FILM: Så det er sånn det er å bli voksen. De etablerte og embedsutdannede førtiåringene i «Forviklinger» ser alle ut som de får nok sol og antioksidanter og sykkelturer i helgene. De krangler i bilen på vei til middagsselskap før de retter på klærne, spikrer på seg smilet og klemmer vertinnen. De er misfornøyde. Under de dyre draktene banker hjerter fulle av lengsel.

Ikke pikant
Handlingen i «Forviklinger» foregår i løpet av et år, mellom middagen hos advokaten Marie-Laurence (Karin Viard) og den arbeidsledige ektemannen hennes som alle ser ned på, og en planlagt middag året etterpå.

I mellomtiden har gjestene skilt seg, fått en elsker, gått fra en elsker, forsonet seg med gamle fiender eller fått nye. Filmen er verken pikant eller overromantisert i skildringen av det kompliserte valget om å bli eller gå.

Overbelyst
Det kan hende det er meningen vi skal le av at alle gjestene synes det er for mye løk i gryteretten til nevnte arbeidsledige ektemann. Ellers er det en gåte hvorfor «Forviklinger» beskrives som en komedie. Den er ikke noe morsom.

Filmen føles mer som et litt overspilt og ganske ordinært drama. Bildene er grunne og overbelyste som i en såpeopera. Da jeg så tittelen «Forviklinger», fryktet jeg dette skulle være en bløtkakefarget farse med mange dører og lettkledde elskerinner i klesskapet. På vei ut av kinoen var jeg litt lei for at det ikke var nettopp dét det var.