Til nå har verdens oppmerksomhet vært mest rettet mot temperaturøkninger og klimaendringer på land, men det blir stadig tydeligere at det skjer dramatiske ting i havet nå.


- pH-verdien faller raskt
- pH-verdien i verdenshavene faller raskt, på en måte verden ikke har sett på 20 millioner år, sa klimaforsker Helge Drange ved Bjerknes senter for klimaforskning, på et seminar i Oslo i går.

Klimaforskere er sikre på at både temperaturer og CO2-konsentrasjoner har økt jevnt og trutt siden den industrielle revolusjon og at dette vil øke om vi fortsetter å hogge regnskog og brenne fossilt brennstoff.

Til nå er rundt halvparten av alle menneskeskapte CO2-utslipp blitt løst opp i vann. Men CO2-opptaket koster havet dyrt. Når CO2 reagerer med vann, dannes syre, og mengden kalk avtar. Blir havene sure nok, kan skalldyr gå i oppløsning og forsvinne. Det vil ramme vår tilgang på mat.


Norske farvann rammes hardt
I motsetning til de fleste andre klimaendringer, vil denne gå hardest utover de nordlige områdene. Forsuringen av Barentshavet og Norske- og Grønlandshavet er markant høyere enn for bare noen få tiår siden, viser målinger gjort av forskere ved Bjerknessenteret.

- Endringen tilsvarer 10 — 20 prosent av naturlige verdier. Utslippene av CO2 øker og øker og innholdet i havene vil stige. Fortsetter dette, vil flere norske havområder være undermettet på kalk innen hundre år, med uante konsekvenser for økologien, sier klimaforsker Are Olsen.


Nemo finner ikke far
Konsekvensene for dyrelivet viser seg allerede. Forskere ser skader på både fiskemat og menneskemat. På skallet til den lille vingesneglen, på plankton, kråkeboller, hummer, østers og blåskjell. Forskerne frykter nå at norske kaldtvannskoraller skal korrodere og forsvinne.

Ved den italienske øya Ischia har biologer sett eksempler på hvordan det kan gå om havene blir sure nok. Her strømmer nesten ren CO2 ut fra vulkanske sprekker. Sjøpølser og rur forsvinner, og klovnefisk klarer ikke å kjenne igjen foreldrene og gyteplassen sin, fordi de mister luktesansen.


Kan for lite
- Vi trenger å finne ut om dette vil skje også med vår fisk. Foreløpig vet vi for lite, sier havforsker Knut Yngve Børsheim ved Havforskningsinstituttet.

Havforsuringen kan vare i titusener av år, før den stabiliseres igjen. Havforskerne mener at problemet ikke har fått nok oppmerksomhet i Norge.

Miljøvernminister Erik Solheim sier til Dagbladet at mer forskning på dette feltet skal prioriteres.

- Dette er ett av de største temaene vi står overfor når det gjelder global oppvarming, og vi må få mer kunnskap, sier han.