Firebarnsmoren er en av flere tusen Oslo-borgere som risikerer å miste hjemmet sitt fra nyttår. - Flere vil stå på gaten uten andre alternativer, sier leder i Leieboerforeningen.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
HELT FORTVILT: Vibeke Hannestad (58) bor hun i en 180 kvadratmeters leilighet på Majorstuen, men har ikke råd til å leie eller kjøpe en annen leilighet i dette området. Hun synes det er fryktelig å møtte flytte ufrivillig, og vet ikke hvor hun eventuelt skal bo. FOTO: KRISTER SØRBØ
Årets lister er ikke klare ennå.
FÅR KRITIKK: Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa får på pukkelen for å være for seint ute med å få på plass ordningen med husleietilskudd til de som får mye høyere husleie fra nyttår. Selv sier Kleppa at saken er komplisert. Foto: Jon-Michael Josefsen / SCANPIX
TROR DET BLIR KRISE: Leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen, tror flere vil stå på gaten i Oslo uten andre alternativer til nyttår. 3500 hussander blir berørt når loven endres. Foto: Heiko Junge / SCANPIX
- ER KLEPPAS ANSVAR: Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, mener Magnhild Meltveit Kleppa bør ta ansvaret for å informere Oslo-borgere om husleiestøtten og å få på plass skikkelige regler før tiden renner ut. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
Se større kart Ullevålsveien
Utviklingen i husleie-reglene
* I 1999 ble det vedtatt at regulerte husleier i Oslo skulle ta slutt 1.1.2010.
* Fra da av skulle huseiere kunne kreve såkalt gjengs leie
(litt mindre enn markedspris) selv om leietakerne hadde evighetskontrakter som gav dem rett til å bo der til de døde.
* Husleiereguleringen innebar at en kommunal husleienemd fastsatte husleien basert på størrelse, byggeår og beliggenhet. Utleierne kunne kreve særskilt tilegg for vedlikehold og forbedringer.
* Når denne forsvinner vil 3500 husstander få husleien økt med 50 til 300 prosent. Flere må flytte som følger av dette.
* Mange har bodd i disse leilighetene hele livet. Enkelte er også født der.
* Fra da av skulle huseiere kunne kreve såkalt gjengs leie
(litt mindre enn markedspris) selv om leietakerne hadde evighetskontrakter som gav dem rett til å bo der til de døde.
* Husleiereguleringen innebar at en kommunal husleienemd fastsatte husleien basert på størrelse, byggeår og beliggenhet. Utleierne kunne kreve særskilt tilegg for vedlikehold og forbedringer.
* Når denne forsvinner vil 3500 husstander få husleien økt med 50 til 300 prosent. Flere må flytte som følger av dette.
* Mange har bodd i disse leilighetene hele livet. Enkelte er også født der.
Kriterier for å få husleietilskudd
* For å få støtte må du:
- Være over 67 år eller ha botid over 20 år i leiligheten.
- ikke ha formue over 100 000 kroner.
* Kleppa vurderer å endre disse kriteriene.
* Ved hjelp av husleietilskudd skal du ha 7000 kroner å leve for etter at husleien er betalt. Barnefamilier skal ha 11 000 kroner.
* Du får altså hjelp til å betale husleien avhengig av hva du tjener allerede.
* Regjeringen har satt et tak på 14 500 kroner i husleie. De som skal betale mer enn dette, får ikke ytterlige i støtte.
* Hvis støtteordningen blir slik den nå er tenkt, vil den koste 40 millioner kroner. Utgiften skal deles likt mellom regjeringen og Oslo kommune.
* Denne støtten er foreløpig tenkt å vare i fem år fremover, så blir så tatt opp til ny vurdering.
Kilde: Leieboerforeningen, Magnhild Meltveit Kleppa, Oslo kommune.
- Være over 67 år eller ha botid over 20 år i leiligheten.
- ikke ha formue over 100 000 kroner.
* Kleppa vurderer å endre disse kriteriene.
* Ved hjelp av husleietilskudd skal du ha 7000 kroner å leve for etter at husleien er betalt. Barnefamilier skal ha 11 000 kroner.
* Du får altså hjelp til å betale husleien avhengig av hva du tjener allerede.
* Regjeringen har satt et tak på 14 500 kroner i husleie. De som skal betale mer enn dette, får ikke ytterlige i støtte.
* Hvis støtteordningen blir slik den nå er tenkt, vil den koste 40 millioner kroner. Utgiften skal deles likt mellom regjeringen og Oslo kommune.
* Denne støtten er foreløpig tenkt å vare i fem år fremover, så blir så tatt opp til ny vurdering.
Kilde: Leieboerforeningen, Magnhild Meltveit Kleppa, Oslo kommune.
(Dagbladet.no) Fra og med 1.januar 2010 oppheves loven som har gjort at flere leiligheter i Oslo har hatt kunstig lav husleie i snart 100 år.
Dette innebærer at 3500 husstander i hovedstaden står i fare for å få husleien økt drastisk fra årsskiftet, viser beregninger gjort av Norsk institutt for by og regionsforskning på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet.
- Leiligheten er barndomshjemmet til barna mine. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre om vi blir nødt til å flytte. Vi har ingen andre steder å bo, sier Lena Ødegaard Prag (47) til Dagbladet.
Aleneforsørger
Hun er aleneforsørger for fire barn, hvorav tre bor hjemme fortsatt og to av dem er mindreårige. De bor på en 120 kvadratmeters leilighet i Ullevålsveien, hvor Lena har bodd siden hun var 22 år.
- Gjennom 25 år har jeg pusset opp leiligheten for nesten en million, og har derfor ikke råd til å kjøpe en annen leilighet. Jeg har dessuten vært med å betale for oppussing utvendig, Ødegaard Prag.
- Med min lønn innenfor ungdomspsykiatrien har jeg kun råd til å leie en ettroms leilighet eller en hybel. Hvordan skal fire mennesker kunne bo der? Spør hun fortvilt.
Flere er i hennes situasjon, ifølge leder av Leieboerforeningen Lars Aasen.
- Fra 1.januar vil en rekke mennesker få husleien skrudd opp med alt fra 50 til 300 prosent. Flere vil stå på gaten 1.januar uten andre tilbud å gå til. De fleste er eldre mennesker. Ingen har tenkt igjennom hvor alle de skal plasseres, sier Aasen.
Kom brått på
For ti år siden ble det klart at husleiereguleringsloven skulle avvikles i Oslo i 2010. Ifølge Aasen kommer den likevel brått på for mange. Slik det også gjør for Ødegaard Prag.
- Det er bare tull når politikerne sier at jeg har hatt ti år til å forberede meg. Den gang hadde jeg allerede investert pengene mine i opppussing og leiligheten var barnas hjem, sier 47-åringen.
Hun vil ikke gjøres til sosialklient eller bo i kommunal bolig ettersom hun har klart seg på egen hånd med fire barn i alle år.
Kan få støtte
Oslo kommune har foreslått å gi leieboerstøtte til en del av de rammene. Men for å få dette, må du oppfylle en del kriterier (se faktaboks.) Blant annet vil du ikke få mer i støtte dersom husleien din overskrider 14 500 kroner. Ettersom flere av leilighetene med regulert leie er store og ligger på Oslos beste vestkant, kommer mange over denne summen.
- Kun 1500 personer ser ut til å oppfylle kravene til å få leieboerstøtte. Resten er i en ekstremt vanskelig situasjon uten å få noe tilskudd, sier Aasen.
Norge får kritikk
Nå reagerer også Den internasjonale leieboerorganisasjonen på at Norge fjerner regulerte husleier. I et skriv sendt ut til 43 medlemsland får regjeringen krass kritikk for det de mener er å la eldre, uføre og barnefamilier i stikken.
- Vi er nemlig ett av de første landene i verden som gjør dette, forklarer Aasen.
Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltvedt Kleppa har i år jobbet for å få på plass leieboerstøtte for de som får det vanskelig fra nyttår. Men fortsatt er det ikke bestemt hva som skal til for å få støtte. Kriteriene som ble satt ned i sommer, blir nå revurdert. Fortsatt er det ikke endelig vedtatt at noen skal få støtte. Forslaget er kun sendt på høring med frist i slutten av oktober.
Kleppa: Folk er utrygge
Er ikke regjeringen lovlig sent ute med å få på plass disse ordningene?
- Saken er komplisert, både fordi den gjelder flere departementer, samt Oslo kommune, og fordi det har vært vanskelig å vite hvor mange og hvilke hustander dette gjelder, sier Kleppa til Dagbladet.
- Men folk vet jo fortsatt ikke om de har råd til å betale husleien i januar ettersom de ikke vet om de får støtte.
- Det forunderlige er at Oslo kommune så langt bare har registrert færre enn 200 husstander som ber om hjelp. Vi har nå grunn til å tro at antall regulerte leiligheter ligger på rundt 1000. Jeg har selv møtt folk som er utrygge for framtiden. Det gjør inntrykk, derfor arbeider jeg fremdeles for å få få til bedre ordninger for de dette gjelder, sier Kleppa.
- For dårlig informasjon
Leieboerforeningen mener det er for dårlig informasjonsarbeid som gjør at så få har meldt seg.
- Folk vet ikke at det er meningen de skal registrere seg. Enkelte er bekymret for å skrive seg på en slik liste, og forstår ikke hva dette innebærer, sier foreningsleder Lars Aasen.
Dette bekrefter Lena Ødegaard Prag.
- Kun tilfeldigheten gjorde at jeg fikk vite om registreringen. Og jeg følger vanligvis godt med, sier hun.
Kommunen kritiserer Kleppa
Byrådsleder i Oslo kommune, Stian Berger Røsland, mener ikke Oslo kommune er for seint ute i denne saken.
- Ansvaret ligger på Kleppa ettersom det er hennes lovendring, sier Røsland til Dagbladet.
Han foreslår at Kleppe setter seg ned med Oslo kommune i morgen for å snakke ut om dette.
Røsland mener det er helt håpløst at Oslo kommune må betale for husleierstøtten.
- Ingen andre kommuner blir påpakket slike regninger. Jeg mener Kleppa selv burde betalt konsekvensene av egen lovendring, sier Røsland.
Lover alle bolig
Han lover likevel at ingen av Oslos innbyggere skal måtte bo på gaten ufrivillig.
- Oslo kommune kan enten kjøpe eller leie inn boliger ganske raskt. I tillegg eier vi 8-10 000 boliger. Alle kan være trygg på at de skal få et sted å bo, sier byrådslederen.
Dette innebærer at 3500 husstander i hovedstaden står i fare for å få husleien økt drastisk fra årsskiftet, viser beregninger gjort av Norsk institutt for by og regionsforskning på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet.
- Leiligheten er barndomshjemmet til barna mine. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre om vi blir nødt til å flytte. Vi har ingen andre steder å bo, sier Lena Ødegaard Prag (47) til Dagbladet.
Aleneforsørger
Hun er aleneforsørger for fire barn, hvorav tre bor hjemme fortsatt og to av dem er mindreårige. De bor på en 120 kvadratmeters leilighet i Ullevålsveien, hvor Lena har bodd siden hun var 22 år.
- Gjennom 25 år har jeg pusset opp leiligheten for nesten en million, og har derfor ikke råd til å kjøpe en annen leilighet. Jeg har dessuten vært med å betale for oppussing utvendig, Ødegaard Prag.
- Med min lønn innenfor ungdomspsykiatrien har jeg kun råd til å leie en ettroms leilighet eller en hybel. Hvordan skal fire mennesker kunne bo der? Spør hun fortvilt.
Flere er i hennes situasjon, ifølge leder av Leieboerforeningen Lars Aasen.
- Fra 1.januar vil en rekke mennesker få husleien skrudd opp med alt fra 50 til 300 prosent. Flere vil stå på gaten 1.januar uten andre tilbud å gå til. De fleste er eldre mennesker. Ingen har tenkt igjennom hvor alle de skal plasseres, sier Aasen.
Kom brått på
For ti år siden ble det klart at husleiereguleringsloven skulle avvikles i Oslo i 2010. Ifølge Aasen kommer den likevel brått på for mange. Slik det også gjør for Ødegaard Prag.
- Det er bare tull når politikerne sier at jeg har hatt ti år til å forberede meg. Den gang hadde jeg allerede investert pengene mine i opppussing og leiligheten var barnas hjem, sier 47-åringen.
Hun vil ikke gjøres til sosialklient eller bo i kommunal bolig ettersom hun har klart seg på egen hånd med fire barn i alle år.
Kan få støtte
Oslo kommune har foreslått å gi leieboerstøtte til en del av de rammene. Men for å få dette, må du oppfylle en del kriterier (se faktaboks.) Blant annet vil du ikke få mer i støtte dersom husleien din overskrider 14 500 kroner. Ettersom flere av leilighetene med regulert leie er store og ligger på Oslos beste vestkant, kommer mange over denne summen.
- Kun 1500 personer ser ut til å oppfylle kravene til å få leieboerstøtte. Resten er i en ekstremt vanskelig situasjon uten å få noe tilskudd, sier Aasen.
Norge får kritikk
Nå reagerer også Den internasjonale leieboerorganisasjonen på at Norge fjerner regulerte husleier. I et skriv sendt ut til 43 medlemsland får regjeringen krass kritikk for det de mener er å la eldre, uføre og barnefamilier i stikken.
- Vi er nemlig ett av de første landene i verden som gjør dette, forklarer Aasen.
Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltvedt Kleppa har i år jobbet for å få på plass leieboerstøtte for de som får det vanskelig fra nyttår. Men fortsatt er det ikke bestemt hva som skal til for å få støtte. Kriteriene som ble satt ned i sommer, blir nå revurdert. Fortsatt er det ikke endelig vedtatt at noen skal få støtte. Forslaget er kun sendt på høring med frist i slutten av oktober.
Kleppa: Folk er utrygge
Er ikke regjeringen lovlig sent ute med å få på plass disse ordningene?
- Saken er komplisert, både fordi den gjelder flere departementer, samt Oslo kommune, og fordi det har vært vanskelig å vite hvor mange og hvilke hustander dette gjelder, sier Kleppa til Dagbladet.
- Men folk vet jo fortsatt ikke om de har råd til å betale husleien i januar ettersom de ikke vet om de får støtte.
- Det forunderlige er at Oslo kommune så langt bare har registrert færre enn 200 husstander som ber om hjelp. Vi har nå grunn til å tro at antall regulerte leiligheter ligger på rundt 1000. Jeg har selv møtt folk som er utrygge for framtiden. Det gjør inntrykk, derfor arbeider jeg fremdeles for å få få til bedre ordninger for de dette gjelder, sier Kleppa.
- For dårlig informasjon
Leieboerforeningen mener det er for dårlig informasjonsarbeid som gjør at så få har meldt seg.
- Folk vet ikke at det er meningen de skal registrere seg. Enkelte er bekymret for å skrive seg på en slik liste, og forstår ikke hva dette innebærer, sier foreningsleder Lars Aasen.
Dette bekrefter Lena Ødegaard Prag.
- Kun tilfeldigheten gjorde at jeg fikk vite om registreringen. Og jeg følger vanligvis godt med, sier hun.
Kommunen kritiserer Kleppa
Byrådsleder i Oslo kommune, Stian Berger Røsland, mener ikke Oslo kommune er for seint ute i denne saken.
- Ansvaret ligger på Kleppa ettersom det er hennes lovendring, sier Røsland til Dagbladet.
Han foreslår at Kleppe setter seg ned med Oslo kommune i morgen for å snakke ut om dette.
Røsland mener det er helt håpløst at Oslo kommune må betale for husleierstøtten.
- Ingen andre kommuner blir påpakket slike regninger. Jeg mener Kleppa selv burde betalt konsekvensene av egen lovendring, sier Røsland.
Lover alle bolig
Han lover likevel at ingen av Oslos innbyggere skal måtte bo på gaten ufrivillig.
- Oslo kommune kan enten kjøpe eller leie inn boliger ganske raskt. I tillegg eier vi 8-10 000 boliger. Alle kan være trygg på at de skal få et sted å bo, sier byrådslederen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen