- I løpet av noen uker ble livet på Stortinget uutholdelig.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
LANG HISTORIE: Jens Stoltenberg takket Karita Bekkemellem for innsatsen under Arbeiderpartiets landsmøte i Folkets Hus i vår. Også Hill-Marta Solberg takket for seg. I dag slapp Bekkemellem sin selvbiografi, med kraftig kritikk av Stoltenberg og partiet. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet
Karita Bekkemellem (44)
• Født 15. januar 1965 i Lillehammer
• Startet sin politiske karriere i Møre og Romsdal AUF der hun var fylkessekretær og leder 1987-1988.
• Hun var kommunestyremedlem i Molde 1987-89.*Stortingsrepresentant 1989 til hun gikk ut av politikken etter stortingsvalget i 2009.
• Barne- og familieminister i Stoltenberg 1-regjeringen 2000-2001. Barne- og likestillingsminister i Stoltenberg 2-regjeringen fra 17. oktober 2005 til 18. oktober 2007, da hun måtte gå av mot sin egen vilje.
(NTB)
• Startet sin politiske karriere i Møre og Romsdal AUF der hun var fylkessekretær og leder 1987-1988.
• Hun var kommunestyremedlem i Molde 1987-89.*Stortingsrepresentant 1989 til hun gikk ut av politikken etter stortingsvalget i 2009.
• Barne- og familieminister i Stoltenberg 1-regjeringen 2000-2001. Barne- og likestillingsminister i Stoltenberg 2-regjeringen fra 17. oktober 2005 til 18. oktober 2007, da hun måtte gå av mot sin egen vilje.
(NTB)
UTSATT: Som ung stortingsrepresentant følte Karita Bekkemellem seg så mobbet av kollegaer på Stortinget, at hun prøvde å unnga stortingsrestauranten. FOTO: Jacques Hvistendahl/Dagbladet
Se større kart Stortinget
(Dagbladet): I sin nye selvbiografi, Mitt røde hjerte, forteller Karita Bekkemellem om livet sitt, og tida i Arbeiderpartiet.
I tillegg til krass kritikk av statsminister Jens Stoltenbergs lederstil, og historier om blant annet sin alkoholiserte far, tar hun et kraftig oppgjør med deler av miljøet i Arbeiderpartiet.
I den første av hennes fem perioder på Stortinget, etter at hun kontroversielt ble invalgt som 24-åring i 1989, var det ikke langt fra lett å komme til Oslo.
Spesielt de mer etablerte kvinnene i partiet, ga henne et brutalt møte med det hun beskriver som et kynisk arbeidsmiljø der kollegaer er like mye konkurrenter som venner, og maktspillet er utbredt.
Motarbeidet
- I løpet av noen uker ble livet på Stortinget uutholdelig. Jeg orket ikke å være på jobben og ønsket mest av alt at jeg skulle bli syk, slik at jeg hadde gyldig fravær, skriver hun om de første åra på Stortinget. Hun er takknemmelig for at kontoret ligger i et av Stortingets sidebygg, slik at hun slapp å møte «plageåndene» i stortingskantina.
På møtefrie dager dro hun nesten alltid hjem til Molde. Noe som heller ikke ble tatt godt opp.
«Jeg fikk høre at en nær kvinnelig kollega i min egen stortingsgruppe noterte seg det når jeg var ute av huset; en intern monitor viste hvem som var i huset til enhver tid, og derfor var det lett å følge med. Hun ville dokumentere at jeg ikke gjorde jobben min. Istedet for å hjelpe meg, bidra til at jeg skulle kunne gjøre den jobben jeg var valgt for å gjøre, var det åpenbart viktigere for henne at jeg skulle mislykkes.»
Bekkemellem sier hun har sett den samme innstillingen overfor andre seinere.
Overdose
Da det sto på som verst, prøvde hun å ta sitt eget liv. Hun hadde fått alvorlige trusler som følge av en konflikt om pensjonspolitikk, i tillegg kom det mer hets fra andre arbeiderpartifolk.
- Voksne partifeller brukte tukt mot meg på en fryktelig måte, skriver hun.
Sammen med en vanskelig tid som ung og fersk stortingsrepresentant, ble det for mye for henne.
«På et tidspunkt i livet mitt opplevde jeg at alt ble for tungt - jeg følge meg alene, kjente meg mislykket. Jeg hadde ikke noe livsglede igjen. Jeg kom til å tenke på medikamentene jeg hadde fått av legen, de tablettene jeg fikk fordi legen mente jeg var deprimert, de som var så feil for meg, og som jeg ikke tålte. Jeg hadde tatt vare på dem.»
Lærte av det
Hun tok pillene, men våknet opp på sykehuset. Samboeren hennes hadde funnet henne på baderommet og sendte henne med ambulanse på sykehus. Der måtte de bryte opp munnen hennes og pumpe henne.
- Det å ha vært så nær å ta mitt eget liv, har gitt meg mange tanker om hvor skjør tilværelsen vår faktisk er. Hvor lite som skal til for å gjøre en forskjell i noen avgjørende øyeblikk, skriver hun videre.
I hennes andre periode, forteller hun at hun i mye større grad fant seg til rette i miljøet, men hun sier også at andre har opplevd mye av det samme.
- Jeg har også seinere sett hvordan unge, dyktige kvinnelige representanter har blitt møtt med de sterkt negative hersketeknikkene, skriver hun.
Jens er taus
Statsminister Jens Stoltenberg vil ikke la seg intervjue om boka til den tidligere kollegaen.
- Karita har gitt meg boken og jeg kommer til å lese den. Jeg vil ikke delta i noen debatt om interne prosesser i Ap eller regjeringen, men jeg har lyst til å si at Karita har gitt mye til norsk politikk og jeg ønsker henne alt godt, sier Jens Stoltenberg til Dagbladet via sin statssekretær Mina Gerhardsen.
I tillegg til krass kritikk av statsminister Jens Stoltenbergs lederstil, og historier om blant annet sin alkoholiserte far, tar hun et kraftig oppgjør med deler av miljøet i Arbeiderpartiet.
I den første av hennes fem perioder på Stortinget, etter at hun kontroversielt ble invalgt som 24-åring i 1989, var det ikke langt fra lett å komme til Oslo.
Spesielt de mer etablerte kvinnene i partiet, ga henne et brutalt møte med det hun beskriver som et kynisk arbeidsmiljø der kollegaer er like mye konkurrenter som venner, og maktspillet er utbredt.
Motarbeidet
- I løpet av noen uker ble livet på Stortinget uutholdelig. Jeg orket ikke å være på jobben og ønsket mest av alt at jeg skulle bli syk, slik at jeg hadde gyldig fravær, skriver hun om de første åra på Stortinget. Hun er takknemmelig for at kontoret ligger i et av Stortingets sidebygg, slik at hun slapp å møte «plageåndene» i stortingskantina.
På møtefrie dager dro hun nesten alltid hjem til Molde. Noe som heller ikke ble tatt godt opp.
«Jeg fikk høre at en nær kvinnelig kollega i min egen stortingsgruppe noterte seg det når jeg var ute av huset; en intern monitor viste hvem som var i huset til enhver tid, og derfor var det lett å følge med. Hun ville dokumentere at jeg ikke gjorde jobben min. Istedet for å hjelpe meg, bidra til at jeg skulle kunne gjøre den jobben jeg var valgt for å gjøre, var det åpenbart viktigere for henne at jeg skulle mislykkes.»
Bekkemellem sier hun har sett den samme innstillingen overfor andre seinere.
Overdose
Da det sto på som verst, prøvde hun å ta sitt eget liv. Hun hadde fått alvorlige trusler som følge av en konflikt om pensjonspolitikk, i tillegg kom det mer hets fra andre arbeiderpartifolk.
- Voksne partifeller brukte tukt mot meg på en fryktelig måte, skriver hun.
Sammen med en vanskelig tid som ung og fersk stortingsrepresentant, ble det for mye for henne.
«På et tidspunkt i livet mitt opplevde jeg at alt ble for tungt - jeg følge meg alene, kjente meg mislykket. Jeg hadde ikke noe livsglede igjen. Jeg kom til å tenke på medikamentene jeg hadde fått av legen, de tablettene jeg fikk fordi legen mente jeg var deprimert, de som var så feil for meg, og som jeg ikke tålte. Jeg hadde tatt vare på dem.»
Lærte av det
Hun tok pillene, men våknet opp på sykehuset. Samboeren hennes hadde funnet henne på baderommet og sendte henne med ambulanse på sykehus. Der måtte de bryte opp munnen hennes og pumpe henne.
- Det å ha vært så nær å ta mitt eget liv, har gitt meg mange tanker om hvor skjør tilværelsen vår faktisk er. Hvor lite som skal til for å gjøre en forskjell i noen avgjørende øyeblikk, skriver hun videre.
I hennes andre periode, forteller hun at hun i mye større grad fant seg til rette i miljøet, men hun sier også at andre har opplevd mye av det samme.
- Jeg har også seinere sett hvordan unge, dyktige kvinnelige representanter har blitt møtt med de sterkt negative hersketeknikkene, skriver hun.
Jens er taus
Statsminister Jens Stoltenberg vil ikke la seg intervjue om boka til den tidligere kollegaen.
- Karita har gitt meg boken og jeg kommer til å lese den. Jeg vil ikke delta i noen debatt om interne prosesser i Ap eller regjeringen, men jeg har lyst til å si at Karita har gitt mye til norsk politikk og jeg ønsker henne alt godt, sier Jens Stoltenberg til Dagbladet via sin statssekretær Mina Gerhardsen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen