FOTBALL har en lang tradisjon i Drammen. Tettstedene langs elva der var blant de første plassene sporten vokste seg stor i Norge, og Strømsgodset har vært regnet med blant de store klubbene våre i mer enn førti år.

Da er det verdt å høre på hvordan folk fra byen løfter fram innspurten som ser ut til å holde til ny Tippeliga-kontrakt. I hvert fall om du ikke lar deg lure av hvordan fansen fra Drammen dominerte på Ullevaal da favorittlaget deres endelig tok sesongens første borteseier.

For det er egentlig ingen fotballfeber i Drammen.

DERIMOT er det mye av den nye nøkternheten som ser ut til å kurere det verste utbruddet av norsk fotballsyke.

Drammen har skjønt at byen i lengden lever best med et fotballag som passer størrelsen på stedets økonomi. Det er grunnen til at de lokale bedriftene ikke har stått i kø for å finansiere oppblåste drømmer, at de private ivrigste investorene har faset ut de råeste investeringene i innkjøpte fotballbein og at kommunen ikke har stått klar til å dekke all løpende moro på Marienlyst.

Folk rundt Strømsgodset visste at 2009 kom til å bli en sammenhengende jobbing for å holde Tippeliga-plassen med begrensete midler, og nå er de i ferd med å klare det.

DA gjelder det å huske på hva fellesskapet i Drammen har klart utenfor fotballbanen. Det er enda mer imponerende.

Dette er byen som har forandret ansikt totalt i løpet av de siste årene gjennom en bevisst prioritering av synlige samfunnsgoder. Der andre norske kommuner ofte har spinket og spart på det estetiske som løfter fellesskapsfølelsen, har Drammen gått i stikk motsatt retning og satset på å lage en ny vakker by med rom for gode felles opplevelser.

Det har syntes i alt fra kulturliv til den årlige folkefesten med skisprinten i sentrum, men først og fremst i  det vakre byrommet som er laget langs det åpne området rundt elva.

Sånn er Drammen bevisst omformet fra et utskjelt veikryss til å stråle som en av landets flotteste byer.

I LENGDEN gir dette mer identitet enn et innkjøpt fotballag og slik er det sunt at Strømsgodset har vært det første av lagene i Tippeligaen som har skjønt at alt ikke løste seg bare ved å blåse opp budsjettet. Det løser seg kanskje ikke ved å spille på sparebluss heller, men etter hvert blir balansen mellom lokalt potensiale og resultater riktigere.

Foreløpig er toppfotballen skjør på Marienlyst. Bodø/Glimts utligning i sluttminuttet mot Tromsø i går, gjør at den direkte nedrykksfaren ikke er over. Når Viking kommer til byen neste helg, sitter høstens lokale helt, Muhamed Keita, på tribunen. Måten han dyttet på seg et gult kort og karantene er typisk for en uferdig spiller på et uferdig lag.

Denne sesongen blir kontrakten eventuelt reddet på hjemmebane og neste sesong blir alt mye vanskeligere. Det er nødt til det uten Fredrik Winsnes på banen. Den 33 år gamle trønderen er den som har holdt hele denne satsingen sammen. Uten hans oversikt og spillforståelse hadde denne Godset-utgaven vært et håpløst Tippeliga-prosjekt med litt for lette, dribleglade offensive spillere og alt for gamle, treige  stoppere.

Akkurat som Fredrik Winsnes avgjorde mot Lyn med en venstreperle fra nesten 30 meter, har han vært forskjellen på kontrakt eller nedrykk. Og neste år spiller han for RBK igjen.

HVEM som spiller videre for Strømsgodset gjenstår å se. Kanskje må spisskometen Marcus Pedersen selges for å fylle opp klubbkassa til neste sesong? Han har uansett vært et godt kjøp som er blitt driftet så klokt at norsk fotball kan få en internasjonal angriper via Strømsgodset. Det er flott jobbet av klubben.

Slik må det arbeides skikkelig med utvikling videre. Rett rundt Strømsgodset oser det ikke av lokalt talent. Drammen har mistet sin nye lokale 2.divisjonsklubb, det kommer neppe noen etterfølger fra høstens kvalik og litt lenger opp langs elva på Mjøndalen vil de helst drive med sitt.

Da er det ikke sikkert at Tippeliga og Drammen blir noe varig forhold. Men det er høyst sannsynlig at byen fortsatt vil ha det bra med seg selv.