(Dagbladet): Et skip i «fareområdet» bidro til å sette stopper for romfartshistorie i dag, da NASA for første gang skulle forsøke å skyte opp testraketten Ares I-X - 100 meter høy - fra Kennedy Space Center i Florida.

Begivenheten vil være et stort skritt mot utviklingen av fartøyet Ares I - raketten som kanskje, men ikke sikkert, tar over for romferja i framtida.

- Holy crap for en morgen! Lasteskip, sterk vind, triboelectrification, et dusin T-0-er, men ingen bombing av Atlanteren med Ares I-X, skriver romfartsekspert og -analytiker Mark Kirkman på Twitter.

Historisk
Nedtellinga har vært en av de mest kaotiske på lang tid. Bakkemannskapet sleit blant annet med å fjerne et stykke borrelås, og et skip som forvillet seg inn i «fareområdet» langs kysten ødela for et smalt oppskytingsvindu med godt vær.

Ares I-X ville med stor sannsynlighet ha blitt skutt opp hadde det ikke vært for denne hendelsen. Patrick Air Force Base melder på sine nettsteder at slike overtredelser kan straffes med 1,4 millioner kroner i bot og opptil seks års fengsel.

Skipet førte til noen minutters utsettelse, men NASAs væroffiser Kathy Winters satte da ned foten på grunn av forhold som raskt ble verre. Tiden etterpå ble preget av hårfine marginer og utsettelser, samt ei suppe av vekselvis grønt og rødt lys.

Til slutt ble forsøket utsatt til i morgen. Værmeldinga gir da 60 prosent sjanse for Go.

Nytt moteord
En av de største bekymringene er såkalt triboelectrification som fører til oppbygning av statisk elektrisitet. Dette er ikke noe nevneverdig problem på romferja, men effekten på Ares I-X er ukjent.

Dette er første gang på 34 år står et annet fartøy enn romferja på Kennedy Space Centers plattform 39B. Oppskytinga kan få store følger for USAs framtidige status som bemannet romfartsnasjon.

Klar til å sprenge
Testoppskytingen, som koster 2,5 milliarder kroner, varer bare i noen få minutter og bringer den ikke opp i bane rundt jorda.

To minutter inn i flyvningen vil første trinn skille seg fra det øverste. Maksimumshøyden er 46 kilometer. Fallskjermer vil lede rakettens første trinn til sikkerhet i Atlanteren, mens de øvrige delene av raketten er «falske» og faller ukontrollert.

Derfor må alle skip være ute av sonen før oppskyting.

Luftforsvaret sitter klar ved selvdestruksjonsknappen dersom testen går fryktelig galt.

Bortkasta fyrverkeri?
NASA hyller oppskytingen som «Den første flyvningen i en ny æra», men hele prosjektet kan være dødsdømt. Organisasjonen baserer sitt nye Constellation-program (CxP) på to raketter: Ares I og abeidshesten Ares V.

Prosjektet bytter på Apollo-tankegangen, hvor mannskapet sitter i en kapsel - Orion - på toppen av raketten. Det er imidlertid dyrere enn først antatt, og full av feil og mangler. Med dagens rammer har ikke NASA råd til å ferdigstille i den opprinnelige formen.

• Les også: Blir dette tidenes mest bortkasta fyrverkeri?

USAs framtid
Augustine-kommisjonen, som har evaluert framtida til romprogrammet, har foreslått å skrape Ares I-fartøyet fullstendig, og bare satse på storebroren. Dermed kan dagens testoppskyting være for en rakett som aldri blir realisert.

• Les hele rapporten her.

Til syvende og sist faller avgjørelsen om USAs romfartsframtid på president Obama. Dagens oppskyting, uansett utfall, kan bli brukt som politisk brekkstang i alle retninger.

- Det er ingen tvil om at en fiasko vil bli brukt av kritikere for å vise at designet er feilslått. Men det motsatte er også sant. Dersom oppskytinga blir en suksess så vil det gi vann på mølla for dem som ikke vil se forandringer i Constellation, sier en anonym kilde til avisa Orlando Sentinel.