Fint balansert komedie.
«Machan»
- Regi: Umberto Pasolini
Se større kart Sri Lanka
FILM: Det er ikke vanskelig å forstå at historien må ha virket uimotståelig på produsent og debuterende regissør Umberto Pasolini.
I september 2004 forsvant alle de 24 mennene på Sri Lankas håndballag under en vennskapsturnering i Tyskland. Snart viste det seg at Sri Lanka ikke hadde en eneste håndballklubb, langt mindre et landslag. Alt var en bløff, en kompleks plan for å komme seg til Vesten.
Verdensvant
«Machan» er blitt en bittersøt og lakonisk fortelling fra de falleferdige rønnene ved vannkanten i Colombo, der bartenderen Manoj og fruktselgeren Stanley fabler om livet i Europa og er både såret og fortvilet over Europa ikke vil ha dem.
Stanley er den verdensvante, med erfaring fra livet på et hotell, Stanley er avskrevet som håpløs av alle som kjenner ham. Det er en plakat om en håndballturnering i Tyskland setter dem på ideen som snart eser ut som en løpsk brøddeig.
Komedie først
Filmen balanserer godt mellom det lette og komiske i forgrunnen og den skitne og håpløse hverdagen er bakteppet for historien. Klassegnisninger og den lammende følelsen av hjelpeløshet fanges fint og forsiktig opp av kameraets kornete bilder.
«Machan» er likevel komedie først og sosialt drama senere, opptatt og legger vekt på overlevelsesevne og pågangsmot snarere enn fatalistisk misère. Manus skurrer her og der, og noen scener er for tydelig samplet fra filmens hollywoodske sjangerbrødre.
Men filmen lykkes i å fremstille det sammenraskede liksomlaget på en måte slik at du som seer vil dem vel. På den måten kan selv en historie fra takløse hytter i Colombos slum faktisk fortjene merkelappen «feelgood».
I september 2004 forsvant alle de 24 mennene på Sri Lankas håndballag under en vennskapsturnering i Tyskland. Snart viste det seg at Sri Lanka ikke hadde en eneste håndballklubb, langt mindre et landslag. Alt var en bløff, en kompleks plan for å komme seg til Vesten.
Verdensvant
«Machan» er blitt en bittersøt og lakonisk fortelling fra de falleferdige rønnene ved vannkanten i Colombo, der bartenderen Manoj og fruktselgeren Stanley fabler om livet i Europa og er både såret og fortvilet over Europa ikke vil ha dem.
Stanley er den verdensvante, med erfaring fra livet på et hotell, Stanley er avskrevet som håpløs av alle som kjenner ham. Det er en plakat om en håndballturnering i Tyskland setter dem på ideen som snart eser ut som en løpsk brøddeig.
Komedie først
Filmen balanserer godt mellom det lette og komiske i forgrunnen og den skitne og håpløse hverdagen er bakteppet for historien. Klassegnisninger og den lammende følelsen av hjelpeløshet fanges fint og forsiktig opp av kameraets kornete bilder.
«Machan» er likevel komedie først og sosialt drama senere, opptatt og legger vekt på overlevelsesevne og pågangsmot snarere enn fatalistisk misère. Manus skurrer her og der, og noen scener er for tydelig samplet fra filmens hollywoodske sjangerbrødre.
Men filmen lykkes i å fremstille det sammenraskede liksomlaget på en måte slik at du som seer vil dem vel. På den måten kan selv en historie fra takløse hytter i Colombos slum faktisk fortjene merkelappen «feelgood».
