«Melodiene kunne oppstått på en hvilken som helst Strokes-øving, men er her med trommemaskiner og åttitallssynth.»

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
4

«Phrazes For The Young»

  • Artist: Julian Casablancas
  • Plateselskap: Rough Trade/Sony Music
 
ALBUM: «Timing is everything», insisterer Julian Casablancas på sin nye plate. Det er noe han vet alt om.

Med New York-bandet The Strokes sto Casablancas i spissen for revitaliseringen av rocken på starten av 00-tallet. I dag må vi fortsatt kunne si at debuten «Is This It» var meget bra, men at timingen nok var enda bedre.

Noe som gjenspeiles i Strokes' kamp for å komme seg videre. På ujevne «Room On Fire» (2003) og «First Impressions of Earth»(2006) var ikke de typiske Strokes-låtene like gode som før, mens forsøkene på nytenkning føltes halvhjertede.

Og hele tiden i front; vokalist Julian Casablancas' dovne oppsyn, hårfint balanserende mellom kulhet og irriterende likegyldighet.

Trengte han frihet?
Men det lønner seg ikke å være for kul for lenge. Det har vært lett å tenke at han kunne trenge en oppstrammer, snørrvalpen.

Eller var det kanskje frihet til å leke med «egne greier» han trengte?

For på solodebuten «Phrazes For The Young» finner vi jaggu spor av en ny entusiasme. Han synger riktignok fortsatt like nonsjalant om sine «små» problemer: «Somewhere along the way my hopefulness turned to sadness/ Somewhere along the way my sadness turned to bitterness».

Men glimtet i øyet er tilbake. De lett gjenkjennelige melodiene kunne oppstått på en hvilken som helst Strokes-øving, men er her bakket av trommemaskiner og åttitallssynth.

Ikke revolusjonerende, men det tilfører absolutt noe nytt.

Pet Shop Strokes
«11th Dimension» låter som et imaginært Pet Shop Strokes. «Left & Right in the Dark» lurer nye sider ut av Casablancas' stemme, liksom noe europeisk og sofistikert, à la Phoenix.

Soulsporet «4 Chords Of The Apocalypse» må også trekkes fram. Trommemaskinløkkene er derimot malplasserte på den unødvendige countryflippen «Ludlow St.». Og ærlig talt, Julian, med hvilken rett klager du over «yuppies invading on Ludlow Street»?

Tross enkelte umotiverte øyeblikk, framstår 31 år gamle Casablancas overraskende glødende her, men samtidig mer moden og tenksom.

Det virker faktisk som om han har lyst til å lage musikk igjen. Et godt utgangspunkt for et nytt tiår med Casablancas & co, altså.