Denne filmen kunne vært solgt via H & M.
FILM: Det har lenge vært den gjengse mening at den konvensjonelle romantiske komedien er død.
At den har utspilt sin rolle, og blitt erstattet med såkalte bromance-filmer, der to menn spiller hovedrollen i stedet for en mann og en kvinne.
Slik sett fortjener «(500) days of summer» kudos. Filmen gjør sitt beste i å fornye en forslitt sjanger, og skaper en rekke fine øyeblikk. Men dessverre blir filmen også for fiks for sitt eget beste.
• Dagbladet.nos lesere gir filmen terningkast to. Hva synes du?
Smart
«Dette er ingen film med en lykkelig slutt», sier fortellerstemmen som åpner filmen. Vi møter Tom (Joseph Gordon-Levitt) og veit nærmest før filmen er begynt at vi skal følge ham gjennom forelskelse, brudd og kjærlighetssorg — eller hans 500 dager med Summer (Zooey Deschanel).
Filmen følger ingen typisk oppbygging. Den åpner med dag nummer 320, og hopper fram og tilbake, til dager med forføreriske øyeblikk, sjalusi og trøstende venner.
Grepet fungerer godt.Og «(500) days of summer» er smart satt sammen, båret framover av overbevisende skuespill.
Vinnende oppskrift
Samtidig føles filmen aldri riktig oppriktig. Den blir for kul for sitt eget beste, noe som gjør at man aldri riktig engasjerer seg i det som fortelles.
Kanskje er det fordi man har sett det bedre før, kanskje er det fordi filmen prøver seg på en tilsynelatende vinnende indiefilm-oppskrift, og sper på med krydder, uten å smake til underveis.
Påtatt hipt
Det blir for mye av det gode med ironiske referanser til både Bergman og Godard, og med både Belle & Sebastian og Pixies på soundtracket. Det blir litt for påtatt hipt, litt for flinkt, litt for uekte.
Litt som ei dame du i utgangspunktet syns er både søt og kul, men som du virkelig sliter å kommunisere med fordi hun ikke egentlig mener det hun sier, fordi hun sier det ene og alene for å fange din interesse.
• Se flere bilder og kast terning
At den har utspilt sin rolle, og blitt erstattet med såkalte bromance-filmer, der to menn spiller hovedrollen i stedet for en mann og en kvinne.
Slik sett fortjener «(500) days of summer» kudos. Filmen gjør sitt beste i å fornye en forslitt sjanger, og skaper en rekke fine øyeblikk. Men dessverre blir filmen også for fiks for sitt eget beste.
• Dagbladet.nos lesere gir filmen terningkast to. Hva synes du?
Smart
«Dette er ingen film med en lykkelig slutt», sier fortellerstemmen som åpner filmen. Vi møter Tom (Joseph Gordon-Levitt) og veit nærmest før filmen er begynt at vi skal følge ham gjennom forelskelse, brudd og kjærlighetssorg — eller hans 500 dager med Summer (Zooey Deschanel).
Filmen følger ingen typisk oppbygging. Den åpner med dag nummer 320, og hopper fram og tilbake, til dager med forføreriske øyeblikk, sjalusi og trøstende venner.
Grepet fungerer godt.Og «(500) days of summer» er smart satt sammen, båret framover av overbevisende skuespill.
Vinnende oppskrift
Samtidig føles filmen aldri riktig oppriktig. Den blir for kul for sitt eget beste, noe som gjør at man aldri riktig engasjerer seg i det som fortelles.
Kanskje er det fordi man har sett det bedre før, kanskje er det fordi filmen prøver seg på en tilsynelatende vinnende indiefilm-oppskrift, og sper på med krydder, uten å smake til underveis.
Påtatt hipt
Det blir for mye av det gode med ironiske referanser til både Bergman og Godard, og med både Belle & Sebastian og Pixies på soundtracket. Det blir litt for påtatt hipt, litt for flinkt, litt for uekte.
Litt som ei dame du i utgangspunktet syns er både søt og kul, men som du virkelig sliter å kommunisere med fordi hun ikke egentlig mener det hun sier, fordi hun sier det ene og alene for å fange din interesse.
• Se flere bilder og kast terning
