ALBUM: Trond Ingebretsen gjenreiste valsemølla på plate i 2007 etter åtte års fravær. Gode intensjoner også den gangen, men litt bakpå og gubbete i uttrykket.

Til sammenlikning er «Mohammeds Cafe» nærmest for en slags «Ragged Glory» å regne, Ingebretsen revitalisert både som skittenrealistisk østkantpoet, grublende popromantiker og renskåret rocker, og med en inspirert og energisk framtoning som bærer sine år med langt større verdighet enn forgjengeren.

Yngre musikerkrefter synes å være fornuftige og forløsende sparringpartnere for Ingebretsen, som blomstrer i et lydbilde som trekker veksler ikke bare på en youngsk harverockmentalitet, men som også klunker og surkler av gårde på en fin E Street Band-via-Lundell-tripp.

I slike omgivelser, omgitt av ringlende gitarer og stolt, staut, sjelfull og velprodusert voksenrock, får også Ingrebretsens tekster en mer helhjertet og dynamisk klangbunn.

Og slik sett er «Mohammeds Cafe», anført av den formidabelt storslagne Bislet stadion-nostalgien i åpningssporet «91,72», ei plate som langt på vei overgår selv de mest optimistiske forventninger til hva Bjølsen Valsemølle kan utrette i 2009.