- Selv om tallene for hva som trengs er usikre, er det første gang vi har fått tall på bordet fra EU, og vedtak om at de vil være med på å betale, sier Solheim til NTB.

Han roser det svenske EU-formannskapet for å ha fått en tekst ut av vanskelige forhandlinger.

- Jeg ser dette som et positivt skritt, klart i riktig retning. Det gjør det lettere å få amerikanerne på banen, sier han.

At EU unnlater å si noe om hvor mye Unionen vil bidra med innenfor den rammen som tegnes opp, har Solheim forståelse for.

- Det er alltid ønskelig at folk legger mer penger på bordet. Men at EU ikke vil være helt presise når de går inn inn i en forhandlingssituasjon, er forståelig, sier han.

Mens EU-toppene satt i intense forhandlinger i Brussel, deltok Solheim på et miljøvernministermøte i Barcelona.

- Den aller vanskeligste utfordringen for København-møtet slik det avtegner seg nå, er forholdet mellom USAs forpliktelser og hva Kina og India kan levere, konstaterer Solheim.

USA står hardt på at de juridiske forpliktelsene landet eventuelt går inn på, må være like for store u-land som India og Kina. Disse landene krever derimot større fleksibilitet, og begrunner det med at det er historiske utslipp fra land som USA som først og fremst har skapt problemene.

- Det er en erkjennelse av at dette er de mest kompliserte forhandlingene man noen gang har stått overfor. Det er positivt at ingen forsøker å spolere dem, men samtidig er det veldig mange forskjellige ståsteder, sier Solheim.

(NTB)