DET har vært større fotballkvelder i Fredrikstad, men denne var definitiv stor nok til å ta ut det meste av spenningen for oss som bare betrakter høstens minst velspilte drama i landets sykeste fotballby fra sidelinja:

•• Dette FFK-laget rykker ikke ned.

Sannsynligvis ender sesongen med kvalik mot to lag fra 1. divisjon, og da slutter alt godt. Så stor er forskjellen fra en av sportens mest oppblåste klubbøkonomier til langt mer beskjedne satsinger i Haugesund, Sogndal og Sarpsborg.

Slik blir det største spørsmålet ikke hvorvidt FFK redder plassen i Tippeligaen, men hvor lenge klubben vil fortsette å leve over evne.

UNDER sin nye trener Tom Nordlie skal fotballbyen i hvert fall ikke leve som før. Helt siden han kom til klubben har Nordlie snakket om en kultur i forfall der det mest skal endres for å gi ny framgang.

Jeg tror ikke Nordlie tenker spesielt på økonomistyringen i den karakteristikken, men det må han vende seg til. Det sniker seg inn en ny holdning til fotball og pengebruk også i byen der fellesskapet foreløpig har vært villig til å bruke mer enn andre på denne sporten.

DET knappe flertallet i bystyret forleden i avstemningen om en utvidet kommunal lånegaranti til FFK, er et godt eksempel på stemningsskiftet. Der de fotballglade politikerne bare for noen måneder siden sang lystig med på klubbsangen og uanstrengt stemte for å trygge den skakkjørte klubbøkonomien, var flertallet nå redusert til en enslig stemme.

Den samme ettertanken kunne du se på enkelte tomme benkeradene på stadion mot Odd. Ikke smekkfullt hus der lenger. Fredrikstad er så absolutt fotballbyen fortsatt, men ikke like hengivent som før.
Det er et viktig tegn.

FOR det var nettopp det nyfrelste Fredrikstad som har ledet an utviklingen idet norsk klubbfotball sprengte alle økonomiske grenser. Ingen steder ble økonomien blåst opp så mye og så fort.

Hvordan landingen blir, vet knapt nok klubbledelsen selv. Toppfotballen i FFK er omgitt av et vilniss av eiendomsforhold både på anlegg og spillere. Kanskje reddes det hele sånn nogenlunde på grunn av den overraskende suksessen for reserven Dominic Adiyiah med Ghana i U-20 VM, men oppgjøret etter dette eventuelle salget kommer til å vise hvor skjevt norsk fotballøkonomi har utviklet seg.

Om Adiyiah forsvinner rett fra FFKs andrelag til en toppklubb i Italia eller Spania for et par titalls millioner er det heller ingen garanti for at klubben kommer seg ut av det økonomiske uføret. Det kan fort bli et salg som minner om oppgjøret etter Lyns mange mer eller mindre tvilsomme afrikanske investeringer, der spillerrettighetene til slutt rettet opp investorens bankkonto, mens klubben bare satt igjen med en dårligere stall.

DET er dette villnisset Tom Nordlie skal lede FFK ut av de nærmeste årene. Foreløpig har han startet helt greit med spillerkjøp som har gitt poeng og et trøkk på treningene som har hjulpet fram enkelte avgjørende resultater.

Seier over Odd skyldtes først og fremst et gjennomført godt press over hele banen. Nordlie har tvunget fram mer løping av flere spillere, og sett i etterkant har det kanskje vært verdt noen vel hektiske treninger. Uansett er dette støynivået på arbeidsplassen bare det framtidas FFK-spillere må vende seg til.

Spørsmålet er om byen Fredrikstad blir vant til å lage fotballfest for mindre penger. Det krever mer enn en hektisk sluttspurt både av trenere og spillere, men først og fremst et publikum som ikke forlanger at alt skal løses på øyeblikket med nye innkjøp eller kommunal offervilje.

Foreløpig høres ikke dette helt ut som FFK-fansen, men selv de aller mest glødende tilhengere kommer neppe urørt ut av det spesielle fotballåret 2 009.