Tekstforfatteren til Silje Nergaard får albumhjelp av The Bands Garth Hudson og norsk stjernelag.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«Jeffrey & The Free Radikals»
- Artist: Jeffrey & The Free Radikals»
- Plateselskap: Headwind/Slagerfabrikken/ Universal
LEGENDE: The Bands Garth Hudson.
ALBUM: Etter 24 år i Norge, som medlem av bluegrassbandet Gone At Last og som tekstforfatter for blant andre Silje Nergaard, Jonas Fjeld og Dance With A Stranger, har amerikaneren Jeff Wasserman mange venner. Det er derfor The Free Radikals teller hele 21 «medlemmer» — riktignok med en kjerne på fem-seks.
Nylig turnerte han med de mest prominente av dem, The Bands Garth Hudson og Knut Reiersrud.
Og det var samme Reiersrud som for tre år siden insisterte på at Wasserman måtte komme seg i studio for å lage en soloplate. Og — han tilbød seg å produsere sammen med Jeff.
Reiersruds gitarklo høres i det bluesorienterte åpningssporet «The Place God Never Wanted» og Band-inspirerte «All Hell Broke Loose in Heaven» (med Reiersrud på «Robbie»-gitar), mens det øvrige materialet er mer americana-orientert — med islett av folk, irsk, ragtime og rock.
Med folk som Rune Arnesen på trommer, David Wallumrød og Hudson på tangenter (og saksofon), Cindy Cashdollars dobro og lap steel og felespillet til bl.a. Secret Gardens Fionnuala Sherry, er grunnlaget lagt for en svært velspilt og —arrangert plate, med gode tekster signert Wasserman sjøl.
Perlene er to duetter med Nikki Matheson, «Every Reason Why» og et innlegg i distriktspolitikken, «Trains Don't Stop Here Anymore», samt «Just Another Song».
Wasserman synger her med en sår, nærmest innbitt innlevelse, mens «Maybe Someday» krydres med stemmene til Martin Hagfors og Øyvind «Elg» Elgenes.
Nylig turnerte han med de mest prominente av dem, The Bands Garth Hudson og Knut Reiersrud.
Og det var samme Reiersrud som for tre år siden insisterte på at Wasserman måtte komme seg i studio for å lage en soloplate. Og — han tilbød seg å produsere sammen med Jeff.
Reiersruds gitarklo høres i det bluesorienterte åpningssporet «The Place God Never Wanted» og Band-inspirerte «All Hell Broke Loose in Heaven» (med Reiersrud på «Robbie»-gitar), mens det øvrige materialet er mer americana-orientert — med islett av folk, irsk, ragtime og rock.
Med folk som Rune Arnesen på trommer, David Wallumrød og Hudson på tangenter (og saksofon), Cindy Cashdollars dobro og lap steel og felespillet til bl.a. Secret Gardens Fionnuala Sherry, er grunnlaget lagt for en svært velspilt og —arrangert plate, med gode tekster signert Wasserman sjøl.
Perlene er to duetter med Nikki Matheson, «Every Reason Why» og et innlegg i distriktspolitikken, «Trains Don't Stop Here Anymore», samt «Just Another Song».
Wasserman synger her med en sår, nærmest innbitt innlevelse, mens «Maybe Someday» krydres med stemmene til Martin Hagfors og Øyvind «Elg» Elgenes.













Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen