(Dagbladet.no): De siste årene har det skjedd mye med måten jeg har brukt hjemme-pcen min på. Fra å måtte jobbe med filene mine lokalt på den maskinen de lå på, er det meste av denne typen aktivitet blitt flyttet ut på nettet og tjenestene som finnes der.

Dermed er mye av arbeidet mitt blitt uavhengig av både maskin og operativsystem, noe som har åpnet opp for at jeg kan jobbe med dem andre steder enn min egen pc - for eksempel min samboers mac, der den har vært lettest tilgjengelig.

Og straks det steget var tatt, ble det lett for meg å se hvordan Windows i større og større grad var i ferd med å bli forbigått av konkurrenten(e) i brukervennlighet, funksjonalitet og stabilitet.

Har lyttet på brukerne
Jeg er av den typen innbitte pc-brukere som setter sammen mine egne maskiner, og har lenge synes det har vært moro å rote rundt i både maskiner og Windows-dypet for å få ting til å fungere optimalt - noe det ikke alltid har gjort. Og med Microsofts forrige operativsystem, Vista, ble det nesten litt for mange puslespillbrikker som manglet for at totalbildet kunne se godt ut - og da er det ikke moro å legge puslespill.

Driverproblemer, treghet, klønete løsninger, gode intensjoner og ideer som aldri ble fulgt opp: Grunnene var mange og gode til at et stort antall av XP-brukerne aldri oppgraderte systemene sine til Vista, som med tiden ble en større og større skrape i Microsoft-lakken.

Når Windows 7 er å finne i butikkene i dag, sier Microsoft at de har lyttet på hva folk har ønsket seg. Og det er jeg tilbøyelig til å tro på, for jeg er neppe alene om å ønske meg det kjappere, mer stabile og lettbrukte operativsystemet som det virker som om Microsoft nå har lansert.

Lettere i bruk
Ting flyter generelt lettere i Windows 7 enn det gjorde i Vista, enten maskinen din er ny eller begynner å trekke på årene. Selvfølgelig vil operativsystemet ditt være raskere når det er nyinstallert enn nå det har fått måneder og mange programmer på baken, men erfaringene fra flere måneders betatesting viser en grad av stabilitet og kjapphet Vista ikke klarte å oppnå - man må i det hele tatt tilbake til XP for å finne tilsvarende.

Når du tar i bruk Windows 7 for første gang, vil det kanskje ikke se så veldig annerledes ut enn Vista. Du har startknappen nederst til venstre, og en oppgaverad som går langs den nederst kanten av skjermen - som før.

Men forskjellen ligger i måten denne raden fungerer på, og her er det ikke rart om tankene dine går til docken på Mac-operativsystemene, om du har vært borti dem. Borte er de plasskrevende knappene med tekst, nå har du kun større ikoner å forholde deg til.

Samlet på en rad
Disse ikonene markerer enten programmer du har åpne, eller programmer som du har valgt å forankre på linjen - dette er typisk programmer du bruker ofte, som nettleser, chatprogram eller lignende. Dermed vil du hele tiden ha programmene dine lett tilgjengelig på et oversiktlig vis, enten de er startet eller ei. Du kan også velge i hvilken rekkefølge de skal ligge, det er bare å dra dem fram og tilbake med musen.

Har du for eksempel flere nettleservinduer åpne, ville disse tidligere lett fylt opp hele oppgaveraden. Nå ligger de samlet under ett ikon, og du kan enkelt se om det er ett eller flere vinduer ved hjelp av en stable-effekt.

Om du vil ha et raskt overblikk over vinduene kan du holde musen over ikonet, og dermed bli servert minibilder over alle vinduene. Beveger du musen over et av disse får du et kikk på vinduet i sin helhet, og klikker du går du rett til det vinduet.

I min lefling med Mac den siste tiden, er jeg blitt imponert over hvor enkelt ting er å forholde seg til med deres dock. Løsningen i Windows 7 er vel det nærmeste man kommer en kopi av denne tankegangen, men det hele er blandet med funksjonene jeg liker i Windows. All god grunn til å være fornøyd, med andre ord.

Klikk på plass
Det er gjort mye for at du hele tiden skal ha oversikt over hvor ting er i Windows 7. Det er lett å søke, og det er lett å se skrivebordet eller minimere alle vinduer ved å bevege musen ned høyre hjørne. En funksjon jeg liker svært godt, er muligheten for å kjapt sortere vinduene som er åpne.

Du kan dra vinduet til toppen av skjermen for å maksimere det, eller dra det ned igjen for å bringe det tilbake til sin opprinnelige størrelse. Om du vil jobbe med to vinduer side ved side, kan du dra det ene til venstre side av skjermen, og det andre til høyre. De vil da dekke halve skjermen hver, og når du er ferdig kan du bare dra de ut igjen. Og vil du bare ha ett vindu åpent, tar du tak i det med muspekeren og rister - og vips minimerer alt annet seg. Enkelt og greit.

Høyreklikker du på et program i oppgaveraden, vil du få en oversikt over de sist brukte filene det programmet brukte, en nyttig forbedring fra den generelle «sist brukte dokumenter»-smørja jeg knapt brukte før.

Hvor som helst på skrivebordet kan du plassere små programmer, enten det er klokke, kalender og huskelapper eller eksternt leverte snutter som nettradio fra NRK eller telefonnummersøk fra 1881. Disse lastes ned og installeres enkelt, og her kommer det nok mye nytting etterhvert.

Ekte Plug-and-play
Alle disse forbedringene i brukeropplevelsen oppleves som intuitive og velkomne, men er også ting vi måtte forvente av Microsoft nå som Apple i en god stund har vist vei med sine operativsystemer. Noe helt annet er det med brukervennligheten som du ikke umiddelbart ser, som handler om hvordan Windows 7 sørger for at ting bare virker når du installerer dem på maskinen.

I denne omgang er det langt flere ferdige drivere å oppdrive til operativsystemet, og det aller meste av duppeditter og interne kort skal fungere om du kobler det til maskinen - og mange leverandører av utstyr har allerede sluppet Win7-drivere til sine produkter.

Men jeg har opplevd problemer med min Windows 7-installasjon. Selvfølgelig måtte det være nettverkskortet mitt fra Linksys som ikke ble gjenkjent av operativsystemet, noe som gjorde det umulig å komme på nett. Linksys viser seg å ikke støtte Windows 7 fullt ut ennå, og løsningen kom derfor fra en barmhjertig blogger som hadde funnet en omvei.

Resten av maskinvaren fungerte imidlertid smertefritt med standarddriverne i operativsystemet, og straks jeg var på nett var det ikke vanskelig å finne drivere og programvare fra produsentene. Men før du installerer Win7 på en eldre maskin, kan det være smart å se om all innmaten er støttet - og da spesielt nettverkskortet.

Ren installasjon
Nå som Windows 7 er i butikkene, vil det garantert bli langt bedre støtte for operativsystemet blant utstyrfabrikantene, så om det ikke finnes drivere til ditt utstyr kan det hende at dette snart er på plass - enten offisielt eller uoffisielt.

En gyllen regel om du vil ha en stabil installasjon av et nytt operativsystem, er å foreta en ren installasjon og styre unna muligheten til å oppgradere - noe du bare kan gjøre om du har Vista installert fra før. Om du oppgraderer, risikerer du å arve noen problemer du helst ikke vil ha.

Selv kjøpte jeg likegodt en splitter ny SSD-disk (som er basert på fastminne og ikke harddisk) for å ha en rask og stillegående systemdisk, og med den på plass tok det svært kort tid før ferdigversjonen av Windows 7 var ferdiginstallert. Du kan selv velge om du vil installere 32- eller 64-bitsversjonen, siden begge følger med på kjøpet (jeg gikk for 64).

Det er flere forskjeller på disse versjonene, men den viktigste er begrensingen 32-bitversjonen setter på hvor mye minne maskinen din kan bruke, maksgrensen er på 4 GB - noe som etterhvert kan bli lite om du har et minnetungt grafikkort (som spiser av totalen) og feks. vil kjøre tunge spill. På den annen side er det noen få, eldre programmer som ikke kan kjøres så godt på 64-bitsversjonen, men her er det mulig å feks. emulere Windows XP rett i Windows 7, og på den måten få tilgang på eldre spill og programmer.

God start
Windows 7 er kanskje ikke noe direkte revolusjon, vi snakker tross alt om en ny versjon av Windows. Men vi snakker likevel om et langt steg vekk fra problemene i Vista, samt en økt vilje til å både innovere og å lytte på kundene.

Hvor stabilt og sikkert systemet er om et par år gjenstår selvfølgelig å se, men ut fra hvor skarp kniv Microsoft har hatt mot strupen, ville det forundre meg om de nå hviler på sine laurbær. Konkurransen er hard, men utgangspunktet ser i denne omgang heldigvis ut til å holde vann.

Har du fått anledning til å ta Windows 7 i bruk, enten via betafasen eller som førstereisende i dag? Del dine erfaringer med oss i kommentarfeltet!