Hoffmaler Håkon Gullvåg får verbal rundjuling.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
CV Håkon Gullvåg
Gullvåg begynte på Kunstskolen i Trondheim som 17-åring, og har siden tidlig 80-tall hatt en sentral plass på den norske kunstscenen.
Har hatt stor suksess med sine portretter av kjente nordmenn som kong Harald, dronning Sonja, Arve Solstad, Lars Saabye Christensen og Leif Ove Andsnes.
Nylig ble boka «Speil for tidens ansikt» gitt ut i anledning Gullvågs 50-årsdag.
Har hatt stor suksess med sine portretter av kjente nordmenn som kong Harald, dronning Sonja, Arve Solstad, Lars Saabye Christensen og Leif Ove Andsnes.
Nylig ble boka «Speil for tidens ansikt» gitt ut i anledning Gullvågs 50-årsdag.
CV Stig Andersen
Studert kunsthistorie. Tidligere kunstkritiker og leder av utsmykkingsfondet, nå dokumentarfilmkonsulent i Norsk filminstitutt.
Ble særlig kjent gjennom media i 2006 i forbindelse med debatten om kunsten til Marianne Aulie da han gikk ut mot hennes kunst i Aftenposten.
I debatt på «Tabloid» på TV2 åpnet Aulie en sjampanjeflaske, og sprutet i ansiktet på Andersen.
Ble særlig kjent gjennom media i 2006 i forbindelse med debatten om kunsten til Marianne Aulie da han gikk ut mot hennes kunst i Aftenposten.
I debatt på «Tabloid» på TV2 åpnet Aulie en sjampanjeflaske, og sprutet i ansiktet på Andersen.
- Dette er litt vanskelig å kommentere. Det er ikke noen vanlig kritikk, det er et så personlig og nesten litt aggressivt følelsesmessig utbrudd, sier Håkon Gullvåg.
I en kronikk i Aftenposten i går under tittelen «Talentet som brast» går Stig Andersen i strupen på Gullvåg. Hovedpoenget til Andersen er at Gullvåg er bejublet i offentligheten tross manglende anerkjennelse i kunstmiljøet.
Tonen er krass, han skriver blant annet: «Gjennom effektfull fargepalett, besnærende penselføring og sterke kontraster med dramatisk bruk av lys og skygge ender han med å dyppe sine portrettobjekter i majones snarere enn å fordype seg i deres personlighet.»
Andersen mener Gullvåg er en lokal helt, at han bruker ukebladestetikk og karakteriserer portrettene av Kong Harald og Dronning Sonja som den «maleriske vansiringen av kongeparet».
Hatsk
Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle er redaktør for boka «Speil for tidens ansikt», gitt ut i anledning Gullvågs 50-årsdag. Han mener kronikken er hatsk.
- Den er nesten imponerende i sin djupe forakt for alle som har et litt annet syn enn Stig Andersen. Det er også imponerende hvordan han desavuerer med indignasjon alle som måtte mene at Gullvåg har noe for seg som kunstner, sier han og legger til:
- Det som slår meg er at mens det innenfor litteratur, teater og musikk er en raushet overfor andre uttrykksformer, er det innenfor billedkunst er veldig «enten er du med meg eller mot meg»-holdning. Det er noe smålig over det, og sånn sett er kronikken et skoleeksempel på en særegen tone innen kunstmiljøet.
Skuespiller Lise Fjeldstadsportrett er nevnt i kronikken. Hun synes kronikken er «merkelig aggresiv».
- Dette er en nedrig måte å angripe Gullvåg på, sier hun.
Håkon Gullvåg har vært i hardt vær tidligere. Hans utsmykkinger i Nidarosdomen utløste i 2005 i en debatt der malerkollega Håkon Bleken kritiserte valget av Gullvåg til oppdraget. Da gikk Stig Andersen ut og støttet Blekens kritikk.
Ingen vendetta
Andersen ga i fjor som dokumentarfilmkonsulent i NFI støtte til en dokumentarfilm om Bleken.
- Det er et lite miljø, og ting har en tendens til å henge sammen. Det har lenge vært et motsetningsforhold mellom Bleken og meg. Og Andersen var en ganske tydelig støttespiller for Bleken i debatten i 2005, sier Gullvåg.
Andersen sier han ikke fører noen vendetta mot Gullvåg, men at han reagerer på portrettene.
- Er ikke hovedhensikten at det skal likne på folk? Jeg synes hans kunstneriske visvas kommer i veien for den portretterte, sier Andersen, som mener Stanghelle bommer når han sier at kronikken er et eksempel på en særegen tone i kunstmiljøet.
- Tvert imot. Det er alt for lite spisset debatt i Norge, og denne kritikken har utelukkende med kunsten å gjøre.
I en kronikk i Aftenposten i går under tittelen «Talentet som brast» går Stig Andersen i strupen på Gullvåg. Hovedpoenget til Andersen er at Gullvåg er bejublet i offentligheten tross manglende anerkjennelse i kunstmiljøet.
Tonen er krass, han skriver blant annet: «Gjennom effektfull fargepalett, besnærende penselføring og sterke kontraster med dramatisk bruk av lys og skygge ender han med å dyppe sine portrettobjekter i majones snarere enn å fordype seg i deres personlighet.»
Andersen mener Gullvåg er en lokal helt, at han bruker ukebladestetikk og karakteriserer portrettene av Kong Harald og Dronning Sonja som den «maleriske vansiringen av kongeparet».
Hatsk
Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle er redaktør for boka «Speil for tidens ansikt», gitt ut i anledning Gullvågs 50-årsdag. Han mener kronikken er hatsk.
- Den er nesten imponerende i sin djupe forakt for alle som har et litt annet syn enn Stig Andersen. Det er også imponerende hvordan han desavuerer med indignasjon alle som måtte mene at Gullvåg har noe for seg som kunstner, sier han og legger til:
- Det som slår meg er at mens det innenfor litteratur, teater og musikk er en raushet overfor andre uttrykksformer, er det innenfor billedkunst er veldig «enten er du med meg eller mot meg»-holdning. Det er noe smålig over det, og sånn sett er kronikken et skoleeksempel på en særegen tone innen kunstmiljøet.
Skuespiller Lise Fjeldstadsportrett er nevnt i kronikken. Hun synes kronikken er «merkelig aggresiv».
- Dette er en nedrig måte å angripe Gullvåg på, sier hun.
Håkon Gullvåg har vært i hardt vær tidligere. Hans utsmykkinger i Nidarosdomen utløste i 2005 i en debatt der malerkollega Håkon Bleken kritiserte valget av Gullvåg til oppdraget. Da gikk Stig Andersen ut og støttet Blekens kritikk.
Ingen vendetta
Andersen ga i fjor som dokumentarfilmkonsulent i NFI støtte til en dokumentarfilm om Bleken.
- Det er et lite miljø, og ting har en tendens til å henge sammen. Det har lenge vært et motsetningsforhold mellom Bleken og meg. Og Andersen var en ganske tydelig støttespiller for Bleken i debatten i 2005, sier Gullvåg.
Andersen sier han ikke fører noen vendetta mot Gullvåg, men at han reagerer på portrettene.
- Er ikke hovedhensikten at det skal likne på folk? Jeg synes hans kunstneriske visvas kommer i veien for den portretterte, sier Andersen, som mener Stanghelle bommer når han sier at kronikken er et eksempel på en særegen tone i kunstmiljøet.
- Tvert imot. Det er alt for lite spisset debatt i Norge, og denne kritikken har utelukkende med kunsten å gjøre.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen