(Dagbladet): SISTE: Oppskytingen er avlyst for i dag.

I all hovedsak skyldes dette nå én ting: En skipskaptein.

Klokka ble resatt til T-4-minutterspausen, i det som er en av de mest kaotiske nedtellingene på lang, lang tid. Foruten problemer med et stykke borrelås på toppen av raketten, skapte et forvillet lasteskip innen fareområdet utsettelser.

Denne kan viste seg å være spiker'n for dagens forsøk, siden NASA gikk glipp av et smalt vindu med akseptabelt vær. Alt det tekniske var ok.

Historisk
Dagen i dag kunne blitt, dersom Ares I-X - den første testraketten i NASAs framtidige program for bemannet romfart og nye måneferder - hadde lettet.

• Dagbladet følger oppskytingen.

Været vekslet mye mellom Go og No Go.  Hovedfrykten er statisk elektrisitet og sterke vinder. Værradar viser også regn i nærheten av romsenteret.

NASA jobbet også lenge med noe annet historisk: Et stykke borrelås som satt fast på toppen av raketten. Etter en hel del riving i et tau løsnet det omsider, til stor jubel i Mission Control.

For første gang på 34 år står et annet fartøy enn romferja på Kennedy Space Centers plattform 39B. Oppskytinga kan få store følger for USAs framtidige status som bemannet romfartsnasjon.

Selvdestruksjon
Hovedformålet er å teste deler av designet til raketten Ares I - som kanskje bringer mennesker til rommet etter at romferja går av med pensjon i 2010 eller 2011. Over 700 sensorer om bord den ubemannede Ares I-X skal måle ulike faktorer.

Testoppskytingen, som koster 2,5 milliarder kroner, varer bare i noen få minutter og bringer den ikke opp i bane rundt jorda.

To minutter inn i flyvninga vil første trinn skille seg fra det øverste. Maksimumshøyden er 46 kilometer. Fallskjermer vil lede rakettens første trinn til sikkerhet i Atlanteren, mens de øvrige delene av raketten er «falske» og faller ukontrollert.

Luftforsvaret sitter klar ved selvdestruksjonsknappen dersom testen går fryktelig galt.

Ares-raketten har andre værkriterier enn romferja. En stor bekymring er såkalt triboelectrification som fører til oppbygning av statisk elektrisitet. Denne effekten ikke noe stort problem for romferja.

- Den største forskjellen er at vi ikke har analysene og dataene til å si at Ares I-X er immun mot disse effektene, sier væroffiser oberstløytnant Patrick Barrett til Spaceflightnow.com.

Dødsdømt prosjekt?
NASA hyller dagens oppskyting som «Den første flyvningen i en ny æra», men hele prosjektet kan være dødsdømt. Organisasjonen baserer sitt nye Constellation-program (CxP) på to raketter: Ares I og abeidshesten Ares V.

Prosjektet bytter på Apollo-tankegangen, hvor mannskapet sitter i en kapsel, Orion, på toppen av raketten. Prosjektet er imidlertid dyrere enn først antatt, og full av feil og mangler.

• Les også: Blir dette tidenes mest bortkasta fyrverkeri?

Augustine-kommisjonen, som har evaluert framtida til romprogrammet, har foreslått å skrape Ares I-fartøyet fullstendig, og bare satse på storebroren. Dermed kan dagens testoppskyting være for en rakett som aldri blir realisert.

• Les hele rapporten her.

Politisk pressmiddel
NASA mener imidlertid at de uansett vil få verdifull viten fra testoppskytinga, selv om prosjektet eventuelt blir lagt på is.

Avgjørelsen om romprogrammets framtid faller til syvende og sist på president Obama. Kilder i Det hvite hus frykter at testen, uansett utfall, kan brukes som politisk pressmiddel.

- Det er ingen tvil om at en fiasko vil bli brukt av kritikere for å vise at designet er feilslått. Men det motsatte er også sant. Dersom oppskytinga blir en suksess så vil det gi vann på mølla for dem som ikke vil se forandringer i Constellation, sier en anonym kilde til avisa Orlando Sentinel.