MEN LENGE FØR CAMILLA STOLTENBERG var påtenkt, herjet svineinfluensaen verden rundt, den har eksistert siden begynnelsen av 1900-tallet.

I 1918 forårsaket en variant av H1N1 en pandemi der anslagsvis 50 til 100 mill døde. Spanskesyken besto i det vesentligste av et fuglevirus, noe ekspertene frykter mer enn grisevirus fordi fuglevariantene er mer aggresive.

Et av de senere kjente utbruddet av svineinfluensa skjedde blant soldater på Fort Dix-basen i New Jersey i USA i 1976 , der et mislykket vaksinasjonsprogram opptar dagens vaksinekritikere. Bare én person døde av det som antakelig bare var et mildt utbrudd av svineinfluensa, mens langt flere av de 40 millionene som ble vaksinert ble syke, antakelig på grunn av forurensning av vaksinen. Siden den gang har vaksinasjonsteknologien blitt svært mye bedre.

MEN HVOR OPPSTO ÅRETS INFLUENSA? Den som kan svare på det spørsmålet står foran verdensberømmelse. WHO oppgir at virusets opphav fortsatt er ukjent.

Men vi vet en del. For eksempel at vi finner H1N1-viruset hos mennesker, fugl og griser.

- Det har skjedd en blanding av genmateriale fra ulike virusstammer, noe stammer fra mennesket, noe fra fugler og mesteparten fra gris. Fugler har smittet gris, som er en god mellomvert for viruset. Grisen kan smitte videre til mennesket og omvendt, sier Nordbø.

Virologene kaller dette for en reassortering, en større mutasjon. Under virusets vandring mellom dyrearter har det skjedd store utskiftninger av genbiter. Viruset har fått nye egenskaper når genmateriale fra menneskestammer og dyrestammer mikses. Det nye viruset som har oppstått har helt nye egenskaper som befolkningen ikke har beskyttelse mot. Det er denne blandingen som gjør viruset eksplosivt.

- Hvor skjer denne reassorteringen av viruset?

- Det er særlig når virus fra to forskjellige dyrearter infiserer samme individ at de store mutasjonene skjer, sier Nordbø.

DET ER BLITT HEVDET FLERE GANGER at årets svineinfluensa stammer fra virus hos gris i en stor svinebesetning i landsbyen La Gloria i Mexico.

Herfra fikk vi i april høre om «child zero», fireåringen Edgar Hernandez, som ble den første som fikk påvist den nye influensaen etter å ha blitt testet. Befolkningen i La Gloria hadde vært syke lenge før Edgar ble smittet, antakelig allerede fra høsten 2008. Rundt 60 prosent av befolkningen i landsbyen fikk influensaen og flere døde.

Man mente dette var influensaens episenter og at sykdommen kom fra grisene. En av verdens største svinekjøttprodusenter, Virginia-selskapet Smithfield Food, har produksjonsanlegg i landsbyen hvor de avler de opp en million griser i året. Lokale myndigheter i Mexico har spekulert i om utbruddet stammet fra gigantgården.

Smithfields rykte er da heller ikke noe å skryte av. For ti år siden fikk de en gigantbot i USA for miljøforurensning. Lokalbefolkningen i La Gloria har i årevis klaget på kjøttprodusentens dårlige avfallshåndtering og miljøforsøpling.

Men det er ikke lagt fram noe vitenskapelig dokumentasjon som bekrefter at det nye viruset oppsto i landsbyen, og heller ingenting som tyder på at den oppsto i denne svinebesetningen.

- Det var en påstand som kom fram tidlig. Så langt jeg kjenner til er det ikke kommet informasjon senere som kan bekrefte at det er tilfellet, tvert i mot er det indikasjoner på at dette viruset kan ha eksistert over lang tid, sier forsker Bjørn Lium ved Veterinærinstituttet.

- Dette er et blandingsvirus fra forskjellige kilder. Svineinfluensaen består av mange ulike viruskomponenter fra europeisk og amerikansk svin, fugl og mennesker. Dette har bygget seg opp over flere år og stadig nye kombinasjoner har utviklet seg, sier Bjørn Iversen i Folkehelsa til Dagbladet.

DET ER IKKE GRISEN SOM SMITTER mennesker, men mennesker som utgjør den største faren overfor gris, mener Veterinærinstiuttet.

- Foreløpig har vi ingen dokumentasjon i Norge på at gris smitter mennesker, men det er rapportert fra utlandet. Det er uansett smitte fra mennesker til mennesker som har betydning for pandemiens utbredelse, sier forsker Bjørn Lium.

Det er grisebøndene som har smittet norsk gris, ikke omvendt.

- I de fleste bestningene i Norge er det indikasjoner på at mennesker har smittet grisene, sier Lium.

DE ALLER FLESTE influensaepidemiene vi har opplevd de siste hundre årene har startet et eller annet sted i Øst-Asia og spredt seg videre derfra. Her er befolkningstettheten høy og i tillegg lever mange griser og fugler tett på menneskene.

Det er ikke  utenkelig at også H1N109 oppsto langt fra La Gloria i Mexico. Det er også sannsynlig at det oppsto for en tid tilbake.

Tidligere i år skrev New York Times om forskere som tror smitten har oppstått i Asia og er transportert til Amerika av mennesker, men de har ingen beviser for teorien.

En rapport publisert i Nature laget av Oxford-forskere tyder på at virusstammen har sirkulert blant griser, antakelig mellom flere kontinent, i flere år før det ble overført til mennesker.

- Man regner med at hovedreservoaret er villfugl og til dels kommersielt fjørkre i Asia der det er stor tetthet mellom fugler og mennesker. Her hvor smittepresset er størst er det størst sjanse for at dette skal oppstå, sier Nordbø.

- Helt spesielle forutsetninger må være til stede for at influensavirus hos svin eller fugl skal endre karakter og gi opphav til en ny influensaepidemi blant mennesker. Denne situasjonen oppstår helst når det over lang tid er tett kontakt mellom gris eller fugl og mennesker, skrev Veterinærinstituttets Arne Flåøyen i en kommentar hos Forskning.no tidligere i år.

I 80 ÅR HAR SVINEINFLUENSAEN herjet blant griser i Nord-Amerika. På 1990-tallet oppsto H1N1 her i nye varianter med gener både fra fugl, mennesker og klassisk H1N1 svineinfluensavirus.

I Europa har H1N1 med opphav fra fugl sirkulert i svinebesetninger siden tidlig på 1980-tallet, og denne influensatypen har mer eller mindre erstattet den klassiske H1N1 svineinfluensaen. Det viruset som nå sirkulerer har gener både fra svineinfluensaen som har sirkulert i Nord-Amerika og den som har sirkulert i Europa de senere årene. I tillegg har den altså gener fra influensa hos fugl og mennesker.

Den nye pandemien er derfor en annen infeksjon enn folk i de dyrefagligemiljøene til nå har kalt for svineinfluensa.

- For oss som jobber med dette er «svineinfluensa» en litt feilaktig betegnelse, vi bruker betegnelsen «infeksjon med pandemisk H1N1/09» på den nye influensaen for å ikke forveksle de influensavariantene som i mange år har forekommet hos gris i andre land, sier Lium.

SVINEINFLUENSA ER ALTSÅ GAMMELT NYTT, men det spesielle med årets svineinfluensa er at den gjør unge syke, mens eldre ser ut til å klare seg bedre.

- Det har tilsynelatende eksistert noen lignende varianter for en del år tilbake, de som er over 60 - 65 år kan være delvis beskyttet, sier Nordbø.

Statistikken tyder på at det stemmer, og forskning har også vist det samme.

SÆRLIG I NORGE har mange blitt syke. Vi har flere tilfeller enn sammenlignbare land, også land som man antar har like gode rapporteringsrutiner som oss.

- Ja, det er påfallende. Det kan tenkes at det skyldes ulikheter i diagnostikk og rapportering av slike tilfeller i andre land. Foreløpig er tallene for små til å konkludere med at det er en spesielt aggresiv variant som herjer i Norge, sier Nordbø.

I sommer gikk krisealarmen. Vi endte opp med en liten epidemi. Utbruddet var likevel spesielt, det skjedde en tid på året hvor vi vanligvis ikke har influensa, som smitter lettest når det er kaldt og tørt. Nå er det andre utbruddet her. Hvordan bølge 2 blir tør ikke ekspertene å spå noe om.

- Nei, det er helt umulig å si nå, sier Nordbø.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.