,2 år lavere botid enn somaliernes landsgjennomsnitt. Det er særlig mennene fra Somalia som trekker snittet opp — i Bergen er 59 prosent sysselsatt mot 49 prosent for mennene på landsnivå. Kvinnenes sysselsetting ligger 2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet for somaliske kvinner, heter det.
I Trondheim er det derimot færre somaliere i arbeid. Trondheims somaliere har hele 11 prosentpoeng lavere sysselsetting enn landsgjennomsnittet. Siden Oslo har så stor andel av landets innvandrere, ligger de jevnt over svært nært landsgjennomsnittet.
Forskjeller
- Vi [kan] ikke si at de forskjeller vi her finner utelukkende skyldes trekk vedkommunene, eller mer spesifikt: kommunenes integreringsarbeid. Likevel er detfor enkelte kommuner gjennomgående at sysselsettingen i de enkelte landgruppeneer høyere enn landsgjennomsnittet for gruppene. I Sandnes, Stavanger og Akershus-kommunene nord og vest for Oslo er sysselsettingen i de 17 gruppene gjennomgående høyere enn landsgjennomsnittet, mens Østfolds-kommunene og Skien kommer relativt dårlig ut, står det i rapportens konklusjon.
Best i vest
Høyest er sysselsettingen på Vestlandet (64,3 prosent). Lavest er den i Hedmark/Oppland (56,5 prosent). Det speiler den totale ledigheten i disse områdene.
Også i befolkningen i alt er sysselsettingen høyest på Vestlandet (73,2 prosent), mens den er lavest i Hedmark/Oppland (69,7 prosent) og på Sør-Østlandet (69,4 prosent). Variasjonen i sysselsettingmellom landsdelene er langt større for innvandrere enn for befolkningen i alt.
Kilde: SSB/Store forskjeller i innvandrersysselsetting
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen