RETRO: La oss først slå én ting fast: De femten Michael Jackson-sporene på samleplata/soundtracket «This Is It» er i utgangspunktet glimrende.

Brorparten, som «Wanna Be Startin' Somethin'», «Billie Jean» og «Beat It», er evige hits som sannsynligvis aldri vil gå av dansegulvmoten.

Resten, som «Earth Song» og den nedstrippede farvellåta «This Is It», er riktignok pompøs blodfansmat, men isolert sett er det likevel ikke noe i veien med musikken på «This Is It».

Merverdi?
Men når det kommer til denne type plateutgivelse, som jo kan oppfattes som en minneutgivelse fra en artist som allerede har ti samleplater til salgs på Platekompaniet, gir man ikke terningkast på grunnlag av låter man allerede har hørt tusen ganger før. Man gir terningkast på bakgrunn av merverdien, ekstraopplevelsen, eksklusiviteten i pakka.

Og her er det ikke mye å tisse i buksa for.

I lys av Jacksons førti år lange hitproduksjon suger låtutvalget lut.

Vi får «Jam», men ikke «Rock With You», «Earth Song», men ikke «P.Y.T».

Sammenrasket
Greit, plata er «soundtracket» til «This Is It»-filmen og noenlunde låst til opptakene man hadde på tape, men hvorfor i huleste skal man kjøpe denne mer eller mindre sammenraskede femtensporsplata, når man kan få den glimrende «The Essential Michael Jackson», med sine 38 velvalgte spor, til 30 kroner mindre i butikken?

Bookleten, de tidligere uutgitte konsertbildene, er svaret. Men 36 sider statisk konsertposering er i bunn og grunn like kjedelig å kikke på som bilder av andres babyer.

Michael Jackson ser ikke frisk ut, han ser ut som en voksdokke med aluminiumsfolieklær. Og nei, det hjelper ikke at han druknes i rødt neonlys.

Beholdning: en «Beat It»-demo
Den eneste grunnen til at pakka klarer å kare seg opp på en toer på terningen, er demoversjonen av «Beat It», der vi utelukkende hører vokalen i låten. Den er nydelig, og gir oss et innblikk i Jacksons låtskriverkunst og arbeidsmetode som faktisk er både eksklusiv og informerende. Den gir oss noe nytt.

Dessverre er dette unntaket som bekrefter regelen. Det er sannsynlig at planen var at plata skulle bli solgt på konsertarenaen under avskjedsturneen, at det var meningen at fansen skulle kjøpe skiva for å kunne resirkulere sin egen konsertopplevelse.

Men nå, som enkeltstående plateprodukt fem måneder etter artistens død, føles utgivelsen mer som en spyttklyse på Michael Jacksons grav.