R. Hansen står det på messingskiltet, på døra i fjerde etasje i den røde murblokka på Sagene. Og det er selveste R. Hansen som åpner døra når vi ringer på.

- Yes, sier Hansen.

Han har svart skjorte, svart bukse, svarte tøfler, men hvitt skjegg, og han går gjennom den mørklagte gangen der han har sluttet å skifte lyspære fordi den går så ofte, gjennom stua og bort til furubordet ved vinduet.

- Ja, det er her jeg har sittet og laget alle kryssordene. Bordet er helt slitt ut.

Han lener seg på furubordet, og det vipper mot ham. Snart tåler det ikke lenger vekten av hans løsningsord.

Over fem hundre kryssord har Rolf Hansen laget for Magasinet. Hver lørdag. Gjennom ti år. Nå ligger 725 tomme ruter foran ham på furubordet. Det skal bli kryssord nummer 515, og det eneste han har notert, er: «Frokostpannekaketilbehør». Ved siden av ligger alt verktøyet han trenger. To viskelær, saks, tape, limestift, lesebriller, kopphåndkle til å pusse brillene, tusjpenn, lommekniv til å skrape bort feil og fem blyantstumper som han bruker helt til de er så korte at han ikke klarer å holde dem lenger.

- Og den der er Bibelen, sier Hansen og klapper på Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok, så slitt at permene har løsnet helt.

Her ligger også en rød linjal.

- Den har jeg brukt i tjuefem år. Til hvert eneste kryssord. Den legger seg akkurat der jeg vil.

Under den svarte lysekrona sitter han og pønsker ut kryssordene. Han skriver ned ord for ord med blyantstumpen han holder i venstre hånd, og han starter alltid oppe i det venstre hjørnet med to lange løsningsord.

- Da har jeg utgangspunkt for en masse ord, og de gir seg selv underveis.

Riktignok hender det at han må bla igjennom alle ordene i ordboka som begynner på for eksempel «B», for å finne akkurat ordet han trenger. Hvis han ikke finner det, har han andre løsninger.

- Jeg har leksikon i rommet ved siden av. Det er cirka ti skritt dit. Litt mosjon må jeg ha.

Så når han blir sittende fast, går han inn til sine seksten bind av Store Norske Leksikon.

- Der står mange fine navn på elver, steder og byer. Navn på byer i Russland er morsomme, de er lange og sære. Drillo løser jo mine kryssord fast, og han setter pris på at jeg bruker navn på russiske byer. Sju, åtte timer i strekk kan han sitte slik og jobbe med kryssordet.

- Og så sliter jeg noe inni helvete når jeg kommer ned til høyrehjørnet og nesten er ferdig.

I Rolf Hansens stue hviler en brun chesterfieldsofa tungt mot veggen, hele stuebordet er dekket av bøker og tidsskrifter, og bokhyllene langs veggene er også fulle av bøker og CD-er. Titter han opp fra kryssordet sitt, ser han rett på et bilde av moren og faren og en litt tykkfallen porselensfigur med bar mage som han visstnok fikk fordi noen syntes den liknet på ham.

- Hva kan man lære om deg ved å løse kryssordene?

- Det er jo noen løsninger om jazzmusikk og gamle amerikanske filmer, men det spørs om du klarer å komme fram til noen fasit.

Vi han kort nevne at Rolf Hansen begynte å jobbe i arkivet i Dagbladet i 1969. I 1975 begynte han å lage små kryssord hver dag, og i 1992 begynte han med sine store lørdagskryssord. Etter det første ble bare åtte løsninger sendt inn. Nå teller man kryssord i antall postsekker.

Hansens kryssord er også på trykk i Dagbladet onsdag og søndag, og siden 2006 har han laget kryssord på heltid. Hjemme.

- Etter 37 år i Dagbladet var det greit å gjøre noe annet. Jeg har aldri likt å være på jobb klokka ni uansett. Så kryssordene er resultat av ganske mye nattarbeid. De små grå fungerer best når det blir mørkt utenfor.

Da sitter han her og drikker Cola for å holde seg våken, og vi kan også fortelle at når han nærmer seg slutten på et kryssord, setter han gjerne på jazz, blues og alternativ country.

- Eller noe mer eksentrisk som tysk alpehorn og australsk didgeridoo.

- Didgeridoo?

- Ja, helst ikke altfor mye av det, da.

Vi skal gå litt nærmere inn på disse lange, fryktinngytende løsningsordene som Rolf Hansen er så kjent for. De som ikke finnes i ordbøkene (ja, han får klagebrev om det). Som langrennsløperstøtteanordning (stav), gneldrebikkjehobby (bjeffing) eller raggsokkelskerfavorittårstid (vinter).

- Jeg vil gjøre noe annerledes. Lange ord, konstruksjoner, som på en måte blir setninger uten verb. Jeg har hatt løsningsord på 47 bokstaver i et kryssord som gikk over to sider.

- Hva var det?

- Jeg husker ikke. Jeg husker ingen av de lange ordene jeg kommer opp med. Heldigvis. Jeg trenger plass til nye.

- Du husker virkelig ikke ett?

- Nei, jeg orker ikke. Det får klare seg med alt annet man skal gå rundt og huske på.

- Hvordan kommer du på disse lange ordene?

- Jeg pleide å legge meg ned på sofaen og stirre i taket og vente på at et ord skulle ramle ned. Men nå gjør alderen at jeg dupper av i stedet for å komme på nye ord.

Magasinet får brev om Rolf Hansens kryssord. Mange brev. Noen begynner med «Kjære Rolf Hansen». Noen vil gi honnør til «nestsistesidehodebrykonstruktør Rolf Hansen. Det blir ikke skikkelig ukeavslutningførstedagsavslapping uten rutesynonymproblematikkoppsettet hans». Fattige studenter ber om signerte kryssord de skal gi sin far i julegave. Andre poengterer at «Risker» ikke hører til planteriket, men til soppriket. Atter andre igjen, er ikke like fornøyde: «Kryssordaltmuligkokihopmester Rolf Hansen har skuffet meg». Nationen har til og med hatt et langt intervju med Rolf Hansen under tittelen «Jeg hater Rolf Hansen. Hver helg».

- Får du fanbrev?

- Akkurat nå har det vært en stille periode. Jeg får mest brev fra folk som har funnet feil. Det er mange norsklærere med rødpenn der ute.

- Er det ikke rart at kryssord er så alvorlig for folk?

- Nei… det er jo ganske fornuftig hjernetrim. Og så er det åpenbart kontaktskapende. Jeg vet at folk møter hverandre på café hver lørdag og diskuterer kryssordene. Jeg vet om familier der oldemor, bestemor og mor alle sammen løser kryssordene og ringer hverandre hver lørdag.

Så er vi kommet fram til siste rute. Der venter en litt underlig selvmotsigelse.

- Jeg har aldri løst kryssord. Noen gang, sier Hansen.

- Ikke?

- Vel, jeg har løst ett. Da jeg satt på min mors dødsleie for noen år siden og ikke hadde annet å gjøre enn å bla i disse ukebladene som lå der. Da løste jeg et kryssord.

- Klarte du det?

- Ja, til slutt.

- Hvorfor løser du ikke kryssord?

- Jeg har ikke tålmodighet. Jeg foretrekker å lage problemer for andre.

magasinet@dagbladet.no