Narkomane Knut Løvli (44) tigget 14 000 kroner for å gi sin stoffavhengige kjæreste Siv prinsessebryllupet hun ønsket seg.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Historiene som gjorde en forskjell
Her er et av høydepunktene fra 10 år med Magasinet. Hvordan gikk det etterpå?
Knut Løvli (44)
I Magasinet: 15. november 2003.
Saken: Narkotikaavhengige Knut tigget 14 000 kroner for å gi sin stoffavhengige kjæreste Siv prinsessebryllupet hun ønsket seg. Drømmen gikk i oppfyllelse i oktober 2003, i Oslo Domkirke.
Saken: Narkotikaavhengige Knut tigget 14 000 kroner for å gi sin stoffavhengige kjæreste Siv prinsessebryllupet hun ønsket seg. Drømmen gikk i oppfyllelse i oktober 2003, i Oslo Domkirke.
• Les også: Magasinet 10 år
- Ro deg ned nå, Lucky!
Bakkesand Camping ligger fredelig i skogkanten i Ytre Enebakk. Høstsola skinner og løvet rasler, men helt fredelig er det visst ikke likevel. Slades glamrock dundrer ut fra en beige campingvogn som står under ei bjørk, og på plattingen utenfor sitter Knut Løvli (44), kledd i svart med lang hockey. Han drikker kaffe og røyker med en langhåret chihuahua på fanget. Knut smiler og vinker, Lucky skjelver og kvekker som en frosk.
- Han blir så glad at han får hikke når vi får besøk.
Det var en kjærlighetshistorie av de sjeldne. I november 2003 skrev Magasinet om Knut og Siv. Knut gikk på morfin, Siv på heroin. Nitten timer hver dag satt Knut på Oslos kalde asfalt med koppen foran seg og tagg penger for å gi Siv kronprinsessebryllupet hun drømte om. Og slik ble det.
Bryllupet sto i Oslo Domkirke, Siv hadde silkekjole og diadem, Knut mørk smoking, og forloverne var fra 7-Eleven.
- Det var en stor dag. Som alle andre som gifter seg, drømte vi om framtida, om et lykkelig liv sammen. Vi var sikre på at kjærligheten var så stor at ingenting skulle knekke den.
- Hvordan opplevde du oppmerksomheten dere fikk?
- Jeg satt i gata og ble sparket og spytta på. Jeg var null og niks. Så ble jeg en som alle visste hvem var. Folk hilste på meg og ville snakke med meg. Ikke ble jeg kastet ut av butikker heller.
NRK laget også en tv-serie om Knut og Siv og fulgte dem inn til behandling og ut igjen. Nå har Knut vært rusfri i fem år. Siden 16. mai 2004. Da var han ferdig med Subutex som reddet ham fra morfinen han hadde tatt siden en arbeidsulykke i 1985.
- Var det lettere å bli rusfri fordi alle kjente din historie?
- Ja. Det norske folk holdt oss i nakken. Hvis noen hadde sett meg rusa, hadde de vel kidnappet meg og stengt meg inne. Ha-ha!
Hverdagen som rusfri ble annerledes enn Knut hadde trodd.
- Siv og jeg kjente hverandre bare som rusa. Da var vi avhengige av hverandre, og alt handlet om å komme seg gjennom dagen, skaffe nok til å bli friske. Som rusfrie måtte vi bli kjent på nytt, og da kom ulikhetene fram. Varmen forsvant, og vi skjønte at vi måtte gå fra hverandre hvis fortsatt skulle være venner. Og det har vi klart.
- Hvordan går det med Siv?
- Utrolig bra, hun er ikke til å kjenne igjen. Hun har begynt på skole og tar smykkedesign. Vi har fortsatt god kontakt.
Siv ble boende i leiligheten de hadde sammen.
- Annenhver helg leverer jeg Lucky til henne, sånn at hun skal få ham litt også.
En gammel hobby prestige 535 er Knuts hjem. I januar 2008 flyttet han den hit til Ytre Enebakk.
- Jeg måtte komme meg ut. Jeg følte meg innesperret i blokk. Her er det landlig, jeg har jo vokst opp på landsbygda.
I forteltet står en stor reol med plass til klesskap, stekeovn, mikrobølgeovn og en femti tommer flatskjerm. Knut har snekret på den i to måneder.
- Jeg hadde tegningen i hodet. Det er det første møbelet jeg har laget siden jeg slutta i jobben på snekkerverkstedet midt på nittitallet.
Han setter seg i den blå sofaen med Lucky på fanget. De lyseblå gardinene har han også sydd selv.
- Her har jeg råa til å leva. Jeg hadde ikke hatt penger til den tv-en hvis jeg hadde bodd i leilighet. Og jeg har kjøpt kaffemaskinenes Rolls-Royce. Vil dere ha latte? Cappuccino kanskje?
Knut har rullet seg en røyk, og han holder den i hånda, uten å tenne den.
- Hvordan har du det nå?
- Veldig bra. Jeg føler at livet begynner å komme skikkelig på fote igjen. Jeg behøver ikke sitte på gata for å få penger til å fungere som menneske, og jeg kan ta valg som jeg ikke kunne før. I går var jeg for eksempel på konsert med Slade på Rockefeller. Det er første gang jeg er på konsert noensinne.
Knut har kvittet seg med gjeld, lever på uføretrygd, og sammen med seks andre tidligere rusmisbrukere driver han stiftelsen Rusfritt Miljø som holder foredrag på skoler.
- Hva drømmer du om?
- Om å få råd til ei ny vogn og et feriested på Gran Canaria. Og ny kjæreste, som vel alle andre enslige mannfolk.
På kjøkkenbenken står Pepsi, sukker, grønnsåpe og alt han trenger til pizzaen han skal lage i kveld.
- Jeg setter utrolig pris på å lage middag selv hver dag.
På julaften får Knut kanskje besøk av sin eldste sønn.
- Og da blir det nok lammekarré med fløtegratinerte poteter. •
- Ro deg ned nå, Lucky!
Bakkesand Camping ligger fredelig i skogkanten i Ytre Enebakk. Høstsola skinner og løvet rasler, men helt fredelig er det visst ikke likevel. Slades glamrock dundrer ut fra en beige campingvogn som står under ei bjørk, og på plattingen utenfor sitter Knut Løvli (44), kledd i svart med lang hockey. Han drikker kaffe og røyker med en langhåret chihuahua på fanget. Knut smiler og vinker, Lucky skjelver og kvekker som en frosk.
- Han blir så glad at han får hikke når vi får besøk.
Det var en kjærlighetshistorie av de sjeldne. I november 2003 skrev Magasinet om Knut og Siv. Knut gikk på morfin, Siv på heroin. Nitten timer hver dag satt Knut på Oslos kalde asfalt med koppen foran seg og tagg penger for å gi Siv kronprinsessebryllupet hun drømte om. Og slik ble det.
Bryllupet sto i Oslo Domkirke, Siv hadde silkekjole og diadem, Knut mørk smoking, og forloverne var fra 7-Eleven.
- Det var en stor dag. Som alle andre som gifter seg, drømte vi om framtida, om et lykkelig liv sammen. Vi var sikre på at kjærligheten var så stor at ingenting skulle knekke den.
- Hvordan opplevde du oppmerksomheten dere fikk?
- Jeg satt i gata og ble sparket og spytta på. Jeg var null og niks. Så ble jeg en som alle visste hvem var. Folk hilste på meg og ville snakke med meg. Ikke ble jeg kastet ut av butikker heller.
NRK laget også en tv-serie om Knut og Siv og fulgte dem inn til behandling og ut igjen. Nå har Knut vært rusfri i fem år. Siden 16. mai 2004. Da var han ferdig med Subutex som reddet ham fra morfinen han hadde tatt siden en arbeidsulykke i 1985.
- Var det lettere å bli rusfri fordi alle kjente din historie?
- Ja. Det norske folk holdt oss i nakken. Hvis noen hadde sett meg rusa, hadde de vel kidnappet meg og stengt meg inne. Ha-ha!
Hverdagen som rusfri ble annerledes enn Knut hadde trodd.
- Siv og jeg kjente hverandre bare som rusa. Da var vi avhengige av hverandre, og alt handlet om å komme seg gjennom dagen, skaffe nok til å bli friske. Som rusfrie måtte vi bli kjent på nytt, og da kom ulikhetene fram. Varmen forsvant, og vi skjønte at vi måtte gå fra hverandre hvis fortsatt skulle være venner. Og det har vi klart.
- Hvordan går det med Siv?
- Utrolig bra, hun er ikke til å kjenne igjen. Hun har begynt på skole og tar smykkedesign. Vi har fortsatt god kontakt.
Siv ble boende i leiligheten de hadde sammen.
- Annenhver helg leverer jeg Lucky til henne, sånn at hun skal få ham litt også.
En gammel hobby prestige 535 er Knuts hjem. I januar 2008 flyttet han den hit til Ytre Enebakk.
- Jeg måtte komme meg ut. Jeg følte meg innesperret i blokk. Her er det landlig, jeg har jo vokst opp på landsbygda.
I forteltet står en stor reol med plass til klesskap, stekeovn, mikrobølgeovn og en femti tommer flatskjerm. Knut har snekret på den i to måneder.
- Jeg hadde tegningen i hodet. Det er det første møbelet jeg har laget siden jeg slutta i jobben på snekkerverkstedet midt på nittitallet.
Han setter seg i den blå sofaen med Lucky på fanget. De lyseblå gardinene har han også sydd selv.
- Her har jeg råa til å leva. Jeg hadde ikke hatt penger til den tv-en hvis jeg hadde bodd i leilighet. Og jeg har kjøpt kaffemaskinenes Rolls-Royce. Vil dere ha latte? Cappuccino kanskje?
Knut har rullet seg en røyk, og han holder den i hånda, uten å tenne den.
- Hvordan har du det nå?
- Veldig bra. Jeg føler at livet begynner å komme skikkelig på fote igjen. Jeg behøver ikke sitte på gata for å få penger til å fungere som menneske, og jeg kan ta valg som jeg ikke kunne før. I går var jeg for eksempel på konsert med Slade på Rockefeller. Det er første gang jeg er på konsert noensinne.
Knut har kvittet seg med gjeld, lever på uføretrygd, og sammen med seks andre tidligere rusmisbrukere driver han stiftelsen Rusfritt Miljø som holder foredrag på skoler.
- Hva drømmer du om?
- Om å få råd til ei ny vogn og et feriested på Gran Canaria. Og ny kjæreste, som vel alle andre enslige mannfolk.
På kjøkkenbenken står Pepsi, sukker, grønnsåpe og alt han trenger til pizzaen han skal lage i kveld.
- Jeg setter utrolig pris på å lage middag selv hver dag.
På julaften får Knut kanskje besøk av sin eldste sønn.
- Og da blir det nok lammekarré med fløtegratinerte poteter. •
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen