Seint i går kveld ankom den italienske mesterregissøren Giuseppe Tornatore Bergen Internasjonale Filmfestival. Tornatore fikk sitt internasjonale gjennombrudd med «Cinema Paradiso», som han siden vant Oscar for.

Nå er han aktuell med «Baaria», et to timer og førti minutter langt drama om livet i en siciliansk landsby, fra 1930-tallet til i dag.

Filmen er storslått og vakker, overøst med følelsesladet musikk, og gripende scener om livet og døden. Den er, på mange måter, en klassisk Tornatore-film, og en film som viser Italia slik vi drømmer om Italia.

- «Baaria» er en film om følelsen av å tilhøre noe. Av å tilhøre et samfunn, sier Tornatore.

Drømmende
Den 53 år gamle filmskaperen ligger bakoverlent i en rococcostol på et hotellrom midt i Bergen. Han vokste selv opp i Baaria, og filmen inneholder en rekke biografiske elementer.

- Det er ingen ren biografisk film. Den inneholder scener som minner om ting jeg selv har opplevd, samtidig er det en rekke fiktive scener i filmen. Jeg mener at filmen egentlig er mer enn en biografi. Den er også romantiserende og drømmende. 

Historien begynner på 30-tallet, og følger fascismens nedgang og kommunismens fremgang i landet.

- De politiske temaene er svært viktige i filmen. Det handler om livet i en liten by i provinsen, og livet her består ikke bare av kjærlighet, latter og tragedie, men også av en rekke politiske begivenheter.

- Du har tidligere uttalt at du alltid har visst at du kom til å lage denne filmen. Du har bare ikke visst når. Hvorfor kommer filmen nå?
- Den politiske situasjonen i Italia har presset meg til å lage den. For meg er det viktig å vise at det ikke er lenge siden folket i Italia trodde på politikk. Jeg ville fortelle dagens italienere at politikk var noe annerledes før, enn i dag.

- Hvordan er det nå?
- Ingen tror på politikk. Det er ingen i Italia som tror at politikk er et godt instrument for å skape positiv forandring lenger.

Komisk
«Baaria» er tidenes dyreste italienske film, en film som ikke sparer på krydderet. Hvert bilde er vakkert. Hver scene er full av følelser.

- Er det viktig for deg at en film inneholder hele følelsesregisteret?
- I noen av filmene mine er det viktig. Og «Baaria» handler om livet. Livet i en liten by er tragisk og komisk, og jeg forsøker å inkludere de samme, ekte følelsene i filmen.

Det er en scene der bestefaren dør, og i det øyeblikket blir alt ganske så komisk.
- Den atmosfæren liker jeg. I min landsby sier alle: Det finnes ingen tragedie uten latter. Og det finnes ingen komedie uten tårer.

- Hvordan er livet i Baaria i dag?
- Som i alle andre byer. Den er langt større enn i filmen. Og ligner på byer du finner over hele Italia.

- Syns du det er trist?
- Det er normalt. Distanser er mindre nå, enn for tjue år siden. Tv har gjort alle byer like.      

 «Baaria» er fremdeles ikke importert til Norge.